Denne sjøfuglen viser seg å trives langt fra saltvann. I Mjøsa, Gudbrandsdalslågen, Glomma og Renaelva er skarven nå et fast innslag.
Det er ikke uvanlig å se flere titalls skarv på enkelte hvileplasser. Det har vært hevdet at det er mellomskarv som finnes i innlandet mens storskarven holder seg ved kysten, men det viser seg å være feil.
Jegere i Mjøsa og Lågen skyter også storskarv. Så lenge det er isfritt er skarven i området. Når isen legger seg trekker ned de over i vassdraget og ut mot kysten. De to skarvene er samme art, men mellomskarven er en underart av storskarv.
LOKKEFUGL: Lokkefugl settes ut på vannet under jakt i Glomma ved Elverum. Foto: Vidar Nysæter
Forskjellen ser man på vinkelen bakerst på den gule flekken i nebbrota. Hos storskarv skrår denne flekken 40-70 grader fremover i nedkant, mens hos mellomskarv er den nærmest loddrett med en vinkel på 70 – 100 grader. Mellomskarven etablerte seg her i landet midt på 90-tallet og har eksplodert i antall.
Jakta starter 10. august og dermed kan den fo mange fuglejegere brukes som en tjuvstart på jaktsesongen.
Tar mye fisk
Skarven er en opportunist og spiser det som er lettest tilgjengelig. En undersøkelse fra 2018 i regi av NINA viser at skarven i Lågen spiser mest sik. En tredel av innholdet i gulpebollene stammer fra denne arten. Den nest mest spiste arten var lagesild (25 prosent) med abbor (22 prosent) på tredjeplass. Harr og ørret utgjorde henholdsvis 6,2 og 3,8 proset av menyen hos skarv i Lågen.
Det er beregnet at skarv spiste om lag 5,5 tonn fisk i sesongen. Skarv tar ikke bare småfisk, men kan spise fisk på over kiloen. I tillegg til å ta mye fisk kan også skarven spre fiskeparasitter til vann hvor parasitten ikke finnes.
JO FLERE LOKKEFUGLER JO BEDRE: Legg merke til at noen har vingene bredt ut, mens andre sitter i hvilestilling. Foto: Vidar Nysæter
Fuglejeger til lands og til vanns
Vidar Nysæter er først og fremst en ivrig skogsfugljeger men har også fått blod på tann når det gjelder jakt på skarv.
– Så langt i høst har vi kun skutt storskarv i Mjøsa forteller han.
– Utover nå i slutten av september og videre utover høsten øker antallet mellomskarv ifølge andre jegere jeg har snakket med, kan Nysæter fortelle.
Hvorfor denne fascinasjonen for skarvejakt?
– Det er jo en ny jaktform her i innlandet sier han.
– Det er jo en utrolig stilig fugl, men den spiser også mye fisk. Skarven er en ny art i innlandet og faunaen er ikke tilpasset den. Samt at det er så mye av den at bestanden må beskattes, sier den ivrige jegeren.
Undersøkelser fra Lågen viser at en del av mellomskarven er i dårlig kondisjon på grunn av matmangel.
POPULÆRT OMRÅDE: Hvileskjær i Mjøsa fullsatt med skarv. Foto: Vidar Nysæter
Lokalkunnskap og rekognosering
– Nå har ikke vi all verdens erfaring, men det som har fungert veldig bra er å ta med oss erfaringene vi har opparbeidet oss gjennom mange år med gås- og duejakt. I forkant av jakta har vi brukt mye tid til speiding og rekognosering for å finne ut hvor skarven holder til, forteller han.
De største samlingsplassene er der fuglene overnatter og der de hviler mellom etegildene. De områdene de bruker mest er nærmest helt hvite av møkk. Vidar Nysæter og jaktkompisene har valgt å fokusere på slike plasser.
I Mjøsa har de talt opptil 80 skarv. Da kan de sette seg til i ro og mak om morgenen mens fuglene er ute og fisker. Så kommer de første fuglene inn fra den første fisketuren ved 7-8 tida for å fordøye og tørke vinger. I oppholdsvær virker det som om de er tidligere på vingene enn hvis det regner.
TRAVELT: Lokkefuglen er klar til å lokke sine levende slektninger inn på skuddhold. Bakken er hvit på grunn av fuglenes avføring. Foto: Vidar Nysæter
Kamo og lokkefugl– Man må kamuflere seg så godt som mulig. Ute på skjær og slike plasser er ikke det alltid like lett, men da kan man lage seg en steinborg. Vi har med hell også sittet ikledd i løvkamo og dønn ubevegelig til de er på skuddhold. Veldig ofte ser man jo skarven på langt hold og før den ser deg, beretter Nysæter.
Da har man 20 – 25 sekunder på seg før de er nærme nok.
– Da må man sitte helt rolig, for de ser godt! sier han.
En del av forberedelsen til skarvejakta er å sette ut lokkefugler. Jegerne ved Mjøsa har hatt suksess med egenproduserte lokkefugler, profiler av sittende og vingetørkende fugl skåret ut av finér eller stiv plast. De har også kjøpt inn flytere som ligger på vannet.
– Som andre fugler, lander også skarven i motvind. De kan komme inn i medvind for å snu før de går inn for landing så det må man ha i bakhodet. Kanoen, kajakken eller hva vi bruker trekker vi et kamonett over. Den bør imidlertid være enkelt tilgjengelig for å hente inn skutt fugl som ligger på vannet, sier han.
Lett å feilberegne avstand
Vidar Nysæter anbefaler haglstørrelse fra 2 til 5 og at man bør ikke strekke holdet særlig over 25 meter. Det er en stor fugl som kan veie opp til 3,5 kilo med vingespenn på 1,5 meter. – Det kan imidlertid være vanskelig å bedømme avstanden i og med at de har store vinger så slipp dem nærme før du skyter.
Det er fort gjort å tro de er nærmere enn de egentlig er.
Et godt tips er å legge ut små bøyer eller isoporbiter som bindes fast i et lodd man slipper ned på bunnen. Plasseres disse 30 meter fra der man sitter, så er skarven på passe hold når den er innenfor disse markeringene, forklarer han.
FULLTREFF: Resultatet etter en vellykket morgen nord i Mjøsa. Foto: Vidar Nysæter
Hardskutt fugl
På spørsmål om de er hardskutte flirer Vidar:
– Det er det verste jeg har vært med på! De er ikke så vanskelig å få i vannet, men etter det man tror er et godt treff, hvor de pakker sammen i lufta kan de fremdeles dukke eller svømme unna. Derfor er det viktig å være klar med et oppfølgingsskudd, sier Nysæter.
Han fortsetter med en oppfordring om at hvis du er i tvil er det bedre med et skudd for mye, enn ett for lite.
– Så vi har med en hagle ladet med leirduehagl i kanoen eller kajakken vi henter fuglene med for ofte spiller de døde. Da kan vi skyte hals eller hodeskudd for holdet blir kort og leirduesvermen har mange hagl. Det virker forresten ikke som om innkommende skarv bryr seg om det ligger døde fugler og flyter, forteller Vidar.
– Men de kan jo drive av gårde og de flyter lavt så de kan være vanskelig å finne igjen. Så de bør hentes med en gang.
OPPFORDRING: Skarvejakt er veldig spennende, forteller Vidar Nysæter og oppfordrer flere jegere til å jakte skarv. Foto: Vidar Nysæter
Tilberedning av skarv
Skarvejakt er også matauk. Som alt annet kjøtt kan også skarvekjøtt med stor fordel modnes, men ikke på samme måte som f.eks med skogsfugl og rype der fuglen mørnes hel.
Bryststykkene på skarv fjernes og renskes for fett så raskt som mulig for å unngå mest mulig av transmaken som skarven er kjent for.
Hovedregelen er at bryststykker og lår skjæres ut og at alt av hinner, fett og denslags fjernes før fuglen er kald. Kjøttet kan videre mørnes 5-7 døgn tildekket på en tallerken i kjøleskap. Hell av eventuelt blodvann som danner seg. Eldre fugler må mørnes lenger enn ungfugl.
Flere hevder at gjort rett, trenger man ikke marinere kjøttet i eddik eller melk for å unngå transmak. Selv om kjøttet beskrives som mørkt og grovt er det ikke noe i veien for å bruke skarv i oppskrifter for for eksempel rype, storfugl eller hvorfor ikke i stedet for kylling? Et tips for voksen fugl er å tilberede den etter oppskrifter der kjøttet kokes, mens ungfugl kan stekes som biff.
Skitt skarvejakt og bon appetitt!
