Har du hørt om kunstige hekkeplasser for gressender, såkalte anderør? – Utsetting av anderør i og ved vann fører til økt antall ender, mer varierte naturopplevelser og mulighet for spennende jakt, ivrer viltstellentusiast Pål Dramstad.
NATURLIG PLASSERING: Et anderør godt skjult i sivet gir god hekkeplass og et vakkert innslag i landskapet. Se vår videoguide i artikkelen som viser hvor enkelt det er å lage dem selv.
Lesetid: 5 minutter
– Vi har lenge vært bortskjemte med gode viltbestander i Norge. Slik er det ikke lenger. Faktorer som klimaendringer og predasjon tærer på flere bestander. Vi kan derfor bli langt bedre på viltstell.
Det sier Pål Dramstad fra Hærland i Indre Østfold. 51-åringen legger til med ivrig stemme:
– Løsningen kan være å utføre ulike biotoptiltak slik at vi tilrettelegger for bedre livsvilkår hos de aktuelle artene.
– Ved å sette ut tamme ender?
– Nei, da har du misforstått. Dette handler ikke om utsetting av ender, men om å hjelpe villbestandene til å klare seg bedre på egen hånd ved å bygge kunstige hekkeplasser, presiserer Dramstad, som er medarbeider i prosjektene Naturbasert reiseliv og naturopplevelser, samt Villmark og menneske (se faktaboks i bunnen av artikkelen).
Hva er anderør?
Dette er anderør (ducktubes)
Kunstig hekkeplass plassert over bakken for beskyttelse mot predatorer og flommer. Klekkeprosenten i anderør kan være 85–100 prosent. Utsettingene av rør må skje senest i mars/april, før hekkeperioden.
Slik bygger du anderør
250 cm x 120 cm hønsenetting og 3–5 cm tykt halmlag rulles sammen til et rør med indre diameter 35–40 cm. Røret har åpning i begge ender, som tillater inn- og utflygning for andemor.
Røret monteres på en sokkel som festes til en stang med diameter 2–3 cm og ned til ny sokkel som forankres i bunnen. Røret kan friskes opp med ny halm når det begynner å bli gjennomsiktig (ikke under hekking). Det er også mulig å kjøpe ferdige anderør.
Her setter du ut anderør
Størst effekt i dammer, tjern og små sideelver.Plasseringen av røret skal muliggjøre myk og trygg landing i vann når andungene forlater hekkeplassen. Røret kan plasseres parallelt med elva eller bekken. Slik vil andefamilien se vann og ligge mer uforstyrret for menneskelige landaktiviteter.
Rørene plasseres 50–300 meter fra hverandre og 50 cm over vanlig vannivå. Kan også plasseres på land nær vannkanten. Unngå for mye buskas rundt røret, som vil gjøre det lettere for predatorer. I sjø bør avstanden fra rør til bunn være 150–300 cm.
Kilde: Faktablad fra Prosjekt villmark og menneske.
Vis mer
Fellingstallene dropper
La oss først ta et kort tilbakeblikk: Dramstad startet andejaktkarrieren ved Glommas bredder allerede som 16-åring, noe som raskt skulle vise seg å bli lidenskap for tenåringen.
Den gang var bestanden stor og andejakta fantastisk, erindrer østfoldingen.
– Jeg laget egne andelokker, var ivrig jeger hjemme i Østfold og reiste også nordover i landet på andejakt. Gressender er det eneste småviltet jeg jakter ved siden av rev.
Men så registrerte Dramstad at andejakta begynte å bli stadig dårligere, noe også fellingsstatistikkene vitnet om: I løpet av de siste 25 årene har fellingene av den viktigste jaktbare arten, stokkand, droppet fra rundt 27.000 til 7.000 fugler.
Hva kunne gjøres for å snu den negative utviklingen? Svaret fant Dramstad på nettet: På sosiale medier fulgte han nemlig flere nordamerikanske organisasjoner og enkeltpersoner som var levende opptatt av andejakt.
Hoder legges i bløt
I Nord-Amerika hekker endene i enorme og avsidesliggende gressområder. For å komme frem til disse utilgjengelige områdene, må man enten ta apostlenes hester fatt eller bruke helikopter.
– Endene som hekker der er svært sårbare for flommer og predasjon. Samtidig vil utilgjengeligheten til områdene umuliggjøre predatorbekjempelse, forteller Dramstad.
Da amerikanerne oppdaget at andebestanden var i kraftig tilbakegang, ble kloke hoder lagt i bløt: Bakteppet var at fuglene måtte ha reirplasser som var beskyttet mot luft- og bakkepredatorer, mot vær og vind, og ikke minst mot flommer.
Løsningen? Ducktubes, eller anderør som de har blitt døpt om til på norsk.
– Jeg ble oppmerksom på konseptet med anderør i 2012. Erfaringene fra USA var svært gode. Jeg kopierte de amerikanske rørmodellene, og to år seinere satt jeg ut det første anderøret i en bekk som renner forbi huset mitt.
Det glade budskap
– Og ble det hekkesuksess i Hærland?
– Ja da, første året klekket det elleve stokkandkyllinger i røret. Det gir en enorm glede å se at det nytter med så liten innsats. I årene etter har det vært veldig hyggelig å følge utviklingen, sier han.
Suksessen med anderøret ble etter hvert innarbeidet i prosjektene Naturbasert reiseliv samt Villmark og menneske, begge med firmaet Natur, Plan og Utvikling som prosjektleder.
Bærekraftig bruk av utmarka er en av hovedelementene i prosjektene, og det forfattes informasjonsskriv, holdes webinarer og kurs i naturguiding. For å nevne noe.
Og så formidles det glade budskap om anderør. Behovet er skrikende, ifølge prosjektmedarbeider Dramstad:
Populært i Danmark
– Vi ønsker å øke mengden gressender og jobber opp mot grunneiere, organisasjoner, kommuner og fylke.
– Hva er de beste argumentene for anderør?
– Å sette ut anderør har svært lav kostnad og god effekt. Et godt viltstell gir grunnlag for bærekraftig jakt av gressender, men også for fuglekikking som er en svært populær aktivitet, ivrer Dramstad og legger til at tilbakemeldingene på prosjektet har vært udelt positive.
– Grunneierne ønsker typisk å få andebestanden tilbake til gamle høyder. Det er heller ikke kjent at økt gressandbestand har negativ konsekvens for økosystemet. Du skal ikke lenger enn til Danmark, før slike anderør er populære viltstelltiltak.
Andejakt
Tre jaktbare gressandarter: Stokkand, brunnakke og krikkand.
Bestandsstørrelse stokkand: Mer enn 50.000 par (2015).
Jaktformer: Posteringsjakt på trekket. Jakt med bruk av lokkefugl. Støkkjakt. Åtejakt med bruk av korn eller potet.
Matressurs: En fantastisk råvare, både stekt i ulike retter og som spekemat.
Tilrettelegging: Jakta er ofte lett tilgjengelig.Skill gjerne mellom arter ved salg av jaktkort. Uke- eller døgnkvote er anbefalt. Jaktkortsalg kan kombineres med utleie av overnatting, servering og guide. Slik kan inntekten for grunneier økes.
Kilde: Faktablad fra Prosjekt villmark og menneske.
Vis mer
Hekkeplassene oversvømmes
Dramstad svarer bastant på spørsmål om hva han mener er årsak til bestandsnedgangen for gressendene:
– Bakkepredatorer som mink og rødrev. De beste hekkeplassene er i tillegg ofte overtatt av kanadagås og grågås. Dessuten fører mildere vintrer til langt større flompåvirkning enn tidligere.
Dramstad forklarer: Endene hekker vanligvis på lav vannstand før flommen. Så kommer én eller flere flommer og sveiper med seg reirene. Endene legger om, men langt inne på tørt land. Når vannstanden synker, vil avstanden fra reiret til vannet ha økt betraktelig. Dermed ligger alt duket for bakkepredatorene.
– Andungene er utsatt for mange farer når de prøver å komme seg gjennom 300 meter med høyt gress før de når fram til vannet, påpeker Dramstad.
BÆREKRAFTIG VILTSTELL: Et enkelt tiltak med stor effekt. Anderør gir flere ender og bedre jaktopplevelser.
Kjempefint viltstelltiltak
Viltstellentusiasten presiserer at farene for andungene vil elimineres med enkle tiltak som utsett av anderør. Før utsetting, må det innhentes tillatelse fra grunneier og kommune, påpeker han.
– Hvem kan sette ut anderør?
– Grunneiere og privatpersoner. Dette vil også for eksempel være et kjempefint tiltak for lokale jeger- og fiskerforeninger. Man kan bygge 10–20 anderør på en kort formiddag i solskinnet i mars, sier Dramstad, som kan fortelle om økende interesse for anderør-konseptet.
Gressender som har tilhold i flomutsatte områder rundt de største elvene inkludert tilløpselver, vil være særlig sårbare.
– I områder som langs sidevassdrag i Glomma og Haldenvassdraget, vil utsetting av anderør gi stor effekt, avslutter Pål Dramstad.
To viltprosjekter
Naturbasert reiseliv og naturopplevelser: Prosjekt i kommuner i Østfold og deler av Hedmark og Akershus. Ett av målene er å skape økt grunnlag for ressursutnyttelse i næring gjennom naturguiding, bær- og soppsanking, fiske og jakt. Prosjektet er støttet av fylkeskommunene Østfold og Innlandet.
Villmark og menneske (2022–2025): Prosjekt i Sør-Hedmark og deler av Viken. Målet er kunnskapsoppbygging om skog og ville dyr, samt konfliktdemping rundt store rovdyr og naturbruk.
Prosjektleder: Firmaet Natur, Plan og Utvikling. Begge prosjektene har informasjonsformidling og vilt som satsningsområde.
Kan du reglene for fôring av vilt og bruk av åte? I utgangspunktet tillater loven å legge ut åte til jakt på rev, jerv og villsvin, samt observasjon og fotografering av vilt, så lenge grunneier gir tillatelse.
Minkjakt bør friste utover forsommeren når jaktabstinensen river i kroppen. Ikke bare er det nyttig – det er moro også! Cairn terrieren Frøya viser vei i steinura på Rødøy.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
