At den er brukervennlig merker vi allerede når vi tar den i hånden første gang. Her er bare to knapper, omtrent der peke- og langfingeren faller naturlig.
På-knappen har oransje signalfarge og du skjønner hvordan du skal få kikkerten i gang uten å tenke. Kahles-en klar til dyst etter et sekund eller to. Raskest oppstart av samtlige i testen. Her er det jeger-funksjon foran finesse.
I bruk fungerer den ene knappen som zoom-knapp ved korte trykk, eller som meny-knapp ved et langt trykk. Og her er ikke veldig mye på menyen: skjermens lysstyrke og kontrast, mulighet for å skru av auto-kalibrering, hvorvidt varmestråling skal vises som sort, hvit eller rød. Ikke så mye mer, her er ingen undermenyer å gå seg vill i. Befriende enkelt for mange av oss, men kanskje litt få funksjoner for teknikk-nerden.
Kahles Helia TI 35+ har med pluss-versjonen fått «høyoppløst» sensor med 640x512 pikslers oppløsning. Det løfter kikkerten opp til en god termisk kikkert som samler langt mer informasjon enn forgjengeren med navnet Helia TI 35 (uten plusstegn). Følsomheten er meget god med NETD-verdi på <20 mK.
Skjermen har god oppløsning med sine 1024x768 piksler. Søkeren har noe tunneleffekt og skjermbildet fyller ikke helt ut som hos de beste kikkertene.
I praksis er Kahles´ beste nå mer enn god nok for å observere dyr på bøen og et langt stykke opp i fjellsiden. For deg som ikke trenger avstandsmåler, app og alskens ekstrafunksjoner er den et godt valg.