Dagens viltlov fra 1981 viderefører mange av reglene i jaktlovene fra 1899 og 1951. Viltloven har vært endret flere ganger, siste gang faktisk så nylig som 1. juli. Men tar lovverket høyde for teknologisk utvikling?
Droner med og uten kamera har blitt utbredt blant folk flest. Viltloven § 21 setter forbud mot bruk av «luftfartøy» til både å lokalisere og jage vilt, samt å avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren. Det avgjørende blir om en drone er et luftfartøy i lovens forstand.
I luftfartslovgivningen regnes også innretninger uten fører ombord som luftfartøy, og droner er omfattet. Det tilsier at droner omfattes av viltlovens forbud. Dette har blitt lagt til grunn av Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Agder.
Forbudet går ikke så langt at du ikke kan filme jaktsituasjoner med drone, men merk at du ikke skal bruke dronen slik at den lokaliserer, jager eller avleder viltet.
LES OGSÅ: Jens og Isak på tynn is
Nattoptikk
Nattoptikk er en annen ny teknologi. Det omfatter håndholdte kikkerter og siktemidler med fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere, infrarødt lys og termiske enheter som omformer varmestråler til synlige bilder. Termiske enheter kan også gjøre vilt mer synlig på dagtid i tåke eller i tett vegetasjon.
Test: Pulsar Accolade XP50 LRF - En helt rå termisk kikkert
Det er omdiskutert om nattoptikk bør være lov på jakt. Noen mener jakta blir mer human og gir tryggere fellinger. Andre mener at aspektet av human jakt som går på sikkerheten til andre dyr og mennesker, taler mot nattoptikk:
Både i Norge og i Sverige har det vært jaktulykker hvor jegere med termisk optikk har skutt mennesker. En del synes at det ikke er human jakt når viltet får mindre sjanser til å gjemme seg: Jakta blir for effektiv og ikke «fair».
Nattoptikk er ikke tillatt ved vanlig jakt i Sverige, Finland og Danmark, men det er noen unntak. Snevrest er det for termisk utstyr. Hva med vår viltlov?
Helt ute: Droner defineres som luftfartøy, og det er dermed ikke tillatt brukt i jaktøyemed. (Ill.foto: Egill J. Danielsen)
Kunstig lys?
Viltloven § 20 forbyr bruk av «kunstig lys». Miljødirektoratet mener at nattoptikk faller inn under dette begrepet. Andre har argumentert imot.
Jeg skrev om dette i JEGER 2/2020, og etterlyste at lovgiver kom med en avklaring av regelverket. Myndighetene kom på banen sist høst da viltloven § 20 skulle endres for å effektivisere villsvinjakta. Et forslag til definisjon av «kunstig lys» var ute på høring, men ble ikke fremmet for Stortinget.
I stedet uttaler Landbruks- og matdepartementet seg om lovligheten i forarbeidene. I Prop. 149 L er talen klar:
«Kunstig lys omfatter også all form for nattoptikk. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed».»
Les også: Tillater termisk på villsvinjakt og ved ettersøk av hjortevilt
Departementet sier at uttalelsene gis for å avklare innholdet i de to nye unntakene for villsvin i § 20 tredje ledd bokstav b og d, men også for å tydeliggjøre begrepet kunstig lys. Det påpekes ellers at rødpunktsikter, elektroniske avstandsmålere og optiske siktekorn ikke er kunstig lys.
Jaktas ulike faser: Kunstig lys er ikke tillatt så lenge jakta pågår. Etter at dyret er felt og funnet, står du fritt til å tenne lykta.
Generell avklaring?
Har dette gitt oss en generell avklaring omkring lovligheten av nattoptikk? En klar lovtekst hadde fjernet all tvil. De klare uttalelsene i forarbeidene til de nye villsvinjakt-bestemmelsene støtter likevel tolkingen som Miljødirektoratet har framholdt.
Stortingskomiteens merknader avviser ikke departementets tolking, og Stortinget vedtok lovforslaget uten endringer. Komiteen presiserer riktignok at vedtaket bare gjelder villsvinjakt.
Det gir likevel ingen mening om begrepet «kunstig lys» i samme bestemmelse skal ha forskjellig innhold om det gjelder for villsvin eller annet vilt.
Tolkingen er innenfor lovens ordlyd, og det foreligger ingen dommer som avklarer tolkingen. Slik jeg vurderer det, taler det samlede rettskildebildet for at sitatet fra lovforarbeidet gir uttrykk for gjeldende rett – men åpenbart er det ikke: Stortingskomiteens merknader svekker uttalelsen, og som komiteen er inne på, kan det oppstå nye avgrensningsspørsmål.
Fortsettelse følger
Etter innspill fra NJFF ber Stortinget om at begrepet kunstig lys utredes nærmere i det pågående arbeidet med å revidere viltloven i sin helhet. Komiteen viser særlig til at håndholdte kikkerter, kameraer og til og med mobiltelefoner kan ha restlysforsterkende egenskaper.
De ønsker en avklaring av om slike håndholdte digitale enheter skal være forbudt å bruke hele døgnet.
Det blir dermed en ny runde med kunstig lys i lovkverna. Det gjenstår å se hva departementet og Stortinget konkluderer med når hele viltloven revideres. En ting er sikkert: Fortsettelse følger…
Ettersøk avklart
Fra 1. juli er det lov å bruke nattoptikk og annet kunstig lys på villsvinjakt, men kun i åpent terreng og på åteplass, samt ved ettersøk. Fra før har det vært et unntak for ettersøk på hjortevilt.
Skal du bruke slike hjelpemidler på ettersøk etter hjortevilt og villsvin, må du som hovedregel først varsle politi, jaktrettshaver og kommunen.
JEGERJUSS
JEGERs jussekspert Håvard H. Holdø har over 25 års jakterfaring. Han har gitt ut boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget 2016), og har skrevet kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no. Han skriver også kommentarene til ny våpenlov for Karnov lovkommentar.
Til daglig jobber Holdø som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten. Vurderinger i artiklene er imidlertid hans egne.
