Har du lov til å forsvare hunden om den blir angrepet av ulv? Hva skal til for at du kan skyte rovvilt som angriper eller står i fare for å angripe jakthunden din? Jegerjuss tar deg gjennom reglene om nødvergeretten.
ULV: Med ulvens tilbakekomst i norske skoger, har nødvergeretten til forsvar av jakthunder blitt en aktualisert problemstilling. Men når kan du skyte rovvilt til forsvar for hunden din? Foto: iStock
Lesetid: 6 minutter
Fra 1. april 2025 ble reglene om nødverge i naturmangfoldloven § 17 til beskyttelse av tamrein,bufe, gris og fjørfe som blir angrepet av rovvilt endret. Nå kan rovvilt avlives ikke bare ved et pågående eller umiddelbart forestående angrep, men også når det er overveiende sannsynlig at et slik angrep er nær forestående.
De nye reglene gjelder ikke ved slike nært forestående angrep på hunder. Så hva skal til for at du med loven i hånd kan beskytte jakthunden din ved angrep fra fredet rovvilt?
Når gråbein møter gråhund
Med økningen av ulv i norske skoger, har en rekke jakthunder blitt angrepet av ulv under trening eller jakt. I en rapport fra NINA fra 2018 kom det frem at fra midten av 1990-tallet ble 113 hunder drept og 30 skadet av ulv i Norge.
Over 90 prosent av disse hundene var jakthunder. Det var særlig jakthunder som loser på viltet – løs på drevet halsende hunder og stillende hunder – som ble angrepet av ulv. Verst gikk det dermed ut over løse elg- og harehunder.
Tidligere omfattet ikke nødvergeretten i naturmangfoldloven hunder. Som en del av det enstemmige rovdyrforliket i Stortinget i juni 2011, ble det avtalt at det skulle åpnes for en nødvergerett til beskyttelse av hunder som angripes av rovvilt.
På denne bakgrunn ble naturmangfoldloven endret med virkning fra 1. juli 2012 slik at hundeeiere, eller den som opptrer for eieren, kan avlive rovvilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på hunden. Men hva betyr det i praksis?
Umiddelbart forestående angrep
For å ta de klare tilfellene i begge ytterkanter først. At det observeres ulv i området jakthunden befinner seg, er ikke god nok grunn til å skyte ulven. Høyesterett har ved tolkingen av nødvergebestemmelsen uttalt at det ut fra omstendighetene må være realistisk at det omgående vil komme et angrep. At situasjonen kan utvikle seg til å bli farlig, er dermed ikke nok.
Like klart foreligger det en nødvergesituasjon når ulven jager eller er i et pågående angrep på hunden. Det kreves ikke at rovviltet faktisk har gått til angrep på hunden.
Ut over de faktisk pågående angrepene, kan rovviltet bare skytes når det er i ferd med å angripe hunden. Grensen for nødvergeretten går ved at et angrep ut fra forholdene må være umiddelbart forestående. Hva betyr det så at et angrep er umiddelbart forestående?
At rovviltet befinner seg nært hunden er ikke i seg selv en tilstrekkelig indikasjon på et umiddelbart forestående angrep. Rovviltets konkrete atferd må vise at det nå nærmer seg et angrep innenfor et kort tidsperspektiv.
Nettopp tidsperspektivet er viktig. Det er ikke nok at det er klart at rovviltet vil angripe i nær framtid, så lenge rovviltets atferd ikke viser at det er i ferd med å angripe. Dette har også en side til plikten til å vurdere alternative tiltak, som vi straks kommer tilbake til.
BESKYTTELSE: Bruk av vernevest kan forhindre at ulveangrep gir fatale utfall for hunden. Foto: Jo Stenersen
Hvilke krav til som stilles til faresituasjonen kan illustreres med en sak fra Høyesterett. En bjørn hadde kommet inn i en innhegning med griser. Dette var i seg selv ikke en tilstrekkelig indikasjon på et umiddelbart forestående angrep. Bjørnen ble skutt etter at den hadde stått rolig ved fôringskassen i grisebingen i ca. to minutter. De siste minuttene før bjørnen ble skutt, hadde den ikke vist interesse for grisene. Høyesterett fant at det da ikke var grunnlag for å si at det var rimelig grunn til å tro at et angrep mot grisene var umiddelbart forestående.
Kravet til nærhet til et angrep har vært tolket strengt. Dette er bakgrunnen for oppmykningen fra «umiddelbart» til «nær» forestående angrep, som ble vedtatt med virkning fra 1. april 2025. Det er viktig å merke seg at denne endringen ikke gjelder nødvergeretten for hund.
Alternative avvergingstiltak?
Bern-konvensjonen stiller strenge krav til felling av fredet rovvilt. En rett til nødverge er betinget av at ingen mindre inngripende løsninger foreligger. En avliving av rovviltet skal være siste utvei. Et tilsvarende krav gjelder for nødverge etter norsk rett. Naturmangfoldloven sier at avlivingen av rovviltet må være påkrevd.
Når rovviltet er i et pågående angrep mot hunden din, vil et skudd mot rovviltet være påkrevd. I slike situasjoner vil nødvergehandlingen være nødvendig for å redde hunden.
Kommer du derimot for sent til stedet, og angrepet enten er avsluttet eller allerede er fatalt for hunden, vil det ikke foreligge en nødvergesituasjon. Det vil da ikke være nødvendig å avlive angriperen. Nødvergeretten gir deg ikke rett til å hevne deg etter angrepet.
Spørsmålet om et skudd mot rovviltet er påkrevd, vil i hovedsak oppstå i tilfellene der angrepet ikke har startet, men er umiddelbart forestående. I slike situasjoner er spørsmålet om du kan unngå angrepet med andre og mindre vidtgående alternativer enn en felling av rovviltet. Har du tid til, og er det praktisk mulig å forhindre angrepet?
For det første må du i en slik situasjon forsøke å få kontroll på egen hund. Går hunden løs, må du kalle den inn. Er ikke dette mulig, kan eksempler på mindre vidtgående handlinger være skremmeforsøk, som roping eller avfyring av skremmeskudd, eller jaging ved bruk av tilgjengelig redskap. Så lenge slike tiltak vil ha nødvendig effekt, vil en avliving ikke være påkrevd.
Når skuddet har falt
Har du kommet i en situasjon der du har vurdert at det foreligger en nødvergerett, og du har skutt mot rovvilt for å berge hunden din, har du plikt til å varsle politiet. Loven sier at du straks skal varsle politiet dersom du har avlivet eller forsøkt å avlive rovvilt i nødverge. Det betyr at du så snart som mulig må ringe politiet etter at angrepet er avverget.
Det er ingen grunn til å drøye med å melde om en lovlig nødvergehandling. Tvert om vil det være en risiko for at et unnlatt varsel, og en situasjon der avlivingen eller forsøket blir oppdaget av andre personer, kan kaste mistanke om at rovviltet er skutt ulovlig.
Ved rene skremmeskudd har du etter loven ikke plikt til å melde dette til politiet. Det kan imidlertid være ryddig å si ifra, slik at du unngår beskyldninger om å ha skutt etter rovviltet.
Denne saken er skrevet av
Håvard H. Holdø
Journalist
Håvard H. Holdø har 30 års jakterfaring. Det er rypejakta med og uten hund som står hans jegerhjerte nærmest. Holdø jobber som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten, men vurderinger i artiklene er hans egne. I 2016 utgav han boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget), som løpende oppdateres digitalt på www.juridika.no. Holdø skriver også kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no, og våpenloven for Karnov lovkommentar.
Både hundeførere og jegere fortviler i ulvesonen. Mindre elg og økt fare for angrep på hund er blitt hverdagen. Noen har sluttet å slippe hundene, mens andre utstyrer hundene med verneutstyr.
Som jeger må du ta jegerprøven og lære de sentrale reglene i viltloven. For hundeeiere stilles foreløpig ikke lignende krav. Som jakthundeier bør du likevel vite hva hundeloven krever av deg.
Aktiviteter i naboterrenget kan påvirke viltet og dermed din mulighet til å jakte eller drive viltforvaltning. Lovverket verner din jaktrett fra andres påvirkning.
