Fortsatt skarvejakt i jakttidene for 2022-2028

Siden Sverige og Danmark er med i EU, er skarv riktignok fredet gjennom EUs fuglebeskyttelsesdirektiv. Likevel tas skarven ut i et omfang som langt overgår det årlige jaktutbyttet gjennom norsk viltforvaltning.

Fri jakt i sju måneder

Nylig vedtok den svenske regjeringen å tillate allmenn skadefelling av skarv på eget initiativ. Det er fritt fram å jakte skarv fra 1. august til 28. februar, så lenge det skjer 300 meter fra fastmontert eller bevegelig fiskeredskap (garn og ruser) eller i et fiskefredningsområde. 

Västre Götalands Län går enda lengre, og tillater jakt året rundt. I en treårsperiode kan det tas ut 3.000 skarv, i tillegg til at man driver med prikking eller oljing av egg.

– Ødeleggelse av egg er mer effektivt enn skadefelling. Men det er også vanskeligere å forsvare rent etisk, sier forsker Sven-Gunnar Lunneryd ved det Svenske Landbruksuniversitetet. Han bor selv i Strømstad og har jaktet skarv i en årrekke, samtidig som han forsker på hvor mye fisk både sel og skarv spiser. 

LES OGSÅ: Lær seljakt av proffene

Skarven skader fiskebestandene

Lunneryd mener beslutningen om økt jakt er av det gode, fordi det er bedre om skarven blir brukt som ressurs og matfugl. Det er tradisjon langs den svenske vestkysten for å spise skarv. 

– Særlig den yngre generasjonen av jegere begynner å innse at skarven er en matressurs. Jeg håper at skarven snart ikke lenger beskyttes av EUs direktiv, og etter hvert heller kan jaktes som et vanlig vilt. Det ville vært mer humant, sier Lunneryd.

– Det norske Havforskningsinstituttets rapport «Krafttak for kysttorsken» har langt på vei frifunnet skarv og sel for kollaps i fiskebestander. Hvorfor regnes skarven som et stort problem i Sverige?

– Det er nok sant at kollaps i fiskebestander er menneskeskapt. Men her på vestkysten har vi ikke hatt yrkesfiske på flere år, uten at fisken har klart å hente seg inn. Det synliggjør hvilken predasjon skarven utgjør, sier Lunneryd.

– Fører neppe til økt jakt

Hans Geibrink er jaktkonsulent for kystspørsmål i Svenska Jägareförbundet. Han mener den nye bestemmelsen om skadefelling er et skritt i riktig retning, men er tvilende til om det vil bli vesentlig mer skarvejakt.

– I de områdene der skarven er et problem, er det allerede gitt tilstrekkelig lov til å bedrive skadefelling. Skarvejakta er ikke veldig utbredt nasjonalt sett. Med unntak av kystboende tror jeg ikke mange ser på fuglen som en stor matressurs heller, sier Geibrink til JEGER.

Også han ønsker allmenn jakttid på skarv velkommen, både av etiske og forvaltningsmessige hensyn. 

– Om man jakter på et vilt, så er det en ressurs. Oljer man egg eller gasser gjess som i Nederland, så bekjemper man et skadedyr. Det gjør at vi ser på arten i negativ retning, sier Geibrink.

Prøver å beskytte storskarven

– Hvorfor foreslo Miljødirektoratet først å begrense skarvejakta når svenskene jakter «fritt» på samme bestand? 

– Høringsforslaget var begrunnet i at storskarv er i tilbakegang. I det endelige vedtaket gikk vi for å starte jakta tre uker tidligere i Skagerrak. Da vil vi høste mer mellomskarv (carbo sinensis), og sannsynligvis mindre storskarv, siden sistnevnte trekker hit senere på høsten, sier leder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratets viltseksjon. 

Punktering av egg er ikke ukjent som skadebegrensing i Norge, for eksempel når grågas gir store beiteskader. Men ønskelig er det ikke:

– Virkemidlene som brukes til skaderegulering er siste utvei. Vårt ønske er at ordinær jakt, hvor vi høster av bestander til rekreasjon og matauk, er det foretrukne virkemiddelet. Men det blir feil å vurdere hva som er mest etisk riktig, synes Vangen.

LES OGSÅ: Jakttider for 2022-2028 er fastsatt