Slik jakter du and og gås fra kajakk

Yngve og jeg sjøsetter en tungt lastet kano og en lettere fiskekajakk. Skjønt, bakpå sistnevnte sitter min krøllete retriever. Litt usikker hund på 32 kilo skaper noe ubalanse, men fiskekajakken takler det fint. 

Pass deg for sivet

Blikkstille vann og sol fra blå himmel. Et «Kodak Moment» – men ikke for andejegere: Værgudenes smil kan gjøre at ender og gjess holder seg mer i ro. Vi velger å prøve en kombinasjon av smyg- og støkkjakt fram til der vi har tenkt å slå leir. 

Les også: Slik fungerer sjøfugljakt fra kajakk

Mange steder er det tett med siv langs vannet. Her kan det ligge ender gjemt på dagtid. Innimellom er det også små, åpne vannspeil omringet av siv. Dette er ypperlige plasser å smyge seg inn på.

Yngve i kano padler som skytter på utsiden av sivet, mens jeg tråkker med fiskekajakken inn i sivet for å støkke ut ender. Etter to meter merker jeg fiskekajakkens første ulempe: Sivet setter seg fast i propellen som drives av tråpedalene. Heldigvis er det en smal sak å vippe opp propellen og fjerne hindringene, men likevel: Her må åra fram. I tillegg er båten såpass bred at jeg trenger mye plass i sivet.

En glitrende bakkanal

Rundt neste sving øker pulsen. I kikkerten skimtes en passasje inn bak sivkanten. Vi prøver samme taktikk: En jeger på innsiden og en på utsiden. Kort tid etter siger jeg inn en kanal. Av sikkerhetsmessige grunner har vi avtalt at den som støkker ikke skyter, og at jegeren på utsiden kun skyter oppover eller utenfor sivet: Det er fort gjort å miste hverandre av syne.

Men nei, ingen dovne fugler soler seg i plaskedammen. Vi padler til leirstedet og rigger klar lokkefuglene til kveldstrekket. 

Test: Ti magnumpatroner for norske haglejegere

Klokka 18 bærer det ut i båtene igjen. Jeg legger ut både vanlige lokkefugler og sammenleggbare varianter. Alle har en snor og et synkelodd. Yngve trekker inn i sivet. Mannen har erfaring med duejakt fra før, og vet verdien av å skjule ansikt og hender.

Sent ankomne gjester

Etter endt utplassering rygger jeg fiskekajakken inn i sivet, med retrieveren klar bakpå hekken for eventuell vannapport. Så venter vi. Og venter. Og venter. 

Bortsett fra en og annen vakende fisk, er det fint lite som skjer. Sola siger sakte ned bak horisonten. Litt nedslått samler vi inn lokkefuglene og fyrer opp et bål. 

«Godkveld, karer», lyder det stille fra vannet. Ut av mørket kommer Jon Terje sigende med sin havkajakk, tidsnok til middag og fludium. Litt kos må det jo være.

Test: Franchi Affinity Elite Cobalt

Vi har knapt satt oss til rette foran bålet, før vi hører et voldsomt leven ute på vannet. En stor flokk kanadagjess går inn for landing på den andre siden av sundet. Det er selvsagt altfor mørkt til å prøve seg. Vi hiver oss i hengekøyene og venter i lavmælt spenning på grålysningen.

Morgenfugl, kom til meg

Vi er på beina 05.00. Etter en kjapp frokost setter vi ut lokkefuglen og er gjemt i sivet i god tid før morgentrekket. 

Sola står aldri helt opp. Det blir en overskyet dag med mer vind enn gårsdagen. Bingo! 

Det tar ikke lang tid før de første kanadagjessene flyr over oss, dessverre for høyt til at det er forsvarlig å skyte. Til tross for forsiktig lokking vil de åpenbart ikke bli sett sammen med våre naturtro stokkender.

Både to og tre runder med gjess kommer over oss, både grågås og kanadagåsa er i farta. Ender er det heller dårlig med. Eller vent, hørte vi ikke noe til høyre der? Joda, en liten flokk ender kommer sigende inn mellom lokkefuglene. 

Bikkja har for lengst stivnet i forventning. Jegerne gjør det samme. Sakte venter vi på at de kommer på skuddhold. 3...2...1... 

Skuddene uteblir. Flokken ligner veldig på siland, men fjærdrakten er feil. Kan det være toppdykkere? 

LES OGSÅ: Lodden: -Viktig for samisk tradisjon og kultur

Ny runde

Igjen hører vi den umiskjennelige lyden av gås der vi sitter godt gjemt. I en rasende fart flyr viltet over hodet på oss, men drønnene fra børsene uteblir denne gangen også. 

Grågjessene flyr inn litt for langt bak oss, og det blir feil vinkel både i havkajakken og kanoen. Ikke er det så lett å snu båten raskt nok i tett siv heller. 

Noen trekk til utenfor skuddhold, så er morgenrushet over. Vi glir ut av sivet og begynner slukøret jobben med å samle inn lokkefuglen. Vi finner ut at det er på tide med en matbit før vi prøver oss på ny økt med støkking og smyging.

Gjessdorado

Vinden har tatt seg opp, og det rasler godt i sivet. Etter tre kvarter får vi lønn for strevet. Der, innerst i en bukt aner vi grå prikker mot det ellers grønne sivet – og det er mange av dem! Kan det være grågås?

Sakte begynner vi innsmygingen. Denne gangen går Jon Terje i havkajakken langt forbi, for så å slå en bue og prøve å presse fuglene utover. Samtidig velger jeg en passasje mellom sivet for å presse fra den andre siden, mens Yngve i kano blir liggende med best vinkel mot gjessene om de letter mot vinden.

Og vi har flaks, flokken trykker godt. Plutselig letter de, rett mot Yngve! Men luringene drar nytte av motvinden og får høyde for raskt, og havner utenfor skuddhold. 

Før vi rekker å kjenne på skuffelsen, snur flokken. De vil tilbake til sivet og åkeren innenfor! De må passere oss enda en gang! 

Yngve kjemper for harde livet, men klarer ikke å snu kanoen raskt nok: Også denne gangen blir det feil skytevinkel. 

Post jaktum

Høy på spennende opplevelser, men skuffet over utbyttet, padler vi tilbake til bilene. Yngve og Jon Terje må hjemover.

Historien kunne endt her. Men gjennom bilruta på veien hjem ser jeg over 100 fugler ligge der vi sist forsøkte å smyge oss innpå.

– Gutter, skal vi prøve en gang til?

Nølende svar. Alle er slitne etter tidlig morgen og all padlingen. Det blir til at vi reiser hjemover. 

Men tanken på fuglene slipper ikke taket. En halvtime senere har jeg sjøsatt fiskekajakken igjen, denne gangen alene. Jeg har funnet et annet startsted, tettere på bukta. 

Jeg runder en sving…. og blir mildt sagt skuffet når fuglene er borte. Ikke så mye som ei fjær å se i kikkerten. 

Den store finalen

Da! Foran øynene mine lander en flokk kanadagås. Og så en liten flokk grågås. Og en til. Og enda en! Plutselig er det minst 200 gjess i bukta. Jeg gjør som før, padler sakte, litt sikksakk innpå.

Grågåsa letter på langt hold, men kanadagjessene blir liggende! Sakte tar jeg innpå. Jeg er innenfor skuddhold idet de letter mot vinden. BANG! Jeg er så het på grøten at det blir bom.

De store flokkene sirkler høyt oppe i lufta. Hva skal jeg gjøre nå? Igjen trekker jeg inn i sivet og venter. Etter et kvarter lander de første gjessene på gromplassen på et jorde bakenfor sivet der jeg gjemmer meg, og de andre følger etter. 

Så lar jeg roen senke seg. Først når jeg hører at de plaprer fornøyde i vei, tar jeg fram lokkefløyta. I takt med at jeg blåser, svarer gjessene høyere og høyere. 

Og strevet mitt blir endelig belønnet: Først flyr noen speidere over meg, sirkler, og lander på vannet. Så kommer stadig flere. Rolig løfter jeg hagla, peker meg ut den siste i flokken og klemmer til. Gåsa er død før den treffer vannet. Og vinkelen på båten, den satt som den skulle.

Men hvilken farkost er best?

Vi lovte å gjøre en sammenligning av de forskjellige farkostene til bruk i jaktsammenheng. For det er liten tvil om at både kano, havkajakk og jakt- og fiskekajakk har sine klare fordeler og ulemper.