STORT PROSJEKT: Hvor mange sauer blir egentlig tatt av jerv? Ill.foto: Jarle Aasland / NTB
Lesetid: 2 minutter
I over 40 år har jerven vært en kilde til konflikt i norsk rovviltforvaltning. Det forsvinner mange sauer på utmarksbeite, og det er kjent at jerven tar sau, men vi vet ikke hvor ofte – eller under hvilke forhold.
Dette kunnskapshullet har vært en stor utfordring for både forvaltning og beitenæring. Til nå har ingen studier klart å gi sikre tall på hvor mange sau en enkelt jerv tar over tid – såkalte predasjonstakter. Derfor har behovet for mer presis kunnskap vært stort.
– Forskningsprosjektet kom etter en dialog mellom regjering og kommuner og beitebrukere i Nord-Gudbrandsdalen, som er av de områdene som opplever de største konfliktene, innleder prosjektleder John Odden fra NINA.
FORSKER: John Odden som er prosjektleder for prosjektet, er klar på at dette er et viktig tilskudd til forvaltningen. Foto: NINA
Jerven har store leveområder, beveger seg raskt og lever ofte i områder med lite folk og infrastruktur.
– Den har dessuten en spesiell atferd: den gjemmer mat, bærer den med seg – og kadaveret kan være borte lenge før noen finner det, fortsetter han.
Slik blir det omfattende forskningsprosjektet:
Historisk utvikling i saueholdet: Forskerne kartlegger utviklingen i småfenæringen i Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og Dovre fra 2001 og frem til i dag. Det omfatter antall bruk, dyretall, raser og bruksstruktur.
Rovdyr og tap: Prosjektet går gjennom data fra offentlige databaser for å analysere hvordan tapene til rovvilt har utviklet seg.
Jervebestanden: Forskerne går gjennom data fra offentlige databaser for å se på utviklingen av jerv og andre rovdyr i området fra 2001 til i dag. Ved hjelp av DNA og slektskapsanalyser kartlegges utveksling mellom naboområder, innvandring, utvandring og nye etableringer.
Hvor ofte tar jerven sau? De måler predasjonstakten ved å følge GPS-merkede jerver i ulike områder og sesonger. De undersøker individuell variasjon i hvor mye sau jervene tar, og ser om faktorer som kjønn, alder, sauetetthet mm. påvirker jervens predasjon.
Studiebesetninger i områder med jerv: Forskerne følger en rekke sauebesetninger i områder hvor det er jerv. Målet er å få bedre oversikt over tap av sau og hva som påvirker både tap og produksjon. Sauene får radiobjeller, slik at de kan følge dem ekstra nøye.
Vis mer
Merker i områder med store tap
På oppdrag fra Miljødirektoratet, skal forskerne GPS-merke 4-8 jerver hvert år og sette radiobjeller på sauebesetninger i fem kommuner: Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og deler av Dovre. Området har slitt med store tap av beitedyr.
– Vi starter i 2026 med å fange jerver og sette på GPS-halsbånd som gir svært hyppige posisjoner. Om sommeren vil vi være raskt ute i felt og undersøke stedene vi mistenker at jerven har drept bytte for å få tall på hvor ofte de dreper sauer, forklarer Odden.
I tillegg vil forskerne følge sauebesetninger i områder med jerv for å få bedre oversikt over alt tap av sau og hva som påvirker både tap og produksjon. Sauene får radiobjeller, slik at de kan følge dem ekstra nøye.
Stadig færre husdyr blir tatt av rovdyr. Enkeltindivider skiller seg ut og står for mange drepte husdyr, melder Miljødirektoratet.
Lite dokumentering
I dag må statsforvalterne bruke mye skjønn når erstatning skal beregnes, siden bare en liten andel av tapene dokumenteres gjennom kadaverfunn.
Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Skjåk kommune og lokale beitebrukere, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det skal pågå fra 2025 til 2029.
– Ny kunnskap om hvor mye sau jerven tar, og hva som kan redusere slike tap, vil være nyttig for forvaltning og beitenæring over hele landet, sier Odden.
Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
Lisensjakt på jerv drives nå i mange områder, og er en jakt som er tilgjengelig for mange. Her svarer vi på hva som skal til for å lykkes med åtejakt på jerv.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
