Spiser fisk tilsvarende 12 millioner mennesker
Skarven er en effektiv jeger som kan dykke ned til 30 meters dyp for å fange fisk. Hver fugl spiser rundt 500 gram fisk daglig - eller 180 kilo i året. Til sammen konsumerer Europas skarver over 270.000 tonn fisk årlig, tilsvarende det årlige fiskekonsumet til 12 millioner mennesker, ifølge utkastet til forvaltningsplanen som JEGER har fått tilgang til.
– Med den stadig økende mengden og utbredelsen av storskarv over hele Europa har disse fuglene kommet i direkte konflikt med både innlands- og kystfiskerier, samt oppdrettsanlegg, sier professor Ian Cowx fra University of Hull, som er medforfatter av planen, ifølge Angling Times.
Skarvenes matfat koster mye. En pågående studie fra EIFAAC anslår at kostnadene ved skarvenes predasjon på oppdrettsanlegg og fiskerier i Europa var mer enn 350 millioner euro per år i 2023 og 2024.
Dramatisk nedgang i fiskebestander
Niels Jepsen fra Danmarks Tekniske Universitet presenterte data som viser at predasjon fra den voksende skarvbestanden "nå er den viktigste regulerende faktoren for mange ferskvannsbestander", ifølge FAO.
– Noen innsjøer og elver som tidligere hadde et sunt biologisk mangfold av fisk er nå tomme, skriver EIFAAC på sine nettsider.
Særlig utsatt er arter som ørret, harr, gjedde, abbor, ål og torsk. I mange elver har den totale biomassen av fisk falt fra rundt 150 kg per hektar til 10-15 kg per hektar, ifølge forvaltningsplanen.
Trevor Harrop, medgrunnlegger av The Avon Roach Project i Storbritannia, forteller til Angling Times at antallet overvintrende skarver i Storbritannia har økt fra 2.000 til mer enn 64.000 siden arten fikk beskyttelse.
– Skarver har fått lov til å plyndre, uten motstand, ikke bare våre innlandselver og innsjøer, men også noen av de mest verdifulle elvemiljøene på planeten, sier han.
Vil redusere bestanden til 150.000 hekkende par
Forvaltningsplanen anbefaler en målrettet reduksjon av skarvbestanden til 150.000 hekkende par i Europa, noe som vil være en betydelig reduksjon fra dagens nivå.
For å oppnå dette foreslås flere tiltak:
Koordinert avliving av 150.000 voksne skarver årlig
Oljebehandling av 50 prosent av eggene årlig
Etablering av "skarvfrie soner" for å beskytte sårbare fiskebestander
Planen understreker at målet ikke er å utrydde skarven, men å finne en balanse der både fugler og fisk kan trives.
– Implementering av planen, hvis den godkjennes, vil sikre at suksessen til én art ikke går på bekostning av økosystembalansen, truede fiskearter, levebrødet til fiskere og oppdrettere, eller Europas matsikkerhet, skriver FAO.
EU-kommisjonen skeptisk
Til tross for at Europaparlamentet har bedt om en europeisk forvaltningsplan for skarv gjentatte ganger siden 2008, virker EU-kommisjonen foreløpig avventende.
Felix Leinemann, som representerer EU-kommisjonen, uttalte under en konferanse i Brussel i juni at "Kommisjonen planlegger ikke å endre det juridiske beskyttelsesregimet for skarver eller å godkjenne og implementere en europeisk forvaltningsplan for skarv", ifølge FAO.
Konferansen, som ble arrangert av den polske regjeringen, samlet over 230 delegater fra 35 land som representerte et bredt spekter av interesser, inkludert fiskeri- og miljøpolitiske beslutningstakere, forvaltere, representanter for fugle-, fiske- og miljøvernorganisasjoner, fritidsfiskeri- og akvakulturorganisasjoner og mange fiskeforskere, fiskere og fiskeoppdrettere.
Jacek Czerniak, Polens viseminister for fiskeri, uttrykte bekymring for "skarvenes innvirkning på fiskebestandene, akvatiske økosystemer og akvakultur" og understreket problemets grenseoverskridende natur og behovet for internasjonal koordinering.
Forvaltningsplanen skal presenteres for EU-kommisjonen og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i oktober 2025. Hvis den blir godkjent, vil den deretter bli sendt til europeiske regjeringer for vedtak senere på året.
LES OGSÅ
I senere år har skarvebestanden i innlandet nærmest eksplodert. Dette er en jaktressurs som absolutt bør få mer oppmerksomhet. Det er en spennende jaktform som er lett tilgjengelig i disse områdene.
På skarvejakt er det viktig å ligge lavt og ikke røpe seg. Skarv på trekk er skarpsynt og viker av for bevegelser og unaturlige silhuetter. JEGER dro på skarvejakt til Sverige.
– Jeg vet at du vil utpå, men vi må vente: Du vil ikke ha denne undersjøen under kajakken, sier Jonny Vestmo. Så slik blir det, for på sjøen gjelder det å lytte til erfarne folk.
Har du tenkt på at hunder faktisk ikke svetter under armene, slik som vi mennesker gjør. Heller ikke noen andre steder på kroppen, kun minimalt under tredeputene.
Minkjakt bør friste utover forsommeren når jaktabstinensen river i kroppen. Ikke bare er det nyttig – det er moro også! Cairn terrieren Frøya viser vei i steinura på Rødøy.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
