Jakten er blitt digital

Mange års testing av termisk optikk har vist oss at det er tallene som teller. Hvor bra eller middelmådig utstyret er, kan leses ut av spesifikasjonene mer enn med det meste av annet jaktutstyr. Antall parametere og spesifikasjoner som påvirker sluttresultatet, altså hvor god eller hvor nyttig kikkerten er å bruke, er det ganske mange av. De påvirker dessuten sluttresultatet på forskjellig måte og det er kanskje ikke så lett å vite hva man skal legge mest vekt på. 

Med tradisjonell jaktoptikk har vi vært vant til å forholde oss til forstørrelse og lysåpning. En kikkert med betegnelsen 8x42 har 8 gangers forstørrelse og 42 millimeters objektivåpning. Et kikkertsikte som heter 2,5-10x56 har fire gangers zoom (2,5x4=10) og 56 millimeters objektivåpning. De fleste jegere har fått med seg at større objektiv gir mer lysgjennomgang og alle skjønner hvorfor det kan være fordelaktig med stor forstørrelse for å få målet nærmere.

Det hele har vært analogt og greit. Antall parametere som påvirker optikkens ytelse har vært oversiktlig, sett med jegerens øyne.

JEGER har testet 13 termiske kikkerter:

Les også

Test av termiske kikkerter

Termisk kikkert er tillatt med dagens viltlov, men hva skal man velge; håndholdt varmesøkende kikkert eller hybrid-løsningen frontmontert termisk kikkert? JEGER tester 13 termiske kikkerter og kårer best i test.

Et digitalkamera

Den store forskjellen ved innføring av termisk eller digital optikk er at kikkerten ikke lenger er et analogt, optisk forstørrelsesredskap men snarere et fullspekket, digitalt kamera. Til alt overmål registrerer det ikke lys og farger som mange er vant til, men varmestråling fra motivet. Det gjør at målet du peker mot ser nøyaktig likt ut, enten det er dag eller natt. Det blir som en nattkikkert som også kan brukes om dagen og mange jegere bruker termisk håndkikkert nettopp mest i dagslys. 

For et par tiår siden, i de digitale fotografiapparatenes barndom, var både produsenter og brukere veldig fokusert på antall piksler. Altså hvor god oppløsning kamerabrikken hadde. For hver ny modell som entret markedet økte antallet megapiksler og kameraene leverte stadig mer høyoppløste og stadig bedre bilder. Kanskje kan vi si at den termiske optikken befinner seg på dette stadiet akkurat nå. Fra et forbrukerperspektiv er den termiske oppløsningen det aller viktigste å fokusere på i dag. Det er lenge siden fotoapparatene fikk «mer enn nok» megapiksler og kanskje vil også termiske bildebrikker ha rikelig av sorten i fremtiden. Enn så lenge er vår påstand at antall piksler på bildebrikken er det som skiller de ulike modellene og prisklassene aller mest. Ingen termiske kikkerter på det sivile markedet har «mer enn nok» piksler i dag. Og vi tipper at det er her vi vil se den største utviklingen. Flere piksler, sammen med én annen viktig parameter som vi kommer tilbake til.

Jo mer, jo bedre

Bildebrikkens størrelse og antall piksler har nær sammenheng med prisen på utstyret. En rimelig termisk kikkert til ti tusen kroner har lav oppløsning og duger best til grove observasjoner på korte hold, som for eksempel å telle dyreskikkelser på innmark. Skal du ha større utbytte av utstyret under jakt, bør du være forberedt på at det ryker 20-30.000 kroner. Og gjerne enda mer. Det er mange penger, men så får du mye magi og artige opplevelser tilbake. 

Vi mener at brukbare arbeidsverktøy for jegere starter med brikkestørrelsen 384x288 piksler. Det første tallet er oppløsningen i bredden og det andre er antall piksler i høyden. Mange produsenter bruker nettopp denne brikkestørrelsen i de litt rimeligere modellene sine. Typisk i prisklassen 20-30.000 kroner. 

Skal du observere vilt på lange avstander vil du kunne oppleve at oppløsningen kommer til kort med en 384x288-brikke. Betydelig bedre detaljeringsgrad vil du oppleve med å gå et hakk opp i brikkestørrelse til en 640-brikke. Den finnes i litt ulike varianter. Pulsar bruker en versjon med 640x480 piksler, HikMikro og Infiray bruker en variant på 640x512. I praksis oppleves det likt.

Med oppløsning i denne klassen får du mer informasjon og vil lettere kunne aldersbestemme dyret. Mange av kikkertene i denne klassen har betydelig lengre rekkevidde enn de rimelige modellene. Med en 640-kikkert er det fullt mulig å telle hjort i fjellsiden en kilometer unna. Under gode forhold også på enda litt lengre avstander. Men om man ivrig vil zoome inn på det som kanskje er en flott bukk 600 meter unna, kommer skuffelsen fort. Zoomen er digital og medfører bare et utsnitt av bildebrikken med ditto redusert oppløsning. Vi har sjelden opplevd at det gir oss mer informasjon å zoome kikkerten mer enn ett hakk inn fra baseforstørrelsen, som ofte innebærer å gå fra 2,5x til 5x forstørrelse. Det er vanskelig å skjønne hva man skal med 10 og 20 gangers forstørrelse når bildet bare blir uskarpt. Hvorfor tilbyr egentlig produsentene 20 gangers (for det meste digital) forstørrelse med en slik sensor?

HD-brikkene kommer

I 2023 skjedde det noe. Pulsar lanserte sin HD-brikke på 1024x768 piksler og blir ikke alene om det. Paret med et godt søkerbilde med minst tilsvarende oppløsning som selve bildebrikken, gir dette en ny dimensjon til termisk observasjon. For første gang går det an å si at bildet man ser i søkeren på en termisk kikkert er vakkert. Her er det mye mer landskapsdetaljer og er man ikke for langt unna dyret ser man betydelig mer detaljer i pelsen og føler kanskje litt mer på naturopplevelse og litt mindre at man er med i et dataspill fra 1988. Men kanskje aller mest nyttig er at nå kan man faktisk zoome uten å miste like mye detaljer. Grovt sett vil vi si at 5x forstørrelse med 1024-brikke oppleves like skarpt som 2,5x forstørrelse med 640-brikke. Med HD-brikken kan 10x forstørrelse faktisk gi nyttig informasjon, men vi mener at 20x fremdeles blir for uskarpt til at det har noe for seg.

Temperaturforskjell måles i millikelvin

At bildebrikkens oppløsning direkte påvirker bildekvaliteten er ganske åpenbart. Litt mer subtilt, men likevel vesentlig for hvor godt verktøy man har, er brikkens følsomhet. Med følsomhet mener vi her hvor små temperaturforskjeller den er i stand til å registrere og gjengi. Jo mer delikate forskjeller bildebrikken er i stand til å vise, jo mer informasjon får du som jeger. Det kan for eksempel gå på hvor godt kikkerten skiller mellom en varm stein og en hjort der ute på 800 meter. En virkelig god termisk kikkert med høy følsomhet vil hjelpe deg bedre i tvilstilfellene enn en middels god kikkert, selv med samme oppløsning.

Disse små forskjellene i temperatur, eller varmesignatur i omgivelsene, måles med begrepet NETD som betyr «Noise Equivalent Temperatur Difference». Verdien oppgis i millikelvin (mK). Jo mindre egenprodusert temperaturstøy som kommer fra detektoren, jo mer følsom er den og jo svakere forskjeller kan den gjengi. Her spiller også objektivets blenderåpning inn. Mange av de rimeligere termiske kikkertene på markedet har NETD-verdi oppgitt til 50 millikelvin eller dårligere. De beste på forbrukermarkedet i dag har følsomhet så finmasket at det skal mindre enn 17 millikelvin til før sensoren registrerer temperaturforskjellen. Altså, jo lavere tall, jo bedre. Et lavt tall vil altså si at kikkerten kan registrere og vise deg som jeger små, små forskjeller i temperaturutstråling. Som en solvarmet stein som stråler tilsvarende 39 grader og en hjort med 37 graders kroppstemperatur.

Så ikke geviret

Om høy oppløsning kan gi wow-effekt ved første øyekast, så gjør ikke en god NETD-verdi det samme. Her snakker vi om subtil, men viktig egenskap som du oppdager etter hvert og tydeligere jo mer du bruker utstyret. 

NETD har for eksempel betydning for hvor godt geviret på en bukk gjengis i bildet. Gevir er et vanskelig termisk område fordi det ikke har kroppsvarme som resten av dyret. Dersom temperaturen i bakgrunnen, for eksempel gresset på bøen, og temperaturen i geviret er tilnærmet lik, vil du ikke se noe gevir. Andre ganger kan du skimte det mer eller mindre tydelig.

Jaggu hadde den gevir

Vi satt to jegere og kikket på det samme dyret, makkeren med en 640-kikkert med NETD <25 og undertegnede med en 1024-kikkert med NETD <40. Undertegnede hadde altså overlegen oppløsning, og konkluderte med at dyret muligens var en fjorkolle. Helt til makkeren etter intens gransking plutselig utbrøt: «Spissbukk!». 

Hun hadde med den mer følsomme NETD <25-sensoren akkurat såvidt klart å se to små gevirtapper. Jeg satt der med et mye flottere bilde men undertegnedes dyrere HD-kikkert klarte ikke å gi disse detaljene. Det hjalp ikke med høyere oppløsning når følsomheten for små forskjeller i temperatur ikke var der. En annen dag med andre temperaturer i bakken og hjortens gevir kunne gitt et annet bilde. Verdien av god NETD-verdi er noe man gjerne oppdager først etter en tids bruk i mange ulike omgivelsestemperaturer.

50 millimeter er ikke lysåpning

Fra analoge kikkerter er vi vant til at et tall angir lysåpningen til objektivet. Den er gjerne 42, 50 eller 56 millimeter. Når man snakker om at en termisk kikkert har 50 millimeters eller 35 millimeters objektiv, så er det faktisk ikke lysåpningen som beskrives, men brennvidden. Eller «focal length» som er det engelske begrepet. En termisk kikkert er ikke en kikkert men fotografisk utstyr med kameraoptikk. Brennvidden påvirker først og fremst hvor bredt eller smalt synsfeltet er i et litt komplisert samspill med den fysiske brikkestørrelsen. Litt forenklet sagt gir lavere brennvidde-tall mer vidvinkel. Det vil si at en 20mm termisk kikkert har bredere synsfelt enn en 50 mm kikkert. Lav brennvidde er ofte bra til å scanne terrenget raskt på grunn av at man ser så bredt. 

En slik direkte sammenligning mellom to brennvidder forutsetter imidlertid at den fysiske brikkestørrelsen er den samme. Og når man sammenligner termiske kikkerter med ulik brennvidde er den ikke alltid det. Brikkestørrelsen påvirker også synsfeltet. Jo større brikke, jo større synsfelt. På samme måte som jo mindre brennvidde, jo større synsfelt. Det er derfor kombinasjonen av disse som avgjør hvor bredt eller smalt synsfelt, og også hvor stor eller liten baseforstørrelse kikkerten har.

Blenderåpning er viktig

Det termiske begrepet som kommer nærmest begrepet lysåpning i den analoge verden, er blenderåpning. Igjen et uttrykk fra fotografiapparatene. Med termisk optikk er det ikke det vanlige lyset som er temaet, men den infrarøde direktestrålingen fra motivet. Jo større blenderåpning objektivet har, jo mer stråling slipper gjennom. Blenderåpning oppgis med en såkalt f-verdi. I listen over tekniske spesifikasjoner vil du finne den enkelte termiske kikkerts blenderåpning, oppgitt som for eksempel f:1,2. Her er det slik at jo lavere tall, jo bedre. 

Som antydet har måten å tenke lysgjennomgang på, skapt forvirring i overgangen fra analog til termisk optikk. Poenget er at siden en termisk kikkert er et kamera, må man tenke som en fotograf og ikke som en kikkert-bruker om man vil forstå de tekniske termene. Med ett unntak: Når et objektiv har lysstyrke på blender f:1,0 oppstår nemlig en tallmessig direktesammenheng. Og det er at ved akkurat denne blenderen er brennvidden alltid lik lysåpningen i objektivet. Det vil si at et 50 millimeters objektiv med blender 1,0 har 50 millimeter lysåpning. Men har objektivet en «dårligere» blender, som f.eks f:1,2, da blir lysåpningen betydelig mindre enn 50 millimeter, selv om det er et 50 millimeters objektiv.

Les også

Termisk kikkertsikte

Termiske clip on-sikter kan se ut som en gylden kombiløsning der du får både håndholdt «spotter» og termisk kikkertsikte. JEGER tester seks termiske clip on-sikter som byr på noen kompromiss – men det er håndterbart hvis du velger den som dekker dine behov.

Liten økning kan ha mye å si

Verd å merke seg er også at reell lys- eller strålingsgjennomgang øker med kvadratet av verdien. Det vil si at blender f:1,0 slipper gjennom fire ganger så mye lys som blender f:2,0. Med andre ord vil små forbedringer, som for eksempel å øke blenderåpningen fra f:1,0 til f:0,9 innebære siginifkant økning i stråling som slipper gjennom det termiske objektivet og inn til sensorbrikken i kikkerten. 

De beste termiske objektivene for det sivile markedet i dag ligger gjerne på rundt f:1,0 eller f:0,9. Vi anbefaler at du kjøper termisk utstyr med så god blenderåpning som mulig innenfor ditt budsjett. Dette gjelder uansett hvilken brennvidde du vurderer. Blenderåpningen har mye å si hvor godt kikkerten presterer, særlig når du skal observere på lange avstander. I samspill med brikkens følsomhet vil blenderåpningen også definere hvor svake signaler kikkerten er i stand til å registrere.

Bittesmå pixler

De fleste termiske kameraer eller kikkerter har en sensortype som kalles mikrobolometer. Den ligner på sensoren i et fotokamera men er optimalisert for IR-stråler i stedet for vanlig lys. Sensoren har et antall piksler og en fysisk størrelse. Begge deler påvirker bildet. 

At antallet piksler påvirker oppløsningen har vi vært inne på. Vi har også nevnt at en brikkes fysiske størrelse påvirker hvordan den fanger bildet som objektivet slipper inn ved at den større brikke gir bredere synsfelt og mindre baseforstørrelse ved en gitt brennvidde. 

Vi så trenden innen fotofaget for 10-20 år siden; at det stadig ble flere piksler og høyere oppløsning på samme brikkestørrelse. Innen termisk teknologi skjer akkurat det samme nå. Flere piksler presses inn på samme areal med det resultat at hver enkelt piksel fysisk sett må være mindre. 

Pikselstørrelsen måles i mikrometer og angis med symbolet µ. Mange av de vanligste 384x og 640x mikrobolometerne på markedet i dag har en pikselstørrelse på µ17. På den høyoppløste 1024-brikken til Pulsar er pikselstørrelsen redusert til µ12, rett og slett for å presse inn flere piksler på samme areal som før.

I prinsippet følger det noen ulemper med dette. Små piksler er i utgangspunktet er mindre følsomme for IR-strålingen og at mange piksler veldig tett presset sammen skaper varmestøy som reduserer kvaliteten på signalene brikken produsere har lenge vært velkjent blant fotografer.

Det er interessant å se at Pulsar Merger XL50 med den nye 1024-brikken ikke har bedre følsomhet enn NETD <40 mK når samme produsent klarer å gi Telos-kikkerten med 640-brikke og µ17 en følsomhet på NETD <17 mK. Flaggskipet er altså slett ikke best i alt, noe det tidligere eksempelet vårt fra hjortejakt med termiske kikkerter illustrerer. 

Fra fotofaget så vi for ganske lenge siden inflasjon i antall piksler på små bildebrikker. Det økte slett ikke alltid bildekvaliteten. Med tiden har kvaliteten på små foto-piksler blitt mye bedre. Som fotograf kan man tåle mange og tette piksler mye bedre i dag enn for ti år siden. Vi tipper at det samme vil skje innen termisk teknologi; vi vil få flere og tettere piksler samtidig som at ulempene med den reduserte pikseltettheten reduseres.

Du ser ikke brikken

Når du titter gjennom en termisk kikkert ser du rett i en videoskjerm. Eller to videoskjermer, dersom det er en toøyd kikkert. Det er altså ikke den termiske brikken du ser. Bildet du observerer er en «oversettelse» av signalene fra brikken, enten til gråtoner eller til ulike fargevisninger alt etter hva du har valgt i menyen. Skjermen du ser kan ha oppløsning nøyaktig lik bildesensoren eller den kan ha en høyere oppløsning. Skjerm med høyere oppløsning enn sensoren kan gi et behageligere og mindre pikslete bilde, men gir deg ikke mer informasjon om motivet. 

Vi har sett dette tydelig i testarbeid de siste årene, som for eksempel da vi sammenlignet Zeiss DTI 3/35 med Pulsar Helios XP50. Førstnevnte har moderat 384-sensor med høyoppløst 1280-skjerm. Altså en skjerm med mer enn tre ganger så høy oppløsning som sensoren. Behagelig bilde og besnærende ved første øyekast. Første generasjon Helios XP har 640-sensor og skjerm med samme oppløsning. Resultatet er at den dyrere Pulsar-kikkerten den gang ga et grovere og «billigere» bilde ved første kikk. Etter en tids bruk var det veldig tydelig at sistnevnte ga mye mer informasjon og var et betydelig bedre verktøy likevel.

Signalbehandling og sluttresultat

En termisk kikkert er altså ikke et optisk instrument som du ser gjennom. Den er et kamera hvor det du ser er en reproduksjon av motivet basert på signaler som sensoren mottar gjennom objektivet. 

Vi har vært inne på en del vesentlige faktorer som påvirker hva du ser. Hver enkelt av faktorene er viktig, men det er summen av dem som gir sluttresultatet. På veien dit kjøres signalene gjennom databehandling i kikkerten som skal gjøre bildet mer meningsfullt og naturtro for deg som bruker. Produsentene vektlegger denne signalbehandlingen høyt og av og til slipper de firmvare-oppdateringer som forbedrer algoritmene og kan gjøre en fem år gammel termisk kikkert betydelig bedre enn da den var ny. 

Til slutt er det hvordan hjernen din tolker bildet som teller. Et behagelig bilde som ikke flimrer har mye å si. Og den som har prøvd det vet det: En toøyd termisk kikkert er i en annen klasse enn en enøyd selv om den på sensornivå ikke skulle være bedre. To øyne ser bedre enn ett. Det er mindre anstrengende og man får naturlig med seg mer detaljer når begge øynene er i bruk med hvert sitt videobilde. 

Vår oppsummerende spådom for fremtiden er først og fremst at termisk teknologi er kommet for å bli. Dernest tror vi at vi vil få kikkerter med stadig høyere oppløsning og bedre følsomhet. Til sist tror vi at etter hvert som teknologien blir billigere vil det komme flere toøyde kikkerter på markedet og at de etterhvert vil overta helt for monokulare instrumenter.

Alle vi har latt prøve termisk kikkert på jakt er dypt fascinert. Man får se ting som mennesket aldri har sett før. Det kjennes magisk – og opplevelsen er større jo bedre utstyret er.

Les også

Test av termiske kikkerter

Termisk kikkert er tillatt med dagens viltlov, men hva skal man velge; håndholdt varmesøkende kikkert eller hybrid-løsningen frontmontert termisk kikkert? JEGER tester 13 termiske kikkerter og kårer best i test.