Da Miljødirektoratet nylig vedtok nye jakt- og fangsttider for perioden 2022–2028, kunne jegerstanden feire. Mens direktoratet i forarbeidet foreslo å strupe sjøfugljakta sør for Trondheimsfjorden, er jakt på storskarv, ærfugl og svartand beholdt i de nye jakttidene.
Stans i skarvejakta ville da også trolig hatt begrenset effekt, siden skarven forvaltes svært ulikt rundt Skagerak:
Siden Sverige og Danmark er med i EU, er skarv riktignok fredet gjennom EUs fuglebeskyttelsesdirektiv. Likevel tas skarven ut i et omfang som langt overgår det årlige jaktutbyttet gjennom norsk viltforvaltning.
Fri jakt i sju måneder
Nylig vedtok den svenske regjeringen å tillate allmenn skadefelling av skarv på eget initiativ. Det er fritt fram å jakte skarv fra 1. august til 28. februar, så lenge det skjer 300 meter fra fastmontert eller bevegelig fiskeredskap (garn og ruser) eller i et fiskefredningsområde.
Västre Götalands Län går enda lengre, og tillater jakt året rundt. I en treårsperiode kan det tas ut 3.000 skarv, i tillegg til at man driver med prikking eller oljing av egg.
– Ødeleggelse av egg er mer effektivt enn skadefelling. Men det er også vanskeligere å forsvare rent etisk, sier forsker Sven-Gunnar Lunneryd ved det Svenske Landbruksuniversitetet. Han bor selv i Strømstad og har jaktet skarv i en årrekke, samtidig som han forsker på hvor mye fisk både sel og skarv spiser.
LES OGSÅ: Lær seljakt av proffene
Heller ressurs enn skadefugl: Sven-Gunnar Lunneryd skulle ønske at skarven fikk allmenn jakttid i Sverige. Foto: Privat
Skarven skader fiskebestandene
Lunneryd mener beslutningen om økt jakt er av det gode, fordi det er bedre om skarven blir brukt som ressurs og matfugl. Det er tradisjon langs den svenske vestkysten for å spise skarv.
– Særlig den yngre generasjonen av jegere begynner å innse at skarven er en matressurs. Jeg håper at skarven snart ikke lenger beskyttes av EUs direktiv, og etter hvert heller kan jaktes som et vanlig vilt. Det ville vært mer humant, sier Lunneryd.
– Det norske Havforskningsinstituttets rapport «Krafttak for kysttorsken» har langt på vei frifunnet skarv og sel for kollaps i fiskebestander. Hvorfor regnes skarven som et stort problem i Sverige?
– Det er nok sant at kollaps i fiskebestander er menneskeskapt. Men her på vestkysten har vi ikke hatt yrkesfiske på flere år, uten at fisken har klart å hente seg inn. Det synliggjør hvilken predasjon skarven utgjør, sier Lunneryd.
Like arter: Storskarven er jaktbar i Norge, men Miljødirektoratet ønsker at det felles mer av underarten mellomskarv ved å flytte skarvejakta til tidligere på høsten. De to artene er svært vanskelig å skille under jakt. Foto: Zeynel Cebeci / Creative Commons 4.0 / Wikimedia
– Fører neppe til økt jakt
Hans Geibrink er jaktkonsulent for kystspørsmål i Svenska Jägareförbundet. Han mener den nye bestemmelsen om skadefelling er et skritt i riktig retning, men er tvilende til om det vil bli vesentlig mer skarvejakt.
– I de områdene der skarven er et problem, er det allerede gitt tilstrekkelig lov til å bedrive skadefelling. Skarvejakta er ikke veldig utbredt nasjonalt sett. Med unntak av kystboende tror jeg ikke mange ser på fuglen som en stor matressurs heller, sier Geibrink til JEGER.
Også han ønsker allmenn jakttid på skarv velkommen, både av etiske og forvaltningsmessige hensyn.
– Om man jakter på et vilt, så er det en ressurs. Oljer man egg eller gasser gjess som i Nederland, så bekjemper man et skadedyr. Det gjør at vi ser på arten i negativ retning, sier Geibrink.
Prøver å beskytte storskarven
– Hvorfor foreslo Miljødirektoratet først å begrense skarvejakta når svenskene jakter «fritt» på samme bestand?
– Høringsforslaget var begrunnet i at storskarv er i tilbakegang. I det endelige vedtaket gikk vi for å starte jakta tre uker tidligere i Skagerrak. Da vil vi høste mer mellomskarv (carbo sinensis), og sannsynligvis mindre storskarv, siden sistnevnte trekker hit senere på høsten, sier leder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratets viltseksjon.
Punktering av egg er ikke ukjent som skadebegrensing i Norge, for eksempel når grågas gir store beiteskader. Men ønskelig er det ikke:
– Virkemidlene som brukes til skaderegulering er siste utvei. Vårt ønske er at ordinær jakt, hvor vi høster av bestander til rekreasjon og matauk, er det foretrukne virkemiddelet. Men det blir feil å vurdere hva som er mest etisk riktig, synes Vangen.
LES OGSÅ: Jakttider for 2022-2028 er fastsatt
Ikke dejlig å være skarv i Danmark
Miljødirektoratet har ikke åpnet for skille i rapporteringen mellom storskarv og mellomskarv, men norske fellingstall viser at det ble felt 3790 storskarv og 780 toppskarv i jaktåret 2019–2020. I Danmark ble det i fjor felt 5.500 mellomskarv, fjernet 419 reir og ødelagt egg i 3.577 reir.
– Det er ikke et stort ønske fra jegerstanden i Danmark at skarven skal bli jaktbart vilt, sier jaktkonsulent Niels Henrik Simonsen i Danmarks Jægerforbund.
– Vi har lange tradisjoner for sjøfugljakt i Danmark. Men vi har ingen tradisjon for å spise skarv. Derimot står jakten på ærfugl høyt i Danmark, selv om det nå er en pause her i to år, sier Simonsen.
