Problem eller potensial?

Hightech for alle

Eller hva med en kikkert eller kikkertsikte som gir et godt bilde av vilt i mørke? Utstyr som baserer seg på temperaturstråling fra det du sikter mot, kan oppdage dyr som befinner seg hundrevis av meter unna. I mange situasjoner er det faktisk så effektivt at selv et hjortedyr som prøver å skjule seg i buskas, ikke slipper unna.

Fellestrekket for de to omtalte utstyrskategoriene er at dette er ny teknikk som har kommet til oss på få år. Selv om de avanserte utgavene av droner og termiske kikkerter ikke er direkte billige ennå, er de overkommelige for vanlige jegere. 

Plutselig sitter vi som jakter med «NASA-teknologi» i hendene. Hva gjør vi? Og hvordan responderer viltmyndighetene?

Skaper debatt

Johan Trygve Solheim, daglig leder ved Norsk Hjortesenter, har de siste årene prøvd både droner og termiske kameraer. Han konstaterer at utviklingen går fort, så fort at det er vanskelig nok å holde seg oppdatert på mulighetene i nåtiden – for ikke å snakke om hva fremtiden bringer.

– Bare tenk ti år tilbake: Hvem hadde sett for seg at hvermannsen kunne fly over og filme jaktterrenget på minutter? Og at varmesøkende utstyr oppdager dyr som øyet ikke kan se? Dette reiser både etiske og juridiske problemstillinger som kommer til å bli mye diskutert fremover, fastslår Solheim.

«Jeg utfordrer myndighetene til å ta samtalen med jegerorganisasjonene. For vi har bare sett begynnelsen. Det er en forutsetning at myndighetene kommer seg et hjortehode foran jegerne.»

Kan stresse dyrene

Under produksjonen av Youtube-filmen «Hjortevilt – fra villmark til spisebord» brukte Solheim og kamerateamet drone for å dokumentere villreinjakt. Dette gjorde det mulig å utforske hvordan et slikt minihelikopter kan brukes, og til å reflektere over hvordan det av vilthensyn ikke bør brukes. 

– All vår bruk var avklart med Miljødirektoratet. Vi valgte å filme slik fordi det gir unike bilder. Men å bruke drone direkte i jaktutøvelsen, er ifølge direktoratets tidligere uttalelser ulovlig. Etter vår mening vil det være uetisk å fly for nær en villreinflokk: Selv om dronen lager mindre støy enn et helikopter, kan det helt klart stresse dyrene betydelig, sier Solheim. 

Han ser følgelig for seg at en drone også kan brukes til å jage vilt mot en post. 

– Det er forbudt ifølge Viltlovens bestemmelser om motoriserte hjelpemidler under jaktutøvelse. I en nordisk jaktkultur vil de fleste jegere trolig mene at det er usportslig veidemannsoppførsel.

Finne dyrene

En annen åpenbar mulighet er å lokalisere dyr man ønsker å jakte på. Solheim tror noen kan finne det fristende å fly opp for å sjekke om villreinflokken står i ens egen del av terrenget.: Vi liker alle å få fangst, og vil jo gjerne bruke tiden effektivt. Står dyrene på feil side av grensen, ja, da kan man jo heller jakte ryper akkurat den dagen. 

– På samme måte vil noen kanskje sjekke fjellsiden for hjort før man skal ut på jakt. Tilsvarende bruk av drone har vi prøvd utenom jakt. Vår erfaring er at den slett ikke trenger være vellykket: Hjorten er utrolig vanskelig å se når den ligger. Man oppdager dem gjerne ikke før man støkker dyra, og da er dronen veldig nær. På jakt er dette helt klart ulovlig, og utenom jakt vil det være uetisk, mener Solheim.

Termisk kikkert

Varmesøkende kikkerter kan brukes til samme formål som drone. Viltet vil som regel utstråle høyere temperatur enn omgivelsene, og vil da være godt synlig i instrumentets søker. Om forholdene er gode, kan du avgjøre både kjønn og om det er kalv eller voksent dyr.

– Her snakker vi om utstyr som ikke er til noen plage for viltet. Etisk kan det dermed ikke problematiseres på samme måte som drone. Det benytter seg heller ikke av kunstig lys eller restlysforsterking, så man kan spørre seg om dette omfattes av Viltlovens forbud, påpeker Solheim.

Bedre etikk

Hans mening er at termisk kikkert i noen tilfeller kan være et godt hjelpemiddel for å oppnå hensikter som er et gode for alle, både samfunn, jegere og vilt. 

– Her snakker vi om utstyr som faktisk kan hjelpe oss til bedre dyrevelferd, understreker Solheim.

Han viser til at det er for få jegere for å få til effektiv nok jakt på storvilt i Norge. Særlig med en hjortebestand som på kort tid har økt – og som i fremtiden igjen kan øke raskt – trengs det optimal kapasitet hos dem som jakter. 

– Verktøy som gjør jakten mer effektiv, kan være av det gode. Termisk utstyr hjelper oss å finne dyrene raskere, noe som hunden har gjort for oss i lange tider. 

Ettersøk

JEGER har i høst testet nettopp termisk kikkert blant annet med tanke på spor etter skadet hjort. En felt hjort ble dradd et stykke, og viste at et varmt blodspor tydelig ble gjengitt i bildet. Solheim mener utstyret kan redusere lidelser for viltet, som supplement til hund på ettersøk.

– Etisk sett vil dette være et fremskritt, fordi man får et ekstra verktøy til å finne et skadet dyr raskere. Å avlive så raskt som mulig, er noe alle streber etter. En termisk kikkert kan også hjelpe jegeren til å finne et felt dyr. En fluktstekning på et par hundre meter etter dødelig treff er ikke uvanlig.

Kan bli for mye regulering

At teknikkens fremmarsj fortsatt vil gå i et rasende tempo, er hevet over all tvil. Solheim håper byråkrater og politikere vil jobbe grundig med hvordan jegerne skal forholde seg til utviklingen:

– Jeg utfordrer myndighetene til å ta samtalen med jegerorganisasjonene. Vi ved Norsk Hjortesenter inviterer til dialog om hvordan ny teknologi bør brukes, og hvordan bruken best reguleres. For dette er bare begynnelsen. Det er en forutsetning at myndighetene kommer seg et hjortehode foran jegerne.

Solheim mener at jegernes bruk ikke bare kan håndteres gjennom regulering:

– Å ha for stor tro på at man får bukt med ulovlig bruk gjennom flere lover og forskriftsverk, tviler jeg på at er veien å gå, sier Solheim.