Åte, fôring og utsetting av vilt

Det er en egen forskrift om bruk av åte og fôring av vilt ved blant annet jakt, fangst, felling, fotografering og observasjon. Åteforskriften skal hindre unødige problemer for dyr, mennesker og naturmangfold. 

I forskriften defineres åte som et animalsk eller vegetabilsk materiale som legges ut med formål å tiltrekke seg vilt.

Fôring er på sin side definert som utlegging av animalsk eller vegetabilsk materiale for å bedre næringstilgangen, eller avlede viltet fra avling, trafikk, bebyggelse eller andre områder hvor viltet kan gjøre skade eller utgjøre en sikkerhetsrisiko.

UTRADISJONELT REVEÅTE: Første rev tatt på haiåte

Pellets for svin

Hvis du fôrer vilt eller legger ut åte, må du sørge for at dette ikke gir fare for unødig skade eller ulempe for dyr, mennesker eller naturmangfoldet. Maten må ikke plasseres til sjenanse for andre, og heller ikke sånn at viltet utgjør en trafikkfare. Du er også pliktig til å rydde når fôring eller bruk av åte er avsluttet.

Både kommunene og Statsforvalteren kan forby fôring og utlegging av åte i bestemte områder og tidsrom. De kan også gi særskilte vilkår. Det er ikke vanlig med slik regulering, men det er lurt å sjekke reglene der du bor.

Til villsvin skal åte ikke legges ut i større mengde enn at det normalt spises opp i løpet av ett døgn. Dette henger sammen med at det er forbudt å fôre villsvin. Villsvinåte er bare lov i forbindelse med jakt.

LOVENDRING: Tillater termisk på villsvinjakt og ettersøk av hjortevilt

De fem store

For de store rovdyrene gir åteforskriften enkelte forbud. Dette gjelder ikke bare i forbindelse med jakt, men generelt: Det er ikke lov å fôre gaupe, jerv, ulv, brunbjørn eller kongeørn.

Det er aldri lov å legge ut åte til ulv. For bjørn kreves det tillatelse fra Statsforvalteren. Det kan blant annet være aktuelt for å trene hunder som skal brukes ved skadefelling. Det er først og fremst utenfor prioriterte beiteområder at tillatelse gis, siden åtet øker faren for angrep på beitedyr.

Til gaupe er det bare lov å legge ut åte i gaupebås. Ved lisensfelling av jerv er det lov å bruke åte, men ellers er jerveåte forbudt, også til fotografering. Til kongeørn er åte tillatt, så lenge Statsforvalteren ikke har nedlagt forbud.

Hva så hvis en jerv, bjørn eller ulv kommer innom på reveåtet? Det er ikke straffbart at annet rovvilt spiser på åtet ditt, men hvis du legger åteplassen sånn at den i realiteten er rettet spesifikt mot de store rovdyrene, vil dette være ulovlig.

CWD, saltsteiner og fôring

Det har tidligere vært ganske utbredt å fore hjortevilt når beiteforholdene er vanskelige. Mange steder har dette vært et effektivt viltstelltiltak.

For å bekjempe den fryktede skrantesyken (CWD) gir CWD-forskriften et landsdekkende forbud mot fôring og bruk av slikkesteiner til hjortevilt. I områder hvor det ikke er påvist CWD, kan Mattilsynet gi tillatelse i enkelte tilfeller. Forbudet omfatter ikke slikkesteiner lagt ut før 11. juli 2016, men du kan ikke fornye steinene.

NYTT JAKTTERRENG? Dette må du passe på når du skal leie jaktterreng

På menyen for viltstell står…

Hva kan du bruke til fôr eller åte? Alle produkter som er beregnet til menneskemat, kan benyttes til åte. Middagsrester, brød og restene av fenalåret kan trygt legges på åtehaugen. Dyrefôr fra godkjente produsenter, som f.eks. hundefôr, kan også brukes. 

Du kan også legge ut fisk og vilt, slakteavfall fra jakt og påkjørt vilt i samme område hvor viltet levde. Har du mistanke om smittsom sykdom, eller er viltet flyttet ut av sitt naturlige habitat, kan du ikke bruke det. Kadaver fra tamrein og andre hjortedyr må du teste for CWD før det kan benyttes.

Bruk av husdyr og slakteavfall reguleres gjennom forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. Du kan bruke slakteavfall fra dyr til menneskeføde fra slakteri, men må da registrere deg hos Mattilsynet. Merk at det ikke er lov til å bruke døde husdyr som åte uten spesiell tillatelse fra Mattilsynet.

PÅ TUR TIL JAKT OG SKYTEBANE: Ny våpenlov gir nye fraktregler

Utsetting av vilt

Viltloven § 7 forbyr å ha vilt i fangenskap, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Forbudet retter seg også mot oppdrett av vilt.

Tidligere var det lov både å oppdrette og sette ut flere småviltarter i naturen for å jakte på dem. De siste årene er regelverket innskjerpet, blant annet med nye regler i viltforskriften (2020) om vilt i fangenskap og utsetting. Nå kreves det tillatelse fra Miljødirektoratet både for oppdrett og utsetting.

Viltforskriften forbyr å ha vilt i fangenskap for å jakte på det i innhegnet område. Det er ikke forbudt å jakte på vilt som er satt ut, men kravet om tillatelse for oppdrett og utsetting har redusert mulighetene for å spe på jaktbare viltbestander.

Nedskyting av tamfugler er ikke i tråd med norsk jakttradisjon. Allerede i 1990 ble det gitt en forskrift om forbud mot jakt på utsatt fugl. Den forbyr dette når jakta i hovedsak er rettet mot utsatt vilt, med mindre det går så lang tid fra utsetting og eventuell fôring at fuglene er tilpasset en vill tilværelse.

Fuglene må være satt ut senest 20. juli, og de må ha utviklet naturlig næringssøk, ha kondisjon og flygeegenskaper som ville fugler og naturlig skyhet for mennesker. 

LES OGSÅ: Fangst som jaktmetode

Jakthundtrening

Viltforskriften forbyr trening av hund på vilt i fangenskap. Det er lang tradisjon for utsetting av fasan og rapphøns for fuglehundtrening og lavlandsprøver. Dette er ikke trening på vilt i fangenskap, men slik utsetting krever tillatelse etter forskrift om fremmede organismer.

I en klagesak fra Fuglehundklubbenes Forbund sommeren 2021 tillot Klima- og miljødepartementet utsetting, men under tvil. Departementet la vekt på langvarig praksis, og at fuglene allerede var oppdrettet og ellers måtte avlives. Det ble presisert at det for 2022 må foretas en ny vurdering. 

Det skal nå innhentes en analyse av miljømessig påvirkning og dyrevelferdsmessige aspekter ved utsettingen, både for fuglene og for annet vilt. Resultatet av analysen vil gi viktige føringer. Det gjenstår derfor å se om det blir tillatt med utsetting av fasan og rapphøns til hundetrening videre fremover, og eventuelt på hvilke vilkår.