Samisk sedvane som er viktig å ivareta
Lodden har vært forbeholdt de som siste fem år har vært- og som fortsatt er bosatt i Kautokeino kommune. Det er kun her lodden har vært praktisert.
Hvor viktig er det for de lokale i Kautokeino at lodden videreføres?
– Jeg mener den er veldig viktig i forhold til bevaring av kulturen, og det at man har muligheten til å utøve det som har vært utøvet i generasjoner. Den samiske kulturen er jo nært knyttet til naturen, forteller Sten Olav Heahtta, avdelingsdirektør for kulturminner, areal og miljø i sametinget.
Han legger til at selv om lodden ikke samsvarer med de faglige vurderingene fra sentrale myndigheter, har staten en plikt til å ivareta urfolkets sedvaner generelt sett- dette gjelder også lodden.
Heahtta er også klar på at det må på plass rammer som ivaretar den samiske tradisjonen.
– Sametinget har gitt tilbakemelding om at vi ikke kan gi tilslutning til en ordning som er så avgrenset som den var i den forrige forskriften. Det er mye vanskeligere å videreføre lodden hvis det er såpass mye restriksjoner, det vil svekke rekrutteringen og dermed på sikt også kulturutøvelsen, poengterer han.
I følge lokal, erfarings- og tradisjonsbasert kunnskap er lodden en bærekraftig høstingstradisjon.
– Kautokeino er en stor kommune, landets største til og med. Det er mye areal, og hvor det er mulig å utøve lodden er svært begrenset i seg selv. Det er store områder hvor det aldri er folk, og som ikke er tilgjengelig i forbindelse med lodden. Så det sier på mange måter seg selv at trykket på jakta ikke blir stort, forklarer Heahtta videre.
Vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap
Klima- og miljødepartementet har utarbeidet forskriftsforslaget for at denne samiske tradisjonene ikke blir satt en stopper for. Miljødirektoratet har kommet med klare anbefalinger om at lodden må avvikles, med bakgrunn i blant annet en VKM-rapport.
Hvorfor mener KLD at lodden skal videreføres?
– Jaktformen har hatt- og har fortsatt sterk kulturell forankring i den samiske lokalbefolkningen. Det er derfor KLD sin vurdering at denne tradisjonen er viktig for mange i Kautokeino, og det er en prinsipiell sak for ivaretakelse av samisk kultur og tradisjon, forteller statssekretær Aleksander Heen.
Miljødirektoratet mener ordningen må avvikles, hvorfor velger KLD å ikke følge deres anbefalinger?
– KLD har i høringsforslaget avveid hensynene mellom naturmangfold, tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap og urfolkstradisjon. Miljødirektoratet ble bedt om å komme med en faglig anbefaling basert på vitenskapelig kunnskap.
– Lodden er en samisk tradisjon som i dag kun utøves i Kautokeino kommune. Å sikre en videreføring av lodden er hovedgrunnen til at det åpnes for en videreføring av lodden gjennom dette forskriftsforslaget, forklarer Heen.
Han legger også til at KLD har understreket at lodden skal utøves på en måte og i et omfang som er dyrevelferdsmessig forsvarlig og bærekraftig, på samme måte som annen jakt i Norge.
LES OGSÅ: Andejakt med rifle
Har hjemmel i viltloven
Utfordringen med lodden er at denne jaktformen strider med viltlovens hovedprinsipp om at det ikke bør jaktes på arter i hekketiden. Prinsippet tar imidlertid ikke hensyn til lokal, erfarings- og tradisjonsbasert kunnskap.
Begrunnelsen for å videreføre lodden er altså at dette er en gammel jaktform i Kautokeino, og det knytter seg egne samiske tradisjoner, begreper og kunnskap til denne jaktformen. Disse er det viktig å bevare. For å kunne åpne for lodden er det vedtatt en untaksbestemmelse i viltloven § 15 som sier følgende:
«Direktoratet kan uten hensyn til regler om fredning og jakttider gi fellingstillatelse på:
2. Sjøfugl og and til bruk til menneskeføde der dette er vanlig.»
Har lodden har vært for strengt regulert?
Reguleringene for lodden i forrige periode (2013-2022) har vært strenge. Det ble gitt tillatelse til å kun felle hannfugler av artene stokkand, toppand og siland, med et maksimalt uttak på inntil 150 ender per år.
Jakttiden har vært kort, inntil 10 dager i tidsrommet 15. mai - 10. juni. Det store spriket i når jakttiden kan være dreier seg om å tilpasse jakta ettersom hvor tidlig eller sent våren inntreffer blant annet. Områdene hvor det har vært lov å jakte har også vært svært begrenset.
Var reguleringene for strenge under forrige forskriftsperiode?
– Det er KLDs oppfatning at mange, deriblant Sametinget, Kautokeino kommune og foreningene Boarri og Sámi bivdo- ja meahcástansearvi, mener at forskriften som gjaldt fram til 2022 ikke ivaretok den samiske tradisjonen i tilstrekkelig grad. Derfor har KLD sendt et nytt forslag til forskrift som i større grad kan ivareta den samiske tradisjonen enn i den gamle forskriften, forklarer statssekretæren.
Risikorapport avdekker kunnskapshull
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) fikk i oppdrag av Miljødirektoratet i 2022 om å gjennomføre en risikovurdering av blant annet naturmangfold og dyrevelferd under lodden.
VKM-rapporten avdekket at det er store kunnskapshull på området, noe som videre gir stor usikkerhet i konklusjonene. Det er likevel vurdert i rapporten til at det er moderat til høy risiko for dårligere livskraftighet ved uttak. Dette er mye av grunnlaget Miljødirektoratet har basert anbefalingene sine på.
LES OGSÅ: Om å jakte sjøfugl fra kajakk
Nytt forskriftsforslag skal ta mer hensyn
En forutsetning for at lodden skal videreføres er at det settes i gang en kunnskapsinnhenting om de aktuelle artene lokalt og regionalt og loddens betydning for dette. Per i dag så er det rapporter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) fra 90-tallet som har det beste kunnskapsgrunnnlaget. Det er derfor viktig at det kommer nyere forskning på bordet.
Lodden har tidligere hatt svært begrensede jaktområder, fastsatte lave kvoter, få tillatte arter, og det har kun vært tillatt å jakte hannfugler, og jakttiden har vært kort. Det er disse rammene som KLD mener må bedre tilpasses, og det Hadlerpå mange måter om kunne møtes på halvveien med en forskrift som alle kan leve med.
KLD foreslår blant annet følgende:
Åpne for flere tillatte arter for å oppnå mindre trykk. Forslaget er jakt på kvinand, laksand, siland og toppand. Forrige forskrift tillot jakt på hannfugl av stokkand, kvinand og siland.
Tillate felling av begge kjønn. Kan bidra til mer effektivitet på å fylle kvoter.
Kvoten bør økes for å bedre ivareta tradisjonen, og unngå at mange ikke ser seg bryet verdt å felle 1-2 ender.
Forslaget er sendt ut på høring, med svarfrist 19. februar.
Her kan du lese høringsnotatet i sin helhet.
