Lokale veidemenn har spådd et godt år for ande- og gåsejegerne. Noe erfaring har jeg fra før, og nye stalltips er innhentet. Sammen med to kamerater skal fjærkreet til pers. Vi skal jakte på Østfolds perle, Vansjø.
Samtidig skal Jon Terje Hellgren Hansen, Yngve Falkenberg-Arell og jeg bruke turen til å teste fordeler og ulemper med en vanlig havkajakk, en kano og en jakt-/fiskekajakk med tråpedaler. Det skal fort vise seg at samtlige har sine styrker og svakheter.
Yngve og jeg sjøsetter en tungt lastet kano og en lettere fiskekajakk. Skjønt, bakpå sistnevnte sitter min krøllete retriever. Litt usikker hund på 32 kilo skaper noe ubalanse, men fiskekajakken takler det fint.
Propellproblem: Med en fiskekajakk er det raskere å snu seg, og skytevinkelen er bredere enn i havkajakk eller kano. Bare ikke sett propellen fast i sivet om du velger en med dette som framdriftsmiddel.
Pass deg for sivet
Blikkstille vann og sol fra blå himmel. Et «Kodak Moment» – men ikke for andejegere: Værgudenes smil kan gjøre at ender og gjess holder seg mer i ro. Vi velger å prøve en kombinasjon av smyg- og støkkjakt fram til der vi har tenkt å slå leir.
Les også: Slik fungerer sjøfugljakt fra kajakk
Mange steder er det tett med siv langs vannet. Her kan det ligge ender gjemt på dagtid. Innimellom er det også små, åpne vannspeil omringet av siv. Dette er ypperlige plasser å smyge seg inn på.
Yngve i kano padler som skytter på utsiden av sivet, mens jeg tråkker med fiskekajakken inn i sivet for å støkke ut ender. Etter to meter merker jeg fiskekajakkens første ulempe: Sivet setter seg fast i propellen som drives av tråpedalene. Heldigvis er det en smal sak å vippe opp propellen og fjerne hindringene, men likevel: Her må åra fram. I tillegg er båten såpass bred at jeg trenger mye plass i sivet.
Sen i snuen: Gjessene flyr utover, før de kommer tilbake! Men dessverre får ikke Yngve snudd kanoen i riktig vinkel før det er for sent.
En glitrende bakkanal
Rundt neste sving øker pulsen. I kikkerten skimtes en passasje inn bak sivkanten. Vi prøver samme taktikk: En jeger på innsiden og en på utsiden. Kort tid etter siger jeg inn en kanal. Av sikkerhetsmessige grunner har vi avtalt at den som støkker ikke skyter, og at jegeren på utsiden kun skyter oppover eller utenfor sivet: Det er fort gjort å miste hverandre av syne.
Men nei, ingen dovne fugler soler seg i plaskedammen. Vi padler til leirstedet og rigger klar lokkefuglene til kveldstrekket.
Test: Ti magnumpatroner for norske haglejegere
Klokka 18 bærer det ut i båtene igjen. Jeg legger ut både vanlige lokkefugler og sammenleggbare varianter. Alle har en snor og et synkelodd. Yngve trekker inn i sivet. Mannen har erfaring med duejakt fra før, og vet verdien av å skjule ansikt og hender.
Sent ankomne gjester
Etter endt utplassering rygger jeg fiskekajakken inn i sivet, med retrieveren klar bakpå hekken for eventuell vannapport. Så venter vi. Og venter. Og venter.
Bortsett fra en og annen vakende fisk, er det fint lite som skjer. Sola siger sakte ned bak horisonten. Litt nedslått samler vi inn lokkefuglene og fyrer opp et bål.
«Godkveld, karer», lyder det stille fra vannet. Ut av mørket kommer Jon Terje sigende med sin havkajakk, tidsnok til middag og fludium. Litt kos må det jo være.
Test: Franchi Affinity Elite Cobalt
Vi har knapt satt oss til rette foran bålet, før vi hører et voldsomt leven ute på vannet. En stor flokk kanadagjess går inn for landing på den andre siden av sundet. Det er selvsagt altfor mørkt til å prøve seg. Vi hiver oss i hengekøyene og venter i lavmælt spenning på grålysningen.
Kveldskos: Om dere jakter en kveld og morgen, er det fint å slå leir i terrenget og ha en hyggelig kveldsstund. Lurt er det også, for lokkefuglene må være på plass før de ekte endene fiser.
Morgenfugl, kom til meg
Vi er på beina 05.00. Etter en kjapp frokost setter vi ut lokkefuglen og er gjemt i sivet i god tid før morgentrekket.
Sola står aldri helt opp. Det blir en overskyet dag med mer vind enn gårsdagen. Bingo!
Det tar ikke lang tid før de første kanadagjessene flyr over oss, dessverre for høyt til at det er forsvarlig å skyte. Til tross for forsiktig lokking vil de åpenbart ikke bli sett sammen med våre naturtro stokkender.
Både to og tre runder med gjess kommer over oss, både grågås og kanadagåsa er i farta. Ender er det heller dårlig med. Eller vent, hørte vi ikke noe til høyre der? Joda, en liten flokk ender kommer sigende inn mellom lokkefuglene.
Bikkja har for lengst stivnet i forventning. Jegerne gjør det samme. Sakte venter vi på at de kommer på skuddhold. 3...2...1...
Skuddene uteblir. Flokken ligner veldig på siland, men fjærdrakten er feil. Kan det være toppdykkere?
LES OGSÅ: Lodden: -Viktig for samisk tradisjon og kultur
Klar for oppdrag: Den krøllete retrieveren Gaia følger nøye med bakpå kajakken. Hun har for lengst skjønt hva som skal skje.
Ny runde
Igjen hører vi den umiskjennelige lyden av gås der vi sitter godt gjemt. I en rasende fart flyr viltet over hodet på oss, men drønnene fra børsene uteblir denne gangen også.
Grågjessene flyr inn litt for langt bak oss, og det blir feil vinkel både i havkajakken og kanoen. Ikke er det så lett å snu båten raskt nok i tett siv heller.
Noen trekk til utenfor skuddhold, så er morgenrushet over. Vi glir ut av sivet og begynner slukøret jobben med å samle inn lokkefuglen. Vi finner ut at det er på tide med en matbit før vi prøver oss på ny økt med støkking og smyging.
Gjessdorado
Vinden har tatt seg opp, og det rasler godt i sivet. Etter tre kvarter får vi lønn for strevet. Der, innerst i en bukt aner vi grå prikker mot det ellers grønne sivet – og det er mange av dem! Kan det være grågås?
Sakte begynner vi innsmygingen. Denne gangen går Jon Terje i havkajakken langt forbi, for så å slå en bue og prøve å presse fuglene utover. Samtidig velger jeg en passasje mellom sivet for å presse fra den andre siden, mens Yngve i kano blir liggende med best vinkel mot gjessene om de letter mot vinden.
Og vi har flaks, flokken trykker godt. Plutselig letter de, rett mot Yngve! Men luringene drar nytte av motvinden og får høyde for raskt, og havner utenfor skuddhold.
Før vi rekker å kjenne på skuffelsen, snur flokken. De vil tilbake til sivet og åkeren innenfor! De må passere oss enda en gang!
Yngve kjemper for harde livet, men klarer ikke å snu kanoen raskt nok: Også denne gangen blir det feil skytevinkel.
Yes, endelig gjess: Denne grågåsa havner på middagsbordet. Kikkert, lokkefløyte og stødig farkost er gode hjelpemidler ved ande- og gåsejakt på vannet.
Post jaktum
Høy på spennende opplevelser, men skuffet over utbyttet, padler vi tilbake til bilene. Yngve og Jon Terje må hjemover.
Historien kunne endt her. Men gjennom bilruta på veien hjem ser jeg over 100 fugler ligge der vi sist forsøkte å smyge oss innpå.
– Gutter, skal vi prøve en gang til?
Nølende svar. Alle er slitne etter tidlig morgen og all padlingen. Det blir til at vi reiser hjemover.
Men tanken på fuglene slipper ikke taket. En halvtime senere har jeg sjøsatt fiskekajakken igjen, denne gangen alene. Jeg har funnet et annet startsted, tettere på bukta.
Jeg runder en sving…. og blir mildt sagt skuffet når fuglene er borte. Ikke så mye som ei fjær å se i kikkerten.
Kano eller kajakk? Alle har fordelero og ulemper du kan lese om lenger ned. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Den store finalen
Da! Foran øynene mine lander en flokk kanadagås. Og så en liten flokk grågås. Og en til. Og enda en! Plutselig er det minst 200 gjess i bukta. Jeg gjør som før, padler sakte, litt sikksakk innpå.
Grågåsa letter på langt hold, men kanadagjessene blir liggende! Sakte tar jeg innpå. Jeg er innenfor skuddhold idet de letter mot vinden. BANG! Jeg er så het på grøten at det blir bom.
De store flokkene sirkler høyt oppe i lufta. Hva skal jeg gjøre nå? Igjen trekker jeg inn i sivet og venter. Etter et kvarter lander de første gjessene på gromplassen på et jorde bakenfor sivet der jeg gjemmer meg, og de andre følger etter.
Så lar jeg roen senke seg. Først når jeg hører at de plaprer fornøyde i vei, tar jeg fram lokkefløyta. I takt med at jeg blåser, svarer gjessene høyere og høyere.
Og strevet mitt blir endelig belønnet: Først flyr noen speidere over meg, sirkler, og lander på vannet. Så kommer stadig flere. Rolig løfter jeg hagla, peker meg ut den siste i flokken og klemmer til. Gåsa er død før den treffer vannet. Og vinkelen på båten, den satt som den skulle.
Råd for jakt på vannet
Bruk flytevest under klærne hvis den har kraftige farger. Ha alltid en åre ekstra.
Tørrtren skytevinkler når du setter deg i båten. Da vet du hvilke vinkler som er trygge før du er i en jaktsituasjon.
Bruk kikkerten flittig. Husk hvor mange lokkefugl du setter ut. Plutselig har ekte ender svømt inn mellom lokkefuglene.
Ha kontroll under utsetting og henting av lokkefugl for å unngå snører og søkker roter seg sammen. Ikke la lokkefugl ligge utenom morgentrekk og kveldstrekk.
Tenk sikkerhet! Det er fort gjort å miste hverandre av syne i sivet.
På steder der folk ferdes, ikke skyt inn mot land hvis du ikke har kontroll på bakgrunnen. Prøve å presse fuglen utover.
Men hvilken farkost er best?
Vi lovte å gjøre en sammenligning av de forskjellige farkostene til bruk i jaktsammenheng. For det er liten tvil om at både kano, havkajakk og jakt- og fiskekajakk har sine klare fordeler og ulemper.
Fiskekajakken er meget stødig og byr på bred skytevinkel. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Fiskekajakk
Fordeler
Sitt eller stå og skyt som en konge! Har helt klart best støtte for skudd, også oppover, da du kan lene deg godt tilbake i setet.
God lastekapasitet, enten det er til lokkefugl eller hund på dekk, samt lagringsluke.
Du har stort sett hendene fri: Roret kan du stille inn med en hånd, mens du løfter børsa med den andre.
Med en pedaldrevet propell, er det bare å padle med beina for å sikre framdrift og styringsfart.
Ulemper
Å jakte fra kano gir muligheten for mye bagasje, og greie nok skudd. Men det tar lang tid å snu en kano når man padler alene. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen.
Kano
Fordeler
Desidert størst lastekapasitet til lokkefugl, utstyr og bikkjer.
Sitter stødig.
Bredere skytevinkel enn med havkajakk.
Ulemper
Det kan være utfordrende å skyte oppover uten god ryggstøtte, med mindre du setter inn en stol som gir bedre støtte.
Treg å padle alene, særlig hvis du må snu for å få bedre skuddvinkel.
Eldre/ allroundmodeller kan være tunge å bære alene, men det går med tralle.
Havkajakken er raskest av farkostene, men også den mest ustabile ved skudd og med minst skytevinkel. En havkajakk krever en erfaren padler. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Havkajakk
Fordeler
Helt klart den raskeste og mest smidige farkosten om du er vant til å padle.
Enkel å gå inn i sivet med.
Den letteste av båtene å håndtere på egen hånd fra bilen til vannet.
Ulemper
Svært trang skytevinkel. Du kan normalt skyte i 45° vinkel, kanskje noe mer om du er en dreven padler.
Størst sjanse for å velte ved skudd eller brå bevegelser.
Begrenset lastekapasitet om du skal ha med lokkefugl.
Børsa bør monteres på dekk. Alternativt kan du padle uten spruttrekk om du tør, men da bør det ikke være mye bølger.
