Når du endelig, etter mange dager, får sjans på tiuren, ja da bør skuddet sitte. Det eneste som er verre enn en bom – er følelsen av treff uten å finne fugl.
TIUR: Respekt for viltet har jeg alltid satt høyt. Den svarte blir betraktet, hedret og ikke minst; aldri glemt.
Lesetid: 6 minutter
Ni eventyrlige jaktdager med min gode venn, Petter, i de dype svenske skoger, og tiurstandene hadde fortsatt ikke gitt resultater. Selv om det ikke var mye storfugl å se, hadde de vi fant, blitt servert på gullfat.
Hundene hadde gjort alt riktig og jobbet iherdig, men deres tobeinte matfedre, burde kanskje gjort en bedre jobb med børsa. Vi kan ikke stikke under en stol at det vi skogsfugljegere aller helst vil ha, er gammeltiur. Stor, sky, og mytisk.
Å felle en tiur er oftest alt annet enn enkelt. Tiuren krever sin jeger, og ikke minst hund.
MORGENFUGLER: Det blir mange fine soloppganger for ivrige fuglejegere som kommer seg ut av teltet tidlig om morgenen.
Regnfull dag
Når ringeklokka går 04:00 den tiende dagen, er det regn, tåke og et lite innbydende vær som møter de søvnvridde øynene våre.
På omtrent samme plass hadde vi opp tre tiurer 48 timer tidligere. Hvorpå den ene sannsynligvis var blitt truffet.
Erfarne skogsfugljegere har ofte en magefølelse på om skuddet var mislykket, eller om det traff.
Skogsfugljakta handler ofte om plutselige hendelser og kjappe reaksjoner, hendelsesforløpet kan ofte utspille seg over brøkdelen av et sekund.
Tett vegetasjon, og uoversiktlige områder, er som regel der du finner fuglene tidlig i sesongen.
Jeg kjente på meg at jeg mest sannsynlig var borti fuglen med haglesvermen jeg sendte etter den. Det kom til og med et jubelbrøl etter smellen.
Ettersøket ga ingen resultater. Jubelbrøl gikk over i bannskap. Der og da bestemte jeg meg for at denne skal jeg og hundene finne igjen.
I det minste for å se at den levde i beste velgående, men aller helst for å få den med i sekken hjem.
Petter som er en morgenfugl, har stått opp han også. Han har observert desperasjonen gnistre i øynene mine de siste dagene.
Vel vitende om at denne dagen, den tiende i rekken, kan det bli mørkt og vel så det, før vi sees igjen.
Vi ønsker hverandre masse lykke til.
JERPE: Etter tiuren ble funnet igjen ble det raskt ny stand på ei jerpe som også fikk bli med hjem.
Nytt møte
Vi går mot en treklynge ute på ei øy i myra. Vi hadde leitet gjennom store deler av terrenget som stort sett besto av øyer avgrenset av myrdrag. Mange av disse øyene var blitt besøkt denne dagen.
Denne så ikke ut som et spesielt egnet skjulested for en gammel, frisk og vis tiur. Alt for åpen og oversiktlig, med kun noen få trær på.
Begge mine korthårede vorsteh, Airo og Aya (åtte mnd), var i søk for lettere å kunne finne igjen en potensielt død eller skadet fugl.
Plutselig braker det i ei skjørtegran, og det som kom ut, var langt fra dødt.
Jeg ser den i et halvt sekund, kaster opp børsa, og får sendt en smell etter. Så blir det stille.
– Fikk jeg den nå da?
Jeg springer forbi trærne den forsvant bak, men der ligger ingen tiur. Igjen står jeg der med følelsen av at jeg var borti den.
Rundt oss var det åpen myr, kun feltet bak trærne hadde skjul for flukten, slik at retningen var ganske åpenbar. Jeg begynner med å sjekke leiet, der jeg fant to størknede dråper blod.
Så følelsen jeg hadde, stemte.
Det så ut som den hadde ligget der en stund; lyngen var godt nedsunket og sammentrykt. Det kunne også forklare hvorfor hundene ikke hadde markert eller tatt stand i forkant.
Lite eller ingen lukt var avgitt i terrenget rundt.
Vi bruker over to timer på ettersøk i sektoren som var aktuell. Femhundre meter frem og tilbake og ut til sidene, uten resultat.
Ikke så mye som en markering fra hundene.
FORNØYDE: Her er det noen som er fornøyde med fangst.
Ettertanke
Vi setter oss ned og spiser.
Airo har allerede gått 49,4km denne dagen, med gjennomsnittsfart på 12,14 km/t i følge GPSen. Sporloggen ser ut som broderiet mitt fra husfliden 30 år tilbake.
Full av tråder frem og tilbake.
Vi var alle gjennomslitne, med mange mil i beina etter ti dager på jakt. Dette området sugde praktisk talt kreftene ut av oss.
Vi sitter på en høyde i terrenget, og jeg bestemmer meg for at nok er nok.
Beina mine er tomme. Hundene er ferdige. Kroppen føles ikke god lenger. Få ting er verre enn ikke å finne igjen skadet vilt. Magen min vrir seg med tanken på en fugl som skal pines, på min bekostning.
Mens vi sitter der, gjennomvåte, slitne og sørgmodige, sprekker skylaget opp, litt sol trenger igjennom. Majestetiske, høyreiste grantrær kaster vakre skygger. Småfuglene våkner til av solen og kvitrer igjen. Skogens dufter slynges opp fra skogbunnen idet solstrålene treffer.
DUO: De to korthårs vorsteherene Airo og Aya med den etterlengtede tiuren.
Siste innsats
Skogsbilveien bilen står parkert på, krysser retningen fuglen mest sannsynlig fløy, så vi går ut til veien her, som en siste innsats.
Rett før vi skal gå opp på veien, gjør Airo en markering og stopper opp.
En kjapp kikk på GPSen viser at vi er 700 meter fra der smellen gikk. Her er det kun reinlav og ingen skjulesteder for en fugl. Jeg kommanderer videre søk.
Det går raskt over i foting, som fortsetter over veien og akselererer videre ned et slakt bekkefar. Aya som er løs i fot, gir klar beskjed om at hun også ønsker være i fremtroppen.
Vi følger på Airo så godt vi kan,og som nå er 50-60 meter foran oss. Han forsvinner målbevisst bak noen busker. Jeg stopper opp. Lytter. Det er stille. Bortsett fra hjertet, som kjennes ut som det er på tur ut av brystet.
– Biiip, sier GPSen.
Jeg springer i mot og på 30 meter hører jeg det slår i vinger.
Jeg stopper momentant og gjør meg klar til skudd. Så helt stille igjen. Ingen lyder. Ingen fugl å se.
Jeg går sakte fram, der jeg finner Airo krumbøyd over en svær tiur, som nå hadde fått slutt på lidelsen. Jeg ser fort at denne er ny pers. Herfra blir det rett og slett litt mye for meg, og tårene triller som regn på en teltduk.
For en jobb av Airo.
STOR: Ny rekord i stor tiur etter tidenes hundearbeid satte virkelig følelsene i sving.
Aya, valpen på åtte måneder skjønner at dette er stort, og hiver seg også med. For første gang etter Aya kom til oss, er ikke Airo det grann interessert i å la henne få røre det som definitivt er hans.
Ingen ufinheter, men en markant dult av den nesten 30 kg tunge hunden, får den 10 kg mindre tispevalpen raskt til å ta hintet.
Vi setter oss i lyngen, 1,2 kilometer i luftlinje fra skuddstedet, og feirer med en boks cola og hundesnacks.
I mens tørker matfar tårer, prøver å ta noen bilder, og hikster gråtkvalt fram, ros og heder. Det klemmes og koses, lettelsen er til å ta og føle på. Tenk at vi skulle finne den igjen, ogg tenk at den kom seg så langt unna.
Mange tanker om ettersøk, hundens utmerkede jobb og det å ikke gi seg, ble prosessert.
Før jeg rekker å få tiuren ned i sekken, piper det på nytt i GPSen, 50 meter unna.
Det viste seg å være en jerpe. Den blir det ikke plass til i det proppfulle viltnettet, den får henge i galgen.
Vi lar det få være prikken over i’en, og Airo i adrenaliniveren, må kommanderes i fot.
Så var det hjem, med sekken full av minner som aldri vil dø, en jerpe og ny pers på tiur.
Man kan spørre seg hvem som støkkes mest av jeger og vilt når fem kilo fjærkledd helikopter tar løs i lyngen. Her er JEGERs 7 beste tips for bedre støkkjakt.
Man er så ulike. Som jegere påvirker det også hva og hvordan vi jakter. Skogsfugljakta kan tilby det meste for de fleste, enten du er individualist eller foretrekker lagarbeid på to eller fire bein.
Tiur, røy, orrhane, orrhøne og liryper – det meste var på vingene under denne turen et sted langt inn i de dype skogene i Trøndelag, men ble utfordringen for stor til å lykkes med fugl i sekken?
Denne saken er skrevet av
Geir Gåsland
Journalist
Finnmarkingen Geir Gåsland driver til daglig firmaet Finnmarksliv AS, der han guider og tilrettelegger for jakt og fiskeopplevelser. Favorittjaktformen er uten tvil etter skogsfugl. Han er en vorstehentusiast på sin hals og hans to korthårs vorstehere er stort sett alltid med på tur. Han driver også oppdrett av vorsteher, Kennel Finnmarksliv, sammen med en kompis.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
