Fuglejeger og bjørneskytter fra Nord-Østerdal 

– Han hadde en grønn liten buss som han putta oss barnebarna i og tok oss med ut på jakt. Vi var fire barnebarn hvor tre av oss jaktet aktivt.

Jaktturene var som oftest i Tylldalen, hvor familien hadde seter. Med både mor og far som aktive jegere, og etterhvert også en storebror, har det vært en del av livet til Mari siden barns ben av.  

– Bestefar var ivrigst på fuglejakt. Derfor ble det fuglejakt så fort jeg kunne jakte med hagle. 

Fuglejakt

Siden da har det blitt mange timer i skog og fjell. Selv om hun jakter mange arter, også bjørn som vi skal få høre mer om, har de fleste våkne stunder blir brukt på fuglejakt og det å få fram egne hunder.

– Denne høsten har vært veldig bra. Tror ikke jeg har vært i skogen uten at Bixi har hatt los. 

Bixi er av rasen finsk spets. Mens det her hjemme er norsk elghund grå som er nasjonalrasen, er det nettopp finsk spets som er den finske. For de uvitende ligner den kanskje litt på en rev. Rasen er avlet fram for å få en vakker hund som kunne lose skogsfugl i trær. 

– Det fødes bare om lag 20-30 valper av rasen i Norge årlig. I fjor hadde jeg ett kull. Jeg solgte to valper til Finland, den ene med kriteriet om å få ta igjen en valp derfra igjen om det skulle bli noe. 

I tillegg til finsk spetsen har hun også en gordon setter, Tytingens Røya. Det blir mye fuglejakt med andre ord. 

Denne dagen skal heller ikke passere uten at den befriende lyden av los skal varme et jegerhjerte.  Mari henter fram trackeren. 

– Det er litt sånn glissen los enda. 

Matmor er ikke fornøyd med lostakten, derfor blir vi stående. Det er rart hvordan alt annet i verden forsvinner når losen jamrer gjennom furuskogen. Etter en stund i ro nikker Mari med hodet. Nå er losen høy og jevn, og vi kan starte innpåstillingen. 

Mari griper kikkerten ofte og sjekker godt over terrenget foran oss i det vi beveger oss sakte men bestemt mot lyden av Bixi.

For bare noen dager siden felte hun og en kamerat ei røy for hunden i akkurat samme område. Kan vi få samme suksessen i dag? 

– 80 meter igjen til de furuene. Hvis vi går rett på furuene så har vi bra skjul. Vi har bra skjul for å skyte også. 

Vi jobber oss frem skritt for skritt – til slutt står vi i le under furuskjørtene. Mellom greinene kan vi se hunden jobbe hardt og godt med nesen til værs. Et sted der oppe sitter fuglen – dessverre for oss godt gjemt. Vi klarer ikke få øye på den mot de snøløse trærne, det må en annen vinkel til. Mari trør ut til venstre. 

– Hørte du den dro? 

Så var det fuglen som vant dette slaget. Øyeblikket hvor du forstår du er blitt overlistet er irriterende, men en del av jakta. Jakt kan vel på mange måter karakteriseres som livet ellers, sammenvevd av både motgang og medgang, suksess og feil. Uten det ene hadde vi kanskje ikke fullt ut forstått det andre. 

Nistepakketid

De tynneste furukvistene og neveren tar fyr først. Ved åpne flammer i skog og mark har jakthistorier blitt fortalt i lang tid. Kanskje i all tid. Denne dagen rundt bålet går historien om et tett møte med en bjørn i de svenske skoger.

– Bjønnlosen gikk, og vi satt utpostert på to rekker i en slags L. Jeg titta ned på trackeren og tok en ekstra sjekk på vinden. Jeg husker jeg tenkte at den ene postrekka vindbar, og at jeg satt fint til i hjørnet på postrekkene. 

Mari forsøkte å lese terrenget. Med en ås, en søkk like framfor henne, og en observasjon med en krysning dagen før, kunne det være store sjanser for at den kom nettopp forbi henne. 

Hun forteller at hun var helt rolig i forkant. 

– Jeg jaktet med et jaktlag med folk jeg stoler på og har tillit til. De skapte trygge rammer for meg som jeger. Den sesongen trente jeg mye på skytebanen og hadde selvtillit på skytingen. Alle patronene var prøvd i forkant også, slik at det ikke skulle oppstå kiling. 

Bildet hun hadde tenkt ut i hodet, ble til virkelighet. Losen hørtes nærmere og nærmere og til slutt kom bjørnen styrtende ut av krattet foran henne. 

Hun gjorde det hun hadde trent på, og bjørnen datt til slutt i bakken. 

– Jeg hadde den på åtte meter et tidspunkt der. Tenkte ikke noe på det da, men har tenkt en del på det i etterkant. Det var en stor bjørn. 

Bjørnen har fått plass i stua hjemme. Først på gulvet, men nå er den hengt opp på veggen. 

– Jeg måtte jo ha den hjem. Det var stas! Og jeg må si en stor takk til Stefan Brydalseggen som hundefører og resten av jaktlaget for at jeg fikk denne opplevelsen. 

Etter lunsjen er inntatt innser vi at det ikke blir fugl denne dagen og det er på tide å vende hjem.

Fellingen av røya hun gjorde i samme område noen dager tidligere er fanget på film av jaktkamerat Knut Harald Skogli og kan sees på Clausen TV i disse dager. 

Denne saken er skrevet av

Linda Døsen Stubsveen

Journalist

Var tidlig i barndommen med faren sin på elgjakt. I voksen alder har jaktinteressen vokst, og jaktformene blitt flere. Reinsjakta er årets store høydepunkt. Gjev er også elgjakta i Rendalens skoger og fjell, og hjortejakt med gode venner. Har som nyttårsforsett å bruke mer tid på jakt og naturopplevelser for hvert år som går. Måler tilmålt tid på jorden i antall høster istedenfor antall år. Liker også å skyte med kameraet og fange naturens magi gjennom linsa.

LES OGSÅ

– Jo mer jeg jakter, desto mer har jeg lyst til å fortsette

Skogen ligger stille, den eneste lyden å høre er en drever som støter på en rådyrfot. Tålmodig venter Birgitte Fjalestad på at opptaket skal komme og jakten er i gang. For henne er dette en perfekt start på dagen.

Fra norske fjell til Floridas sumper

Hun er på det trettende året som storbukkjeger, men når denne høsten går mot vinter, forlater reinsjegeren og rektoren Norge til fordel for nye naturopplevelser og jaktmarker. Elghundende Svipp og Laika skal også bli amerikanere.

Jaktmaskinen som også er utstillingsstjerne

Fire norske spetser dro til nordisk mesterskap i Finland i fjor. De tapetserte pallen. Finsk spetsen Mira til Renate Sørensen på Eidsvoll var en av dem.

Slik funker skogsfugljakt med finsk spets

Å overliste tiuren med skjellende fuglehund er en jaktform som krever mye av hund og jeger. Her får du gode råd om jakt med finsk spets.

Aldri uten fuglehund

Østlendingen Bernt Nor har alltid vært glad i friluftslivet, mer eller mindre gjennom ulike livsfaser. En ting er sikkert; han har aldri vært mer hekta på jakt enn det han er nå.