Viltloven har ingen regler som uttrykkelig tillater eller forbyr jakt i mørket. § 19 om human jakt er en rettslig standard for hva som til enhver tid er god jegermoral. Bestemmelsen rammer også situasjoner hvor det er fare for at dyret påføres unødvendige lidelser.
Spørsmålet om du kan jakte i mørket, har vært omdiskutert. Det ble fra enkelte hold uriktig påstått at viltloven § 19 medførte et generelt forbud mot nattjakt.
Dette synet ble forkastet av Høyesterett i 2009 i en dom. Et etterfølgende forslag om å forby nattjakt ble heller ikke vedtatt.
Se alle våre saker om jaktjuss her!
Dommen fra Høyesterett gir avklarende retningslinjer for jakt i dårlig lys. Saken gjaldt bøjakt, hvor jegeren skjøt en hjort på 15-20 meters hold fra et jakttårn:
Jegeren ble frifunnet for brudd på viltloven § 19. Høyesterett fastslo at det ikke er et generelt forbud mot jakt i mørket og om natten. Det må foretas en konkret vurdering av lysforholdene og jaktsituasjonen.
Regjeringen har bedt om at viltloven skal revideres. Målet er en mer moderne lov som gjør forvaltninga av vilt mer oversiktlig og forutsigbar. Det er lov å håpe at spørsmål knyttet til nattejakt vil bli tydeligere.
JEGERJENTA FRA PAKISTAN: – Vekker urinstinktet i meg
Tilpasning av nattjakta
For at jakta skal være lovlig, må du alltid tilpasse utøvelsen etter de forholdene du jakter under, enten det dreier seg om vær og vind eller andre forhold. Det som er forsvarlig jakt og skuddavstander i dagslys, vil ikke nødvendigvis være det samme når du jakter i mørket.
Høyesterett vektla særlig den korte avstanden til hjorten, og at jegeren hadde god skytestilling og godt anlegg. Det ble også trukket frem at jegeren hadde et lyssterkt kikkertsikte, og at han hadde tatt seg god tid og tilvendt seg mørket.
LES OGSÅ: Magisk møte med kronhjorten
Når du skal vurdere om det er forsvarlig å skyte vilt i mørket, vil det også kunne ha betydning hvordan skylaget er, om det er måneskinn eller om du får lys fra omliggende bebyggelse. Hvis det er snø på bakken, kan også dette gi bedre sikt.
Muligheten for et forsvarlig ettersøk ved skadeskyting vil også være viktig: Det kan tilsi at det er bedre å jakte på nattemorgen, når det er i ferd med å bli lyst, enn på kvelden når flere timer mørke ligger foran.
JEGERs jussekspert: Håvard Holdø er advokat ved Regjeringsadvokatens kontor og skriver JEGERs jusspalte.
Forbud mot kunstig lys
Viltloven setter altså ikke et generelt forbud mot jakt i dårlig lys. Loven har derimot i § 20 et klart forbud mot bruk av kunstig lys i forbindelse med jakt.
Hva er så kunstig lys? Begrepet omfatter lyskilder som ikke kommer fra naturen, det vil si sollys og måneskinn. Forbudet gjelder både elektrisk lys og lys fra fakler. Vi skal straks komme tilbake til spørsmål som oppstår i forbindelse med ny teknologi.
Bruk av lys er ikke bare ulovlig i det øyeblikket du skyter: Forbudet gjelder under hele jakta, og også ved ettersøk.
Det må imidlertid være nærhet mellom bruken av kunstig lys og jakta. I en avgjørelse fra Høyesterett i 1962 ble jegerne frifunnet: De hadde natta før jakta brukt billys og lykter for å sjekke om det sto hjort i skogen. Høyesterett uttalte at det kreves en mer umiddelbar forbindelse mellom bruken av lyset og jakta. Annerledes hadde det stilt seg hvis lysene ble brukt rett før jegerne startet jakta.
Forbudet kan heller ikke tolkes så strengt at du ikke kan nyttiggjøre deg lyskilder som er satt opp til andre formål. Hvis du for eksempel jakter på et jorde i nærheten av en vei, kan du utnytte lyset fra veilys eller fra nærliggende hus.
Når er kunstig lys lov?
Viltloven fikk i 2014 nye regler i § 20 som gir unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys i tre situasjoner:
For det første kan du bruke kunstig lys i samband med avliving av vilt som er fanget levende i felle.
For det andre har du lov å bruke kunstig lys ved åtejakt på rødrev. Lyskilden må være fast montert. Det betyr at du ikke kan bruke håndholdte lys, ei heller lys montert på børsa. Men du kan montere lamper for eksempel på et tre eller en stolpe, mens det tidligere var krav om at det måtte stå på en husvegg.
Men kommer det annet vilt på det opplyste åtet, har du ikke lov til å skyte. I utøvelsesforskriften § 29a er det åpnet for bruk av fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv, men dette gjelder kun i prosjektområder godkjent av departementet.
Fastmontert: Før var det et krav om at lyset på reveåtet måtte være montert på en husvegg. Nå kan det stå på en stolpe eller et tre.
Lys på ettersøk
Et tredje viktig unntak er kunstig lys ved ettersøk på hjortevilt. Det er presisert i lovforarbeidene at du ikke kan bruke lys i den første undersøkelsen på skuddstedet, altså når du går fram for å finne igjen viltet.
Retten til å bruke kunstig lys oppstår først i det øyeblikk du har begrunnet mistanke om at dyret faktisk er skadeskutt.
Hovedregelen er at du må varsle politi, jaktrettshaver og viltnemnda før du bruker lys i ettersøket. Bare hvis en varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan du vente med å varsle. Da må du varsle umiddelbart etter at ettersøket er avsluttet.
Miljødirektoratet har i en ny tiltaksplan mot villsvinetablering foreslått å utvide mulighetene til å bruke kunstig lys også i forbindelse med villsvinjakt. Direktoratet vil tillate både fastmontert lys ved åtejakt og bruk av lys ved ettersøk. Dette ble innført 8. juni 2021 gjennom ny forskrift som åpner for kunstig lys ved åtejakt, noe villsvinjakt og ved ettersøk av villsvin og hjort.
Ny teknologi – nattkikkerter
Den tekniske utviklingen har reist spørsmål ved om bruk av såkalte nattkikkerter omfattes av begrepet «bruk av kunstig lys» i viltloven § 20. En IR-kikkert sender ut infrarødt lys, mens en termisk kikkert er varmesøkende og forsterker elektrisk med lys den varmestrålingen man ser gjennom kikkerten.
Hvis teknologien anses som ulovlig på jakt, vil det ikke ha betydning om du benytter en håndholdt kikkert eller et påmontert sikte, så lenge utstyret brukes i forbindelse med jaktutøvelsen.
Miljødirektoratets standpunkt er at elektronisk lysforsterkende hjelpemidler er forbudt under jakt. Direktoratet viser til at begge typer teknologi er avhengig av en ekstern strømkilde, og mener det dermed må regnes som kunstig lys.
Denne tolkingen av viltloven har blitt imøtegått både av NJFF og fra juridisk hold. Noen avklaring fra domstolene foreligger ikke, og spørsmålet er dermed rettslig uavklart.
Grålysning: Muligheten for et forsvarlig ettersøk kan tilsi at det er bedre å jakte på nattemorgenen heller enn i skumringa når flere timer nattemørke ligger foran.
Direktoratet bør avklare
Hvis disse hjelpemidlene anses som kunstig lys, spør du kanskje om du likevel kan bruke dem under åtejakt på rev. Unntaket for åtejakt på rev gjelder bare fast montert lyskilde, så det går ikke.
Og hva med ettersøk på hjortevilt? Her er bruk av kunstig lys lov, men som nevnt over, må du varsle før du bruker kunstig lys. Du kan også bruke nattkikkert til å undersøke terrenget når du ikke jakter, herunder dagen før jakta.
Konsekvensene ved ulovlig bruk av lys kan bli stor for deg som jeger. I tillegg til en eventuell bot, kan du risikere både inndragning av jaktutstyr og tap av retten til å jakte. Så hvem vil ta prøvesaken for retten?
Viltloven gir direktoratet mulighet for å avklare spørsmålet i forskrift. Om denne typen hjelpemidler skal være lov å bruke, eventuelt bare for enkelte jaktformer, er et jaktetisk og rettspolitisk spørsmål.
Som jegere kan vi være for eller mot denne type jakt, men uansett fortjener vi at myndighetene gir klare regler vi kan forholde oss til.
Denne artikkelen er en del av serien Jegerjuss, les flere nyttige artikler om jaktas rolle i samfunnet her.
