På Averøy er vi i en fase der vi skal redusere hjortestammen betraktelig. Det er tildelt svært mye over vanlig kvote. Det blir nå skutt ut fryktelig mange eldre koller og større bukker. Dette er fullt mulig, da det ofte blir brukt termiske sikter. Mange betaler mye for jakta, og mange hater hjort. Begge disse kategorier vil nyte godt av å kunne jakte døgnet rundt uansett vær og føre på innmark. Det er faktisk vald som skyter 70 hjort bare på innmark og nesten ikke jakter i skogen. Kan det kalles jakt? Det minner snarere om slakt i mine øyne. En trenger snart ikke å ta ut ferie for å jakte slik som før, for nå kan en skyte uansett værforhold og tid på døgnet.
Sier loven noe om unødig forstyrrelser av viltet? Dyrene får ikke et pusterom verken på kveld eller natt, når det kan jaktes uten måneskinn på alle dager i uka, fra jaktstart til jul. Sier loven noe om tilstrekkelig skytelys for å jakte? Er dette noe som skal endres i loven eller? De som har vært avhengige av måneskinn for å jakte, har da strevet lenge nok opp gjennom årene for å få lov til å beholde denne muligheten. Dette er akkurat på grunn av « tilstrekkelig» skytelys. Hva skjer med lisensjakt? Kan det åtes og skytes med termisk nå framover?
I sammenslåtte vald/ storvald blir dyra skutt der de samles mest, uansett vær og forhold ellers. Det får konsekvenser for valdene i randsonene. De produktive dyra som normalt trekker ut etter brunsten er kanskje skutt ut, slik at noen vald ikke har hjort.
«Dette er fullt mulig, da det ofte blir brukt termiske sikter. Det er faktisk vald som skyter 70 hjort bare på innmark og nesten ikke jakter i skogen. Kan det kalles jakt? Det minner snarere om slakt i mine øyne.»
Jeg er ikke sikker på at utviklingen er bra for den kommende generasjon jegere og grunneiere. Ungdom lærer ikke å oppføre seg på jakt, og kanskje grunneierne ikke får solgt jakta, da det stort sett er skrapdyr igjen. Nå dreier det seg mest om å finne dyr på innmark og trykke av. Er dette måten å lære opp nye jegere på? Med kanskje 16 ganger og mer forstørrelse på slike sikter, er det ikke problemer å være selektiv i valg av bytte.
Jeg håper mengden krypskyting ikke vokser, da dette må være eminent redskap sammen med lyddemper. Jeg har hørt om mange som tidligere har vært plaget med ulovlig jakt også på våre kanter. Vanlige jegere er ikke ute om natta når det ikke er måne, og det er regn og uvær. Det er en ideell periode for krypskyttere. Hadde slikt utstyr vært ulovlig, hadde det kanskje vært mer preventivt?
Jeg håper at jeger- og fiskerforeningene klarer å påvirke til et forbud mot termiske sikter i vanlig jakt. Jeg mener disse siktene kan være tillatt i ettersøk hvis en melder fra om det slik som i dag, og likeledes hvis det gjelder å utrydde uønskede arter som villsvin.
Hvis vi sammenligner med skarvejakt på kysten, er denne jakta vel regulert. Det vil si at en ikke kan bruke motorbåt til å kjøre etter skarven for å skyte, for at fuglen skal ha en sjanse til å slippe unna jegeren. Hva med termiske sikter? Gir de viltet en tilsvarende sjanse? Jeg bare spør.
Bladet Jeger bør kanskje være kritisk til folk som går imot jegerstanden i Norge, ved å slippe til meninger fra for eksempel Våpenrådet i dette tilfellet. Våpenrådet påstår også at NJFF tidvis er mer på parti med myndighetene enn jegerne i mange saker. Jeg tror at NJFF er en organisasjon som prøver å ivareta arven vi har i form av jaktinteresser og medlemmer med slike interesser som de favner. Ved å desimere bestanden til et forvaltningsmessig riktig nivå på en rett måte, vil en likevel hjelpe bønder og vilthatere. Dette er vel bedre, enn å ødelegge en hel stamme for lang tid med å tillate slike hjelpemidler.
Det er i disse tider stort fokus på verdien av viltet. Da må det i alle fall tas forsvarlig vare på, slik at våre etterkommere også er i stand til å drive forsvarlig og god jakt. De gode opplevelsene og rekreasjonen med jakt må ivaretas og læres bort til kommende generasjoner. Gode jegerne som har jaktet i noen år, er ofte de første til å snakke korrekt forvaltning og ellers ta vare på viltet. Det er for å høste av det naturen gir, og ikke ødelegge for jegere nå og i all ettertid. Jeg har selv hatt jakt som lidenskap i vel 50 år, og ser med gru framover hvis dette skal være et ledd i framtidens forvaltning.
Egil Hestvik, jegerprøveinstruktør
