Grov sett er hundens oppgave å føre deg til fuglen eller å føre fuglen til deg. Jakter du uten hund, må du selv gjøre jobben. Det kan være kondisjonskrevende i ulendt terreng, men ditto givende når du lykkes.
Eller rettere sagt «dersom»: Særlig i dårlige år kan støkkjakt på skogsfugl fortone seg som ørkesløs vandring. Hvis du ikke kjenner områdene og vet hvor du skal lete, vil du garantert bruke flere kalorier enn de du bærer med deg hjem i form av fangst.
Les også: Professorens beste tips for å lykkes med skogsfugljakta
Men så løsner det, enten du finner de riktige stedene eller høsten viser seg å bli gavmild: Du smyger sakte i fuktig, tung granskog ispedd åpne partier med myrer, enkelte hogstflater og spredt ungskog. Du kjenner terrenget og magefølelsen tilsier at det bør være gode muligheter både i ungskogen og i blåbærskogen foran deg.
Smygjegeren er ute allerede i grålysningen, mens fuglene fremdeles beiter på bakken. Når han nærmer seg kjerneområdet, smyger han sakte, steg for steg. Han vet at hastverk er lastverk, og at han bare rekker å jakte over et lite område denne dagen.
Guide: Slik jakter du skogsfugl etter løvfallet
Jegeren holder seg hele tiden i skjul, og har gjerne kamuflert ansiktet. Hele tiden er han i høyeste beredskap, og geværreim er et fremmedord. Når han nærmer seg åpne områder, tar han en kort avstikker ut til myrkanten eller til ungskogfeltet for å sjekke om det sitter fugl i trærne.
Så smyger han sakte inn i skogen igjen. Hele tiden med sansene i høyspenn og våpenet i hånda; klar til handling om tiuren uten forvarsel springer ut fra rotvelta foran.
Bruk GPS flittig når du jakter. Legg inn dato (gjerne med måned først, for raskere oversikt) og art for hver oppflukt, a la «10-28 tiur». Da vet du at i slutten av oktober er dette et område som er verdt å oppsøke på nytt neste år.
Er man to-tre jegere som samjakter, er det en glidende overgang mellom smygjakt og støkkjakt. Det blir ofte en kombinasjon av smyging og forpostering basert på at kameraten støkker ut fugl.
Spesielt i de tilfellene man fra lang avstand ser fugl oppe i trærne, kan det være effektivt om én jeger forposter mens kameraten støkker opp fuglen.
Guide: Slik behandler du felt fugl
I kupert terreng og bratte lier kan duojakt være svært effektivt: Når den øverste jegeren støkker ut fugl høyt opp i lia, vil den nederste jegeren gjerne få fine skuddsjanser på fugl som kommer seilende ut.
Ha kontroll på hverandre i terrenget. Dels blir det fort ineffektiv jakt av å bruke mest oppmerksomhet på å følge med hvor medjegeren er, og dels er det en stor sikkerhetsrisiko ved å la det være. Gå heller tettere slik at dere har hyppig kontakt, i stedet for å gå like atskilt som man gjør på støkkjakt etter rypa i åpent lende.
Alternativet til å søke opp fuglen selv, er å ha en hund som snuser den opp for deg. Naturlig nok er det aller meste av skogsfugljakt med hund nemlig basert på lukt.
Det betyr at du – kanskje med unntak av de dagene hvor sola steiker og tørker ut luktsporene – med fordel kan vente godt utpå morgenen før jakta starter. Da er beiteperioden avsluttet, fuglene har avgitt mye spor og de kan fortsatt trykke godt på bakken utover dagen.
Noe av det viktigste du gjør som hundefører, er å ta hensyn til vindretningen. For å gi hunden optimale arbeidsforhold, bør du legge opp en rute som gir mest mulig motvind, både gjennom de beste terrengavsnittene og gjennom hele dagen.
Jakt med støtende fuglehund er en litt uvanlig jaktform. Disse rasene søker og støter opp fugl innenfor jegerens skuddhold. Hunden uroer slik at trykkende fugl blir usikker og tar til vingene. Ofte ser du på hunden om den jobber på et spor, men ikke alltid.
Dette er på sett og vis hundeversjonen av støkkjakt, der hunden får opp fugl som jegeren ellers ville gått forbi. Særlig gjelder dette hardtrykkende fugl som sitter inne i tette busker og kjerr.
Som under støkkjakt må jegeren være på hugget, klar for raske skudd. Her kan det gå fort, så ha for all del 100 prosent kontroll på bikkja!
De tradisjonelle fuglehundene som benyttes på skogsfugljakt er enten halsende fuglehunder (såkalt treskjeller, særlig finsk spets, men også laika-rasene) eller stående fuglehunder (settere, breton, vorsteher, pointer, münsterländer etc). Her kan du gå i langt mer avslappet modus, med hagla over skulderen så lenge hunden er ute i søk.
Å jakte med en halsende eller en stående fuglehund har mye til felles, men det er også avgjørende ulikheter: Søket er i prinsippet det samme, men tradisjonelt skal en god spets ha større søksrunder enn sin stående kollega.
Guide: Slik blir du god til toppfugljakt
I de senere år er det blitt vanlig å utstyre jakthundene med hundepeiler, og da er man ikke like avhengig av kontakt som tidligere.
I fuglesituasjoner skal en halsende fuglehund og en stående fuglehund derimot reagere helt motsatt: En halsende hund skal akselerere og få fuglen raskt på vingene. Da flyr den ofte ikke så langt, men søker tilflukt i et tre. Spetsen hører innslaget, følger på, lokaliserer fuglen og losen går.
Bruk god tid og smyg forsiktig når du beveger deg inn på losen, selv om hunden til en viss grad avleder fuglens oppmerksomhet. Utfordringen er å finne fuglen i treet, så en god og lett kikkert er gull verdt. Det ideelle våpenet er en kombi. Selve skuddet er ofte enkelt, men husk å tenke på kulefang.
En stående fuglehund skal derimot fryse i bevegelsen og stå i ro for ikke å støkke fugl, mens jegeren raskt går fram til situasjonen. Når jegeren er klar, skal hunden anvise hvor fuglen er og reise på kommando.
Les også: Vet du hva en rakkelhane er?
Spenningen er på sitt høyeste når hunden får beskjed om å reise fugl og styrter frem: Er det fugl eller er setet tomt? Enslig eller kull? Og nøyaktig hvor? Har hunden måttet vente for lenge på jegeren, er det fare for at fuglen springer på bakken og flyr sin vei.
Fuglen sitter på bakken når hunden reiser den, og du bruker hagle for å skyte fuglen – i de fleste tilfellene bort fra jegeren. Vær oppmerksom på hvordan du går opp i standen, både med tanke på hundens plassering og sannsynlig fluktretning for fuglen, slik at du har størst mulig sjanse for et åpent skuddfelt.
Som du her har sett, kan skogsfugljakta by på stor allsidighet: Vi snakker om samme bytte, men om helt ulike jaktformer. Og for en stor del speiler det også deg som person og jeger:
Hva foretrekker du? Hardt slit med fullt fokus eller mer avkobling med hagla på skulderen? Vil du lete opp fuglen selv eller ha en hund som gjør jobben? Og hvordan vil du forholde deg når hunden har funnet fugl? Er det på med ansiktskamo og spennende smyging eller er det haste la vista for å rekke opp i tide til standen?
OM JEGERJEGER er Norges største jaktblad og gir deg jaktglede hele året. Abonnenter får bladet 11 ganger i året og full tilgang til jeger.no. Her finner du blant annet et søkbart arkiv av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og annet godt innhold. |
KontaktFri Flyt AS kundeservice@friflyt.no Vi svarer raskt på epost. NYHETSBREV Meld deg på nyhetsbrevet |
