Målt opp mot standard replikkveksling i finsk fjernsynsteater, kan finsk spets virke overraskende taletrengt til å være Finlands nasjonalhund. Den flammerøde spisshunden er spandabel med målbruken, så det blir gjerne livlig med en finsk kjeftesmelle i huset.
Finsk spets er nemlig en sosial og smart hund som byr på mye personlighet i en liten treskjeller. Her får du gode råd til hvordan du lykkes med skogsfugljakt sammen med en spets.
Det er få oppdrettere her i landet, men de driver svært seriøst, slik at norske hunder setter spor etter seg på skandinaviske prøver. Kent Støkket driver Tiurbakkens Kennel i Elverum, men presiserer raskt at han driver med oppdrett, ikke kennel.
– Bortsett fra to hunder, har alt vært fra eget oppdrett de 17 årene jeg har holdt på. Det er artig å avle målrettet på en rase, sier han idet vi tusler inn i stua.
Foto: Jo Stenersen
Utfordrende jakt
Utstoppa tiurer og flere hyllemetre halefaner levner liten tvil om hva hobbyen er. Kent har vært ivrig jeger siden ungdommen, og skogsfugl er en av favorittene.
– I begynnelsen jakta jeg mye med en kompis som hadde stående fuglehund. Men da jeg fikk lyst på egen hund, fikk jeg låne en spets. Den jaktformen fascinerte meg veldig, sier Kent med ettertrykk.
Guide: Slik jakter du skogsfugl med og uten hund
– Det er spennende når du hører hunden ta opp fugl som slår inn i et tre. Så kommer nervepirrende venting på los, før du kan smyge inn på skuddhold. Særlig intenst er det når du hører fuglen skjære nebb under innsmyginga, for da er det en gammaltiur du sniker på. Når du skal helt inn på 15 meter, krever det mye både av hund og jeger, sier Kent før han legger til:
– Noen tror det er lett å skyte på fugl som sitter i tre, men da har de ikke prøvd å smyge på en skogsfugllos. Tenk selv hvor god oversikt du har fra et jakttårn: Samme kontroll og utsikt har skogsfuglen når du kommer listende, påpeker Kent.
God planlegging: GPS og elektronisk kart er et viktig hjelpemiddel for å finne optimal rute inn på losen. (Foto: Jo Stenersen)
Valpevalg og grunndressur
Skal du ha din første spets, ikke velg den valpen som er mest frempå: Den er ofte tyngre å dressere, da den er vant til å dominere. Du vil heller ikke ha det mest skvetne individet, i tilfelle det blir et slit å få valpen psykisk sterk nok til å ikke frykte skogens lyder.
– Selv vil jeg ha en rolig, men ikke reservert valp. I mine kull har valpene vært utrolig like. Jeg ser nesten ikke forskjell på dem, og valpene er jo ikke like hver dag heller! Derfor er det vanskelig å danne seg et godt nok inntrykk på et kort besøk, påpeker Kent.
Full los: Her er det ingen tvil om hvor fuglen sitter! (Foto: Jo Stenersen)
Når valpen kommer til et nytt hjem, er det viktig å skape trygghet og kontakt så raskt som mulig. De første nettene ligger Kent derfor på golvet ved siden av buret for å bli kjent med nykomlingen.
Guide: Slik blir du god til toppfugljakt
Spetsen er samtidig en smart rase som vet å utnytte smutthull i oppdragelsen. De som lykkes, forstår gjerne hundepsykologi og hundespråk.
– Jeg mener oppdragelse skal være positivt innrettet: Spetsen skal jobbe alene i skogen, så den bør stimuleres til å bli sterk, selvstendig og lære selv gjennom positive opplevelser. Jeg kjører kun litt grunndressur som at de ikke skal bjeffe for den minste lyd hjemme. Bortsett fra innkalling, har jeg ingen dressur som kan brukes i skogen.
Taletrengt: Finsk spets er en oppvakt, sosial og trivelig hunderase som gjerne har mye på hjertet. (Foto: Jo Stenersen)
Innjaging
Det viktigste er å slippe hunden ofte nok. Kent begynner å jakte allerede når hunden er 5-6 måneder gammel. Men hvordan lærer man opp en treskjeller?
– Nei, du kan ikke si dem hvor det lukter fugl eller stå under et tre og bjeffe, flirer Kent, før han fortsetter:
– En unghund har ofte et trangt søk. Derfor må du bruke «gull-situasjonene» for alt de er verdt: Tidlig på høsten kan hunden støkke opp ungfugl som bare flyr rett opp i nærmeste tre. Da vet du hvor fuglen sitter. Avanser raskt inn på skuddhold. Så fort hunden loser, smeller det – om det så er kun to glefs, tilrår Kent.
Han vet hvordan det blir utpå høsten, med fugl som sitter dårlig. Få ned den første for å vise hunden; det kan føre til at den står lengre i losen neste gang.
– En vanskelig periode for unghunden er når fuglen flytter oppe i trærne utpå høsten. Hunden er vant til at det lukter på bakken. Har den ikke koblet at fugl kan sitte i trærne, vil den ofte forlate stedet når den ikke finner fugl i lyngen, sier han.
Ken tror også at hunden lærer å følge med oppe i trærne også om den tidligere på høsten har stått så lenge at lukta kommer ned fra trærne og det har kommet deisende en felt fugl.
Kronjuvelen: Det blir mange dager jakt hver høst for Kent og Sisko. Hun er hans livs jakthund, deltatt i 4 NM, fått en NM-tittel og kvalifisert til 4 nordiske mesterskap. (Foto: Jo Stenersen)
Praktiske jakttips
Kent mener likevel at man ikke behøver å skyte med en gang hvis hunden loser bra. Men hvis hunden viser tegn til å miste interessen eller blir usikker, prøver han å skyte før hunden forlater situasjonen. Tegn på dette er opphold i losen og at hunden kikker seg rundt.
Guide: Slik funker skogsfugljakta etter løvfallet
– Ofte hører unghunden fuglen slå inn, men går ut av situasjonen for å oppsøke meg hvis den ikke finner fuglelukta. Da er det om å smyge så nærme stedet som jeg tør, fordi hunden i de fleste tilfeller vil oppsøke fuglen igjen når den ser kursen. Da kan lukta i mellomtiden ha kommet ned, slik at hunden finner fuglen og gjenopptar losen.
Da skal det smelle kjapt, understreker Kent:
– Noen mener at hunden skal se fuglen før det skytes. Da mener jeg at du bare gjør det vanskelig for deg selv: Hvordan kan du vite at hunden ser fuglen?
Han peker på at hunden jo ikke har lukt av fuglen rett etter innslaget, og bare loser fordi den vet at fuglen sitter ett eller annet sted oppe i baret. Om du venter til hunden loser på rett tre, vet du fortsatt ikke om hunden ser fuglen eller om det er ren tilfeldighet.
– Da risikerer du enten at fuglen reiser eller at hunden mister interessen, sier Kent.
Ikke tomhendt: Både hund og jeger gjorde jobben ute på dagens jakt, så sekken på hjemveien blir noen kilo tyngre. (Foto: Jo Stenersen)
Smyging
Kent bruker hansker og ansiktsmaske når han smyger på en los. Hvit hud er nesten selvlysende i mørk skog. Det er også viktig å utnytte skog og terreng som skjul. Kent bruker hundepeileren aktivt: Hvor langt er det til losen, og hvordan er terreng og vegetasjon?
– Med en innjaget hund har du som regel god tid: Hvis fuglen har sittet i 5-6 minutter, sitter den som regel lenge. Og så sverger jeg til kikkert med avstandsmåler: Ser jeg på GPS’en at det er 75 meter til losen, er det lettere å smyge smart når jeg vet hvilke trær som er 75 meter unna. Det kan snevre inn stedet der fuglen sitter til noen få trær. Da blir videre framrykning enklere. Ser du i tillegg hunden, hjelper det mye.
Guide: Slik behandler du felt fugl
Problemet er imidlertid at man aldri ser hele treet. Gjør du det, ser fuglen også deg! Da kommer du neppe inn på skuddhold uten å blottlegge deg. Da er det bedre å forsøke fra en annen vinkel, i stedet for å ta sjanser og støkke fuglen – med et viktig unntak:
– Med en unghund varer de første losene sjelden mer enn 5 minutter. Da har du 4 minutter på å komme deg 200 meter bort til losen uten å bli oppdaget. Noen ganger tar jeg en sjanse og går raskt uten å bråke til jeg nærmer meg haglehold. Først da begynner jeg å speide med kikkerten. Om jeg støkker, er det enormt viktig å ikke skyte i flukt: Da får du fort en hund som er unøyaktig og som loser i alle retninger rundt fuglen.
Casa del Storfugl: Ingen tvil om hvem som har fast tilholdssted her! (Foto: Jo Stenersen)
Ikke finn opp kruttet alene!
Mye arbeid – så hva er bonusen med spetsjakt?
– Du får som regel litt lengre jaktsesong med spets enn med stående fuglehunder. Spetsen jakter like godt senere på høsten når fuglen sitter mer oppe i trærne. Men årsaken til at jeg driver med dette, er ikke matauk. Det er rekreasjon, det å trene hunder, opplevelsen og alt som gjør at jeg driver med finsk spets, sier Kent.
Full fart: Finsk spets er en liten og lett spisshund som er lett på foten. Den skal være kjapp for å kunne følge etter fugl i flukt for å høre hvor den slår inn. (Foto: Jo Stenersen)
Han anbefaler å teste spetsjakt før du handler hund. Kjenner du ingen, kan du kontakte spetsklubben eller spørre på klubbens Facebook-side. Videre anbefaler han å kontakte avlsrådet før du handler: Paringer godkjent av avlsrådet er kvalitetssikret.
Les også: Professoren som har svart patronbelte i skogsfugl
– Når du har kjøpt deg en spets, bruk oppdretter og spetsmiljøet for alt det er verdt. Alle seriøse oppdrettere ønsker det beste for hunder de har solgt, og stiller velvillig opp med tips og råd, avslutter spets-spesialisten.
Kledd til dyst
Som regel jaktes det i mørk skog. Eksperten bruker derfor mørkegrønne klær eller ditto kamomønster, og lydløst tøy er et must. På våpenfronten sverger han til kombi, og som regel hagleløpet.
– Den største fordelen med kombi/drilling er kikkerten. Det er egentlig den som er det viktigste våpenet for å plukke ut fuglen mellom greinene.
Til spesielt orrfugl er det er viktig at kula er flat i nesa. På skuddhold opp til 130 meter hvor hastigheten fremdeles er høy, synes han for mye orrfugl seiler av gårde med ei spiss kule.
– På kolben har jeg en patronholder hvor jeg har tre haglstørrelser tilgjengelig. Jeg begynner sesongen med 7,5, 5 og 2’er-hagl. 7,5 brukes på orrfuglkylling, men denne droppes når fjørdrakta blir tettere. Vi skyter jo på sittende fugl, og vingefjærene er solide. Er det mye bar i veien eller gammaltiur, bruker jeg 2’er, da den har større anslagsenergi.
