Økokrim advarer i en fersk rapport om at ulovlig jakt på rovvilt truer naturmangfoldet i Norge. Men Åsmund Ystad, daglig leder i Folkeaksjonen ny Rovdyrpolitikk, stiller spørsmål ved premissene.
– Rødlista er en enkel opptelling av individer på norsk jord og kan ikke brukes til å si noe klokt om bestandenes framtid, sier han, og peker på at norsk rovviltforvaltning bygger på både kunnskap, internasjonale prinsipper og vedtatte bestandsmål.
Ifølge Økokrims nye temarapport er ulv, jerv, bjørn og gaupe truede arter i Norge, mens kongeørn har status som "livskraftig" Ulovlig jakt trekkes fram som en av de største årsakene til at bestandene ikke klarer å stabilisere seg. Tidligere forskning viser at så mye som halvparten av all ulvedød i Skandinavia skyldes ulovlig avlivning.
– Det stemmer at ulv, jerv, gaupe og bjørn er kategorisert som utrydningstruet på den norske rødlista. Samtidig er den norske rødlista en enkel opptelling av individer av arter på norsk jord, noe som for svært mobile rovdyrarter ikke kan brukes til å si noe klokt om bestandenes overlevelse, sier Åsmund Ystad, daglig leder i Folkeaksjonen ny Rovdyrpolitikk.
– Stortinget har vedtatt bestandsmål for store rovdyr i Norge, vel vitende om at artene er nasjonalt rødlistet. Samtidig er det vedtatt et mål om at artene skal forvaltes slik at de ikke overstiger vedtatte bestandsmål. Dette kan oppfattes som motsetningsfylt, men det skyldes at norsk rovdyrforvaltning bygger på solid kunnskap og biologiske prinsipper i naturmangfoldloven som blant annet betyr at bestandenes levedyktighet skal vurderes på bestandsnivå, uavhengig av landegrenser.
Rødlista rovdyr forvaltes
Dermed forvaltes både ulv, jerv, gaupe og bjørn i Norge i form av lisens- og skadefellinger og kvotejakt (på gaupe). Ulv og jerv har ligget stabilt på eller over bestandsmålet i mange år.
– Norsk jerveforvaltning har de siste 20 årene handlet om å prøve ut alle mulige måter å få tatt livet av flere jerv, uten at man har kommet ned på bestandsmålet. Gaupa svinger mer, men i siste registreringssesong er stammen 40 prosent over Stortingets bestandsmål. Bestanden av bjørn i Norge har lenge ligget under bestandsmålet, men ingen norske rovdyrforskere har noensinne påstått at det skyldes illegal avliving av bjørn, sier Åsmund Ystad.
Ifølge Økokrims rapport vekker særlig nedgangen i ulvebestanden i Sør-Skandinavia bekymring. På bare to år har antall ulver langs svenskegrensen falt fra 130 til 45. Flere helnorske ulverevir har også forsvunnet sporløst. Politiet i både Norge og Sverige mistenker omfattende tjuvjakt.
– Området på begge sider av riksgrensa fra Hedmark og sørover har lenge vært blant de mest ulverike områdene i Sør-Skandinavia, med de belastninger det fører med seg både på viltbestander og lokalbefolkning. Det er også i dette området det er tatt ut flest ulver det siste tiåret, helt i tråd med målene både i norsk og svensk rovdyrpolitikk, sier Ystad.
Lukkede miljøer – lokal støtte
Etterforskninger viser at ulovlig jakt skjer innenfor lukkede jegermiljøer. Politiet peker på at det ofte finnes et bredt nettverk rundt jegerne, der lokalsamfunn bidrar med tips om observasjoner og i noen tilfeller kamuflerer aktivitetene. En undersøkelse fra Rovdata viser at to av ti nordmenn ikke ville varslet myndighetene dersom de visste at en jaktkamerat hadde skutt ulv ulovlig.
– Studier viser at gjenoppbygging av rovdyrbestander uten nødvendig lokal aksept fører til motstand, også i form av illegale avlivninger. Det har man sett i Norge, Sverige, Finland og Danmark, og etter hvert i så godt som alle europeiske land. Det er en del av pakka og sier mer om politisk overkjøring, maktesløshet og manglende legitimitet enn om folks moral. Og i de fleste europeiske land har rovdyrbestandene økt betraktelig på tross av slik motstand, sier Ystad.
Konsekvenser for naturmangfoldet
De ulovlige fellingene har ifølge Økokrim store økologiske konsekvenser. Når bestanden ligger på et kritisk lavt nivå, kan hvert enkelt dyr være avgjørende. Bestandsmålene for rovvilt i Norge er allerede lagt på et lavt nivå for å ta hensyn til beitenæringen. Ulovlig jakt forsterker derfor risikoen for at arten forsvinner helt fra norsk natur.
Norsk lovverk er tydelig: Høyesterett har slått fast at utgangspunktet ved ulovlig jakt på totalfredet rovvilt – ulv, bjørn og jerv – er ubetinget fengsel. Dette begrunnes med allmennpreventive hensyn og Norges internasjonale forpliktelser til å verne truede arter.
Rødlista
Oversikt over truede arter i Norge
Lages av Artsdatabanken etter IUCN-kriterier
Vurdert av faglige ekspertkomiteer
Brukes i naturforvaltning og lovverk
2021: 23.406 arter vurdert, 4.957 på lista
Steile fronter
Rovdyrpolitikken er blant de mest polariserende temaene i norsk naturforvaltning, noe JEGERs Facebook-side til tider bærer preg av. Bønder og jegere i rovdyrutsatte områder opplever store utfordringer med rovdyr, samtidig ser man en motreaksjon fra aktivister som i enkelte tilfeller saboterer lovlig lisensjakt.
– I Norge hadde vi cirka 1.000 store rovdyr i år 2000. I de påfølgende 25 årene har vi avlivet om lag 5.000 individer og likevel har vi fortsatt rundt 1.000 store rovdyr i norsk natur i dag. Store rovdyr tåler forvaltning også ved relativt lave bestandsmål.
– Økokrim ser på norsk rovdyrforvaltning fra straffelovens perspektiv. Her legges et veldig merkelig premiss til grunn, nemlig at avliving av ett eneste rovdyrindivid kan føre til at hele bestanden blir utryddet. Denne formen for juridisk biologi kan brukes til å sette folk i fengsel, men den kan ikke brukes til å si noe klokt om framtidsutsiktene for store rovdyr i Norge, avslutter Åsmund Ystad.
