Om å jakte sjøfugl fra kajakk

En ungskarv med hvit buk lyser som et sjømerke. Den forstår åpenbart at vi ikke kan skyte i havna, men må nøye oss med en salutt med jegerhatten idet vi padler forbi.

Jegerens uunnværlige kikkert

Vi padler opp Mossesundet på innsiden av Jeløya. Her sitter ofte skarven og tørker vingene, mens ender brått kan smette ut foran kajakkene fra de mange små vikene.

Test: Vi har testskutt ti magnumpatroner for norske jegere

Kikkerten er god å ha: Det første tegnet på fugl er ofte bare en liten svart prikk, mens fem-seks fugl fort kan se ut som rekved eller søppel som driver i vannet. Kikkerten er også avgjørende for å arts-bestemme, selv om du ofte må nesten helt på haglehold før du er helt sikker.

Mot nordenden av Jeløya ser vi et hode duve sakte opp og ned på vei ut av en vik. Så to! Hodeformen med en nesten rett 30-graders linje fra nebbspiss til pannelugg, levner liten tvil. Men er det en hunn eller en hann av ærfugl? Gutta får sin flotte fjærdrakt først utpå høsten, slik at en ung hann kan ligne mye på damene tidlig i oktober.

– Vi gjør som vanlig: Jeg legger meg inn i bukta og presser fuglen utover, mens du ligger på utsiden, instruerer Jonny.

Reddet av båtfolket

Som sagt, så gjort. Det gjelder å skynde seg sakte og ikke ro rett på når man smyger etter. Da er sjansen mindre for å bli oppfattet som en trussel. Jegeren på utsiden bør padle mot vinden og legge seg et stykke lenger bort: Om den som presser ikke kommer til skudd, letter fuglen ofte mot vinden og gir skuddsjanse for den andre.

Guide: Slik jakter du and og gås fra kajakk

Jonny legger seg bak den nærmeste anda og tråkker rolig. Hagla er ladd, men børsepipa forblir hvilende i fanget. Snart har jeg også fuglen nær nok i kikkerten til å se det samme som Jonny har oppdaget: Fjærdrakta er helt brunspraglete uten lysere partier. Sekunder senere tar hunfuglen til vingene og springer grasiøst opp i fart. 

En fritidsbåt suser inn bakfra og skjærer inn foran kajakkene våre. I samme sekund suser seks ærfugler rett over oss, flere av dem er jaktbare hanner! Men på grunn av motorduren hører vi dem ikke før båten foran oss forhindrer forsvarlige skudd. 

Den siste sjøfugljakta?

Vi tråkker oss gjennom den trange kanalen mellom Jeløya og Bevøya før vi setter kursen mot den lille øya Bile, også kjent som sjøfugljegernes rasteplass.

– Her har jeg ofte skutt fugl, både fra kajakken og liggende på øya med lokkefugl ute. Da jeg var yngre, lå vi her gjerne flere dager i slengen, forteller Jonny.

Guide: Dette gjør du med felt fugl

Vi drar kajakkene i land. Selv mens lunsjen fortæres, har sjøfuglsjefen et årvåkent blikk langs horisonten. Det er jo klassisk at fugl flyr forbi mens man er opptatt med andre ting. Men det er også andre skjær i sjøen for sjøfugljakta:

I Miljødirektoratets forslag til nye jakttider totalfredes svartand og ærfugl, mens skarv kun kan jaktes i ferskvann sønnafjells.

– Ærfuglen har vært fredet før. Om den og flere sjøfuglarter blir fredet igjen, må jeg bare tilpasse jaktutøvelsen min og gjøre det beste ut av det, sier Jonny.

«Den fremste hannen lever farlig i tre sekunder – før resten av flokken tar ham igjen. Slukøret kan vi ikke gjøre annet enn å se endene fly innover Oslofjorden.»

Sjøfugljegernes lureknep

Vel ute i kajakkene padler vi rundt Bile, før vi nærmer oss gromplassen – nordsiden av Bevøya. Her feller vi (nesten) alltid ærfugl. Har vi flaks, har noen av ærfuglene som fløy over oss i motorduren slått seg til ro her. 

På vei dit jakter vi som vanlig: En speider ute på vannet, mens den andre smyger kajakken langs land for å få med seg skarv og presse eventuell annen fugl ut på fjorden. 

Det tar ikke lang tid før vi ser to skarver hvilende på en stein. Den ene er en ungfugl med hvit buk. Sakte kommer vi nærmere, med børsene klare.

Test: Jakt- og fiskekajakken Old Town Bigwater PDL 132

Den voksne storskarven stikker, men unggutten blir sittende! Det blir det nest siste han gjør. Altfor sent tar han til vingene. Skarvemiddagen er i boks!

Sikkerhet først

Vi har knapt summet oss, før jeg oppdager seks ærfugler akkurat der vi håpte, på utsiden av Bevøya. Jaggu, det lønner seg å være lommekjent i sitt eget jaktterreng!

Ytterst til venstre ligger en hannfugl, så kommer det tre hunner, før flokken avsluttes av en hann og en hunn. Ikke optimalt for skyting med andre ord.

– Vi må støkke dem slik at vi får skuddsjanse på hannene, sier padlemakkeren. 

I samme sekund blir vi oppmerksomme på et lasteskip som skal krysse fjorden – og vi ligger midt i leia. Ikke kan vi ta det for gitt at skipet har sett oss, for vi har droppet padlernes signalfarger til fordel for dusere jegerbekledning. I en slik situasjon har sikkerheten førsteprioritet. I noen minutter padler vi rolig etter fuglen og følger med på lasteskipet. Etter hvert ser vi at skuta vil krysse bak oss i god avstand. Game on!

Farlige sekunder

Ærfuglen duver fortsatt på fjorden 50-60 meter foran oss. Håpet er at den fremste hannen letter før de andre. Vi siger innpå mens vi løfter børsene. 

Der letter de! Den fremste hannen lever farlig i tre sekunder – før resten av flokken tar ham igjen. Dermed kommer vi ikke til skudd. Slukøret må vi bare se de flotte endene fly av sted langt av gårde innover Oslofjorden.

Test: Norseraft Viking

På vei hjem kommer vi over flere storskarver, men ingen er unge nok til at de kan felles. Derimot får vi et fint støkkearbeid på en ung kvinand som avslutning på jaktdagen. Jaggu er den lett tilgjengelige sjøfugljakta langs fjorden noe å kjempe for å få beholde!