Med toøyd kikkert kan du observere lenge uten å bli sliten. Du kan zoome inn og granske detaljer i bildet helt uanstrengt, noe som i praksis gir mer informasjon fordi du «inviteres» til å undersøke bildet mer detaljert i ro og mak.
Å se ting som mennesket aldri før har sett, føles som magi. Fordi termiske verktøy registrerer varme og ikke lys, vises samme bilde enten det er dag og natt. Regn og skodde kan redusere effekten, men her har det skjedd fremskritt. Mer om det seinere.
Teknologien er fortsatt dyr. Det finnes «rimelige» alternativer til 10-20.000 kroner, som fungerer greit til grov observasjon på korte avstander.
Disse kan være gode nok til for eksempel vårtelling av hjort på bøen. Men skal du granske terrenget etter vilt på hundrevis av meter, ryker det fremdeles både én og to månedslønner.
At Pulsar Accolade 2 LRF XP50 PRO er «top of the line», merkes både på prisen og selve kikkerten: Den er vanntett og fremstår kostbar, solid, og med høy kvalitetsfølelse. En fysisk endring fra førstegenerasjon Accolade er at knappene har bedre trykkfølsomhet og tilbakemelding.
Accolade er fortsatt det mest behagelige termiske verktøyet vi har prøvd. På den negative siden bemerker vi et tregt og ufølsomt fokushjul. I LRF-utgave har kikkerten en kjekk laseravstandsmåler med rekkevidde på inntil 1.000 meter.
Kikkerten har en oppgitt deteksjons-rekkevidde på inntil 1.800 meter. Vår erfaring på opptil 7-800 meter er så god at vi ikke tviler på at den ved gode forhold kan oppdage dyr på betydelig lengre avstander.
Utfordringen er at objektene blir veldig små: Med en zoom som hovedsakelig fungerer digitalt, blir bildet mer uskarpt jo mer man zoomer. Her hadde kraftigere optisk forstørrelse vært å foretrekke.
«Hvis målet er å fingranske detaljer uten å bli sliten i øynene, er Accolade det eneste vi har prøvd for det sivile markedet som oppfyller ønsket om magiske øyne, versjon 2.0.»
Den største endringen fra Accolade i versjon 1, ligger i den varmefølsomme sensoren. Sensitiviteten er nå mer enn 25 mK, noe som øker evnen til å oppdage små temperaturforskjeller. I praksis merker vi dette på flere områder:
Først og fremst går det betydelig kjappere å identifisere dyr på lange hold. Kjappere i den forstand at der hvor tvil tidligere har ført til behov for nitidig fingransking, er usikkerheten borte. Det smekker på plass med én gang: Jo, dette er dyr.
Dernest merker vi at det er lettere å oppdage objekter når det regner eller er skodde. Slikt vær visker ut temperaturforskjeller og stiller høyere krav til utstyret, og her ser vi klar forbedring.
Det siste vi merker, er at det nå er lettere å skille mellom dyr og varm stein. Det er den vanskeligste prøven man kan sette termisk utstyr på. Oppgaven er langt fra løst under alle forhold, men noe forbedring er det absolutt.
Accolade vinner ikke prisen for mest intuitiv betjening. Det tar tid å få knapper og menysystem i fingrene. Men når man er blitt vant til det, funker det helt greit. Kikkerten har det man forventer av wifi-løsninger, med overføring av bilde til mobil og nettbrett. Den kan også via mobilnettet strømme bilder direkte til Youtube.
Skjermen har samme oppløsning som brikken; 640 x 480 pixler. Dette er for så vidt brikkeoppløsning i øvre sjikt per i dag, men til neste generasjon ønsker vi oss flere pixler i selve skjermbildet.
Nye Pulsar Accolade et fantastisk verktøy. Den termiske kikkerten innfrir en våt drøm om å eie magiske evner, rett og slett. Bare synd at det er så dyrt. Det finnes riktignok en rimeligere modell av toøyde Accolade, nemlig XQ-modellen.
Test: Pulsar Helion XP50
Basert på tidligere tester, er det betydelig forskjell på Pulsars XP og XQ-serie. XP gir mer informasjon og et mye mer detaljert bilde, særlig når du bruker den på lengre hold.
Dersom du bare skal gjøre raske sveip for å telle dyr på bøen, kan du klare deg med et verktøy til halve prisen. Men dersom målet er å fingranske fjellsiden i detalj uten å bli sliten, er Accolade det eneste vi har prøvd for det sivile markedet som oppfyller ønsket om magiske øyne, versjon 2.0.