Lagdommeren ved Borgarting lagmannsrett drøfter problemstillinga juridisk i en artikkel publisert i tidsskriftet Lov og Rett (7/2017).
– Det opprinnelige lovforbudet handler om å paralysere vilt ved hjelp av lys. Kanskje kan lovteksten tøyes til å omfatte utstyr som sender usynlig lys mot målet, legger Aas til, før han avgir en knusende dom:
– Men Miljødirektoratets tolkning med å innbefatte all optikk som bruker batteri, er etter mitt syn helt klart uten lovhjemmel, sier Aas.
Lovmessig krav om klarhet
Aas begrunner sitt standpunkt med noen viktige prinsipper for strafferett: Strafferetten i norsk rett og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen krever lovhjemmel for straff.
– Hvis ei handling skal være straffbar, må det framgå av loven. I tillegg er det et krav om klarhet, slik at borgerne har forutberegnelighet for hva som er straffbart, sier Aas.
Strafferetten er positivt avgrensa; det er det som er straffbart som skal defineres.Og nettopp der mener Aas at Miljødirektoratet ikke har hjemmel for sin tolkning:
Verken lovens ordlyd, lovforarbeider, revisjoner eller domsavgjørelser gir juridisk grunnlag for dom.
Kun til ettersøk: Ifølge Miljødirektoratet kan termisk utstyr kun brukes til ettersøk på villsvin og hjortevilt. (Arkivfoto: Egill J. Danielsen)
– Lovforarbeidene omhandler paralysering. Domsavgjørelser har gått på aktiv bruk av synlig lys mot viltet. Og i tidligere lovrevisjoner har man aldri drøfta de aspekter som termisk utstyr faktisk reiser, sier Aas.
«Grenser til skittent spill»
– Hva med siste lovrevisjon og tilpasninger til handlingsplanen mot villsvin? Der støtter jo departementet Miljødirektoratets syn?
– Slik lovgivningsteknikk, der departementet legger inn en forutsetning for et nytt lovvedtak som etter manges mening ikke har dekning i rettskildene, grenser til skittent spill, synes Aas.
– Det endte da heller ikke som forutsatt: Stortinget slutta seg ikke til departementets feilaktige tolkning, legger han til.
Lagdommeren viser til at Næringskomiteen sendte deler av forslaget tilbake, og isteden ba om en større gjennomgang av loven.
– Derfor undres jeg over at Miljødirektoratet til tross for signalet fra Stortinget som lovgiver, fastholder sitt syn. Det er litt trist med tanke på direktoratets rolle som forvaltningsmyndighet, mener juristen.
Samme kam: Både termiske håndkikkerter og kikkertsikter rammes av forbudet mot kunstig lys, mener direktoratet. (Foto: Egill J. Danielsen)
– Juridisk interessant
Aas, som sjøl er jeger, sier at responsen på hans artikkel har vært god fra juristhold.
– Jeg skreiv artikkelen fordi det var mye synsing uten rettskildemessig dekning. Mange jurister syntes nok emnet er litt «sært», men ser den strafferettslige problemstillinga.
– Hvordan betrakter du som lagdommer i så måte tingrettens dom i Balsfjord-saken?
– Jeg registrerer at påtalemyndighet og tingrett synes å legge til grunn at det ikke var straffbart å benytte termisk sikte. Etter det jeg har sett, var da heller ikke siktemiddelet årsak, men heller ei menneskelig feilvurdering som også kan skje med kikkertsikter.
Større krav til jegeren
Aas ser ingen grunn til å gjøre termisk utstyr eller restlysforsterkere straffbart på jakt:
– Generelt mener jeg termisk i dårlig lys gir bedre informasjon både om mål og bakgrunn. Det må imidlertid ikke føre til at man senker terskelen: Jo dårligere forholdene er, jo strengere krav stilles til jegeren, understreker Aas.
Han mener det bør drøftes noen spørsmål omkring jaktetikk og viltets sjanse. Samtidig har noe jakt karakter av rent uttak og skadefelling, så som en del bøjakt eller felling av grevling nær boligområder.
– Da har jeg ingen betenkeligheter med gode hjelpemidler som termisk, særlig sia det gir bedre sikkerhet. Men det er ikke den type jakt som gir meg mye glede, påpeker Aas.
Aktualisert: Spørsmålet om termisk utstyr omfattes av forbudet mot kunstig lys, er blitt aktualisert etter at Kristoffer Clausen la ut et filmklipp med felling av hjort. (Ill.foto: Jo Stenersen)
Kritisk til direktoratets rolle
– Har jegerorganisasjonene gjort nok for å få ei avklaring på den kaotiske situasjonen?
– Jeg har ingen sterk mening om deres innsats. Ei «avklaring» fra direktoratet ville da heller ikke vært til hjelp, da de ikke har basert seg på strafferettslig kildemetode. Forvaltningspraksis eller forvaltningas syn er en ganske svak rettskilde i strafferett.
– Hva tenker du om at Miljødirektoratet ikke har tatt opp spørsmålet om nattoptikk i form av ei forskriftsendring?
– Direktoratet er ikke lovgiver eller lovkonsipist. Det naturlige hadde vært at direktoratet tok det opp med ansvarlig departement og ba om ei lovendring.
Aas mener det er grunn til å kritisere forvaltninga for ikke å foreslå ei lovendring hvis de mener at termisk utstyr bør forbys: Et lovforslag må grunngis med argumenter for og imot – i motsetning til den «synsing» som han mener direktoratet så langt har utøvd.
– Først da kan Stortinget ta standpunkt som lovgiver. Slik det er nå, skaper forvaltninga bare uklarhet bygd på uholdbar rettskildebruk, avslutter Aas.
Her kan du lese artikkelen til Halvor Aas i Lov og Rett (betalingsløsning).
Les også JEGERs leder om hvorfor vi skriver om termisk-debatten.
