Termiske, optiske hjelpemidler har vært med oss på jakt i Norge en god del år allerede. Selv var jeg blant dem som omfavnet den termiske håndkikkerten ganske tidlig.
BØRIFLA: Med tung rifle for stasjonær jakt og et godt termisk sikte, kan en øvet jeger levere prikkskyting på normale skuddavstander. Man har betraktelig bedre kontroll enn under tradisjonell måneskinnsjakt mener artikkelforfatteren.
Lesetid: 8 minutter
Her kunne jeg se ting som jegere aldri har sett før, altså i situasjoner hvor det naturlige, menneskelige synet kommer til kort. Oppdagelsene var mange og nytteverdien stor. Hvor mye kjekkere er det ikke å jakte når du har observert dyr i terrenget?
Å jakte i et dataspill
Lenge var jeg skeptisk til å ta den termiske teknologien videre enn som håndkikkert eller observasjonskikkert. I mange år hadde jeg teknikken kun hengende rundt halsen og anså det som uaktuelt – og å trå over en grense – dersom jeg også skulle skyte med termisk siktemiddel.
Å bruke den på jaktriflen ville innebære å sende et dødelig skudd ut i svarteste natten basert på et elektronisk og ganske unaturlig utseende bilde. Som å skyte i et liv i et dataspill, bare at her var det kjøtt og blod det var snakk om. Hva om jeg mistolket det data-konstruerte bildet kikkerten ga meg? Slik tenkte jeg. Tankene var basert på at jeg ikke hadde prøvd selv.
Erfaringene skulle bli annerledes. Etter at rettsvesenet avgjorde at termisk var – enn så lenge – tillatt på jakt i Norge, tenkte jeg at nå var det på tide å prøve. Som forbrukerjournalist var det nå høyaktuelt å teste termiske riflekikkerter og som jeger opererer jeg midt i hjorte-Norge i et terreng hvor hjorten i liten grad har viser seg når det er skytelys.
ROLIG HJORT: Drar man på med digital forstørrelse blir bildet i alle termiske sikter litt ulne. Denne hjorten står 150 meter unna jegeren og har stått på omtrent samme flekken i to timer.
Roen senket seg
Magasinet JEGER hadde fått tilsendt et Pulsar-sikte fra importøren Teno Astro AS og jeg monterte det på børiflen min som er en 8-kilos sak med tofot-feste helt fremst på framskjeftet.
Sittende eller liggende med anlegg vet jeg at jeg skyter 20-kroninger på 100 meter med den riflen. Når det gjaldt selve riflen lå det altså til rette for trygg jakt, men kunne jeg virkelig stole på det elektroniske siktet? Kunne det skje at jeg ville forveksle naboens ku med hjorten jeg skulle felle? Hva med mennesker på tur i mørket? Det skjer jo knapt her i skogene men likevel; det er ikke så veldig mange år siden en revejeger i Nord-Norge skjøt jaktkompisen med termisk.
Vel på plass i skyteskåret ved bøen slår realiteten meg ganske snart: Rakkern, jeg har jo hele natten på meg. og faktisk neste natt, og den etter det igjen. Jo mørkere, desto bedre – da kommer jo flere dyr ut på bøen. Jeg kjenner en ro bre seg i kroppen som jeg ikke har kjent på jakt før: Her trenger jeg jo faktisk ikke skyte – fordi jeg har så god tid. Jeg skjønner at sjansene kommer igjen betraktelig hyppigere enn før nå når jeg har hele døgnet til jaktrådighet.
Jeg observerer hjortene en stund, synes det er fint å sitte og se på at de beiter i mørket. Kolle, kalv, ungdyr og stor bukk den første kvelden. Følelsen av å kunne velge og vrake gjør meg lysten på velge riktig dyr. Vissheten om nye sjanser gjør det mye mindre fristende å skyte den flotte bukken. En ulmende følelse meg at det kanskje ikke hadde vært like stas å felle 14-taggeren med termisk. Følelsen sier meg at å felle et flott trofédyr er noe jeg bør fortjene og det skal henge høyt – et resultat av både grundig jaktinnsats og riktig forvaltning over lang tid.
Jeg skjønner at det jeg skal drive med nå først og fremst er å la være å skyte og heller bruke tiden på å la et ungdyr eller skrapdyr dukke opp og stille seg for et sikkert skudd. Og det kjennes faktisk motiverende. Her kan jeg gjøre en god gjerning for bestanden på en mer kontrollert måte enn før.
GEVIR: Noe av det termisk optikk er dårligst til er å bedømme gevir. Noen ganger synes de nesten ikke og som oftest er de større enn de ser ut i siktet.
Fatal feilslutning er jegerens egen feil
Plutselig kommer et lite dyr inn fra venstre. Reven. Eller... kan det, kan det være katten til svigermor? Nei, selv på 150 meter ser jeg at det må være rev, men jeg bestemmer meg der og da for at jeg ikke vil skyte rev før jeg har sett hvordan katten ser ut i dette siktet.
Opplevelsen gir meg erkjennelsen av at jeg bør ta meg tid til den lærekurven som trengs, selv om man får servert mange detaljer i et godt termisk sikte. Poenget er at de detaljene du får ikke er de samme detaljene som øyet er vant til å tolke. Her er det varmestrålingen som synes og revens buskete hale som kan se tykk ut i dagslys blir mer ubestemmelig i det termiske bildet. Det samme gjelder hjortens gevir, de avgir så lite varme at de noen ganger er nær usynlig.
Det neste som skjer er at naboens kyr kommer tuslende fra utmarksbeitet og inn på bøen. Du verden. De ser jo ut som kyr – ikke hjort. Termiske kyr og termisk hjort. Termisk rev, nå mangler bare katten.
Reven jager mus og de små gnagerne piler rundt i det halvhøye gresset som lysende prikker. Følelsen av trygghet og kontroll er stor. Jeg skjønner på et dypere plan at de jegerne som har skutt sau, hest eller jaktkompis, de har vært offer for en psykologisk feilslutning, ikke at mennesket eller sauen faktisk og reelt har sett ut som hjort i siktet.
Det finnes helt klart gode termiske kikkertsikter til under 20.000 kroner, og det er vanskelig å gjøre et dårlig kjøp. Det skiller nemlig ikke mye på den opplevde bildekvaliteten mellom sikter med omtrent samme spesifikasjoner.
Bli kjent med naturen på nytt
De siste årene har jeg felt en del hjorter med termisk sikte. Både på helt åpen bø og på utmarksbeite med litt mer hindringer som kvist og høye strå. Opplevelsen er at jeg også ser disse detaljene bra.
Likevel har jeg vært nøye med å rydde skytesektorer i dagslys. All trygg jakt handler om ro og planlegging. Termisk utstyr gir en ny dimensjon av ro. Roen er at det handler om deg og natten. Hele natten om du vil. For dyrene kommer.
Resultatet er for meg tryggere jakt: Helt rolige dyr, et hav av tid, mange muligheter til å vente på at det rette dyret stiller seg med bredsiden til. Sikte og la skuddet gå med hvilepuls.
Samtlige skudd har sittet nøyaktig der jeg siktet, med klart bedre presisjon enn jeg for min del fikk til i skumring. Pulsen har vært lavere fordi jeg ikke har hatt klokken å kjempe mot. Stresset med at hjorten kommer akkurat de siste minuttene det er skytelys er borte.
Når jeg påstår at jakt med termisk sikte kan gi tryggere jakt ligger det selvsagt en del forutsetninger til grunn: Først og fremst at du åpner seg for den roen som de flere skuddmulighetene gir. Altså at du ikke blir «overivrig» og skyter det første og beste.
Dernest er det en forutsetning å droppe de billige, termiske kikkertsiktene. De gir ikke gode nok bilder til å skyte hjort på 100 meter og langt mindre til å skille mellom katt og rev på 150 meter. Endelig må du bruke tid på å bli kjent med naturen i et termisk bilde. Det handler om antall timer bak kikkerten.
Du må lære på nytt hva du skal se etter, for eksempel når det gjelder aldersbestemmelse. Om du tar seg tid til denne lærekurven er min påstand at godt termisk utstyr gir mer informasjon enn hva tradisjonell optikk gir i mange jaktsituasjoner.
REGULERING: Termisk optikk vil bli regulert i den nye viltressursloven som var på høring høsten 2024. Lovteksten som var på høring la opp til forbud mot bruk av våpenmontert utstyr.
Grunnleggende forutsetninger endret
Om vi får anledning til å bruke termisk siktemiddel på jakt i fremtiden vet vi ikke nå. Departementet har heldigvis lagt opp til en grundig utredning av dette og jeg tipper at det vil komme en eller annen form for regulering. Men det er ikke sikkert at det blir helt forbudt.
Stiftelsen Norsk Hjortesenter har tatt til orde for omfattende forbud, mens Norges Jeger og Fiskerforbund har uttalt at det bør kunne brukes til bestandsregulering i bestandstette områder, altså når det ligger god forvaltningsmessig argumentasjon til grunn.
At man skal forby det fordi det kan føre til for hard beskatning av hjortestammen er et underlig argument. Det er verken jegeren eller utstyret som skal tildele løyver og både totalantall dyr og andel voksen bukk både kan og skal styres av forvaltningen – ikke av jegeren og utstyret.
Et annet motargument mot termisk optikk og nattjakt er at hjorteviltet nå plutselig får en veldig effektiv fiende i den delen av døgnet hvor dyret har vært som tryggest og våget å eksponere seg.
Jeg er ingen biolog, men tenker at det på sikt må være klart at noe sånt kan påvirke artens oppførsel og egenskaper. Akkurat denne faktoren gjør meg vedvarende skeptisk og gjør at jeg ikke er sikker på om jeg vil jakte med termisk selv om det skulle bli tillatt eller delvis tillatt. I alle fall vil det nok påvirke meg i forhold til hvilke dyr som bør tas ut om natten og hvilke som kanskje ikke bør tas ut.
Debatten om termiske siktemidler vil nok fortsette i årene fremover, uansett utfall av den nye loven. Om et forbud skal innføres vil det kunne bli litt som å «presse kaviaren tilbake i tuben». Veldig mange jegere har brukt mange penger på termisk utstyr og myndighetene bør nok være klar på ganske streng håndheving dersom et eventuelt forbud skal fungere.
Termisk optikk er spennende og komplisert. Her er vår guide til deg som vil forstå hvordan termisk fungerer, hva begrepene betyr og hvordan du skal velge riktig optikk for ditt bruk.
Vestlendingene mener termiske kikkertsikter fortsatt må være tillatt å bruke på hjortejakt. Det viser en kjapp kikk vi har tatt på høringssvarene til den nye viltressursloven.
Salget av termisk optikk har fått seg et skudd for baugen av forslaget til ny viltlov som er på høring. Jegerne misforstår konsekvensene av loven, mener bransjerepresentanter.
Ny viltlov ligger nå ute på høring og her ligger det inne flere forslag som påvirker jakta. Nå blir det tydeligere hva som er lov eller ikke ved bruk av termisk utstyr.
Vi har sett nærmere på 8 termiske kikkerter som er høyaktuelle foran jakthøsten 2024.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
