Når jaktavtalen brytes

Hvis utleier ikke leverer det som er avtalt, utgjør det en kontraktsrettslig mangel. Mangler kan typisk skyldes at utleier har gitt uriktige opplysninger. Utleier kan ha feilinformert om terrengets areal eller grenser, eller gitt andre uriktige opplysninger.

Også det å ikke gi opplysninger av betydning, kan være en mangel. Det kan dreie seg om restriksjoner eller kolliderende rettigheter som griper inn i jakta. 

Vanlig skryt som at det er et «svært godt terreng» og «gode bestander av vilt», vil sjelden anses som mangler. Men jo mer konkret de uriktige opplysningene er, jo lettere kan det sies å foreligge en mangel.

Unngå tvist

Det beste rådet for å unngå tvist, er klare, skriftlige avtaler. Viltloven krever at jaktleieavtaler skal være skriftlige, men sier ikke hva avtalen skal inneholde. Mange standardavtaler gir et godt utgangspunkt, men ofte er det nødvendig med litt «skreddersøm».

Se i fjorårets jegerjuss-spalte hva du bør ha med i en jaktleieavtale.

Før du leier et jaktterreng, bør du gå grundig til verks. Du bør gjøre undersøkelser hvis du ikke kjenner terrenget fra før eller er lokalkjent.

Be om referanse fra tidligere leietakere eller snakk med lokalkjente jegere eller jeger- og fiskerforeningen. 

Har grunneieren fellingsstatistikk eller vilttakseringer, be om å få se disse. En befaring er absolutt å anbefale. Ikke avtal en langvarig leie etter bare å ha studert kart og tilsendte bilder.

Skal du leie terrenget over flere år, er det lurt å avtale ett prøveår først. Da ser du om terrenget svarer til forventningene.

Hva kan du kreve?

Hva kan du kreve hvis grunneier misligholder avtalen?

Har du retten på din side, kan du kreve at avtalen skal oppfylles slik den er inngått. Har grunneieren bare ombestemt seg og ikke vil la deg jakte i terrenget hennes, kan du kreve å få jakte som avtalt. 

Hvis det ikke er mulig å få gjennomført det avtalte, for eksempel fordi arealet er mindre enn avtalt, kan du kreve en økonomisk kompensasjon. Du kan da kreve et prisavslag i leien tilsvarende mangelens verdireduserende effekt.

Har du inngått avtale om å leie 20 000 mål rypeterreng, mens arealet viser seg å bare være 15 000 mål, kan du i utgangspunktet kreve 25 prosent prisavslag. I andre tilfeller må prisavslaget fastsettes mer skjønnsmessig. 

Du kan heve kontrakten hvis avtalen er vesentlig misligholdt. Et vesentlig kontraktsbrudd kan være et stort arealavvik, eller at utleier ikke stiller med den avtalte jakthytta. Et annet eksempel kan være at jakta du var lovet alene også er leid ut til andre.

Tvisteløsning

Hvordan løser du tvisten og får din rett, hvis du ikke blir enig med utleier? Avtaletvister kan også løses av en offentlig instans. Det er i hovedsak to veier å gå: 

Du kan ta saken til konfliktrådet hvis begge parter ønsker det. Konfliktrådet mekler, og dere kan inngå en avtale som løser saken. Slik mekling er gratis. Dette kan være en billig, rask og smidig måte å løse uenigheten, uten at det skjærer seg helt.

Blir dere ikke enige i konfliktrådet eller hvis mekling av andre årsaker ikke er ønskelig, kan du gå til domstolene.

Hvis ikke begge parter har advokat, må saken starte i forliksrådet. Forliksrådet vil også forsøke å mekle en enighet, men kan avsi dom hvis dere ikke blir enige.

Dommen kan ankes til en ordinær domstolsbehandling, og starter isåfall med behandling i tingretten. 

En runde i domstolene er ofte ressurskrevende, både med gebyrer, advokatsalær og tidsbruk. Det er ikke uvanlig at det går et halvt år fra saken kommer inn til retten før det blir avsagt dom.

Det går fort ytterligere et halvår til hvis saken ankes til lagmannsretten, noen steder i landet mer enn ett år. Så tenk deg godt om før du tar en tvist om jaktleie til retten.

Svindel

I enkelte tilfeller kan du bli utsatt for ren svindel. I mange tilfeller vil undersøkelser hindre at du går i fella, for eksempel ved å sjekke med lokalkjente jegere. Men er svindleren utspekulert nok, kan det være vanskelig å unngå. 

Å kreve slike avtaler gjennomført, er ikke noe alternativ. Har du betalt, er spørsmålet hvordan du får pengene tilbake – forutsatt at personen er søkegod (i stand til å betale for seg). 

Blir det en politisak for domstolene, kan du melde et såkalt sivilt krav i straffesaken.

Politiet vil da uten kostnader for deg ta med erstatningskravet ditt i straffesaken, og du kan få dom for kravet. Blir det ikke en straffesak, er alternativet selv å gå til forliksrådet/domstolene eller konfliktrådet.

Jegerjuss

JEGERs jussekspert Håvard H. Holdø har over 25 års jakterfaring. Han har gitt ut boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget 2016), og har skrevet kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no. Han skriver også kommentarene til ny våpenlov for Karnov lovkommentar. 

Til daglig jobber Holdø som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten. Vurderinger i artiklene er imidlertid hans egne.