– Jeg er veldig drevet av solojakt

– Vi har bra med ryper her oppe, så det blir mye rypejakt gjennom høsten og vinteren, som gir mange fine opplevelser. Det er godt å komme seg ut, og man får mestringsfølelsen, innleder han.

Jaktas formel 1

Likevel er det noe som lokker mer – ikke så alt for langt unna.

For Torje er det i de dype svenske skogene at det store virkelig skjer.

Hit har han blitt dratt mer og mer de senere årene. Mot de store skogsområdene på jakt etter skogsfugl. Han beskriver dette som rypejakt på steroider.

– For meg er høstjakt på storfugl jaktas formel 1. Jeg mener det er den vanskeligste jakten man kan prøve seg på, i alle fall i vår del av verden.

Han har vært mye på jakt både om høsten og vinteren etter tiuren. Ofte blir det dårlig uttelling, og under toppjakta har han enda til gode å felle tiur.

– Tiuren er svær, den er rask og den kommer plutselig i tett skau. Det er latterlig krevende å få til, konstaterer han.

Det kan være en utfordring å planlegge toppjakta godt, da føreforholdene er helt avgjørende for å lykkes.

Får man “knekkebrødføre” er sjansene minimale, og likeså dersom puddersnøen blir for dyp, i tillegg til riktig vær og temperaturer. Det er i det hele tatt mye som skal klaffe på samme tid.

Hva er din største jaktopplevelse?

– I fjor vinter hadde jeg en tur hvor det gikk som det oftest går på toppjakt: Jeg hadde gått i fire dager med rifla på ryggen uten noen skuddsjanser. Jeg hadde på sett og vis gitt litt opp på tiuren for denne gang, forteller han.

De siste dagene av denne turen bestemte han seg for å legge om ruta, velge hagle fremfor rifle, og jakte etter orrfugl.

Litt skuffet over at det heller ikke den gangen skulle lykkes med toppjakta.

– Jeg labbet ut med hagla og kom etter hvert til en stor myr hvor jeg etterhvert så mange hull i snøen. Inngangshull til fugl i dokk under snøen. Jeg satt fra meg sekken, tok hagla ned fra skuldra og nærmet meg forsiktig. Det lettet vanvittig mange orrfugl. Så mange at jeg ikke klarte å telle dem. En etter en kom opp av dokk fra myra. Den opplevelsen var noe av det sykeste jeg har opplevd som jeger, sier han.

Den “hellige” myra bød på mange skuddsjanser, og han fikk skutt kvoten på fire orrhaner og hadde en helt rå dag i vinterskogen.

Orrhane og svaiende granbusk

Likevel er ikke dette opplevelsen han trekker fram som den råeste som jeger. Det skulle vise seg å skje påfølgende dag.

– Jeg synes det er skikkelig moro når jeg får filmklipp av de opplevelsene som jeg hadde på myra, og var strålende fornøyd med dagen. Derfor bestemte jeg meg for å gi rifla en sjanse til dagen etterpå i det samme terrenget.

Det ble store kontraster fra dagen før. Han beskriver denne dagen som å nesten gå seg i hjel.

– Jeg gikk hele dagen, i akkurat de samme forholdene, i akkurat samme område uten å se så mye som ei fjær. Dagen før bugnet det jo med fugl, forteller han.

Det begynte å bli mørkt, og jaktdagen var på hell. Helt ut av det blå lettet det en orrhane fra dokk rett foran skituppene hans.

– Det hadde vært en lang dag, jeg var sliten, og plutselig var det en mulighet da den slo seg inn i toppen av ei gran på 70-80 meters hold.

Torje la seg ned med rifla og gjorde seg klar til skudd, men fuglen tok på vingene og frustrasjonen gikk gjennom kroppen. Han fulgte fuglen i horisonten med øynene da den tok en sving tilbake mot myra.

– Jeg tenkte at løpet var kjørt, men så at den samme fuglen slo seg inn i en ny tretopp, på 218 meters hold.

Her var han på toppjakt etter tiur som ikke ga resultat. Han hadde en sterk opplevelse fra dagen før, og nå var han gått tom og hadde en ny sjanse på orrfugl.

– Det var litt sidevind over myra, og da jeg hadde med meg en .223-rifle, var det på ingen måte enkelt å beregne skuddet. Jeg husker at treet svaiet veldig frem og tilbake i vinden. Jeg lå lenge og fuglen ble sittende. Jeg valgte til slutt å plassere skuddet til venstre slik at orrhanen og treet bevegde seg tilbake og rett inn i skuddet. Det ble for meg en veldig sterk jaktopplevelse, utdyper han.

Utallige timer med trening med rifle og mange bomturer. Endelig skulle det lykkes. Hele denne situasjonen og mestringsfølelsen ble på mange måter det som gjorde nettopp denne dagen til noe minneverdig. Det ble Torjes første skogsfugl i topp.

Syv måneder avbrekk

Torje er utdannet økonom, men erkjenner at han nok valgte feil utdanning. Med sine interesser mener han selv at han burde valgt noe innenfor denne retningen.

Han har de siste par årene hatt en spennende prosjektstilling som Nordlandsambassadør for Nordland fylkeskommune.

– Det var en artig mulighet jeg fikk, hvor jeg i stor grad styrte dagene mine selv, møtte mange flinke folk med mange interessante samtaler. Kort forklart har målet i jobben vært å legge fram tiltak i tilknytning til befolkningsutviklinga i den nordlige delen av landet, forteller han.

I etterkant av prosjektet har han hatt syv måneder med avbrekk fra jobb. I denne perioden har Torje brukt mye tid på å stake ut kursen for veien videre. Han har også virkelig fått dyrket det som betyr aller mest for han – å være mest mulig i fjellet på jakt og fiske.

– I syv måneder fikk jeg jobb på avstand, senket skuldrene og hadde lange runder med meg selv på hva jeg faktisk vil. Det har på mange måter åpnet øynene mine på hva jeg vil gjøre med dette ene livet man har. Det var ikke noe jeg letet etter, men det kom litt av seg selv.

I tillegg til å være mye på tur har han også hatt en del dødtid i denne perioden, som han mener er sunt å kjenne litt på.

Med kamera på jakt

Det er ingen tvil om at Torje trives best når han driver med jakt og fiske, og gjerne i kombinasjon med et kamera. Han legger ikke skjul på at han i fremtiden vil jobbe innenfor denne retningen på en eller annen måte.

– Hvis jeg skal få til å leve av interessene mine, så må det være innenfor noe markedsrelatert i form av innholdsproduksjon og lignende, som jeg har opparbeidet meg mye erfaring med.

Den arbeidsledige tiden er dog over. Etter påsken 2024 satte han i gang med sin nye jobb som markedsrådgiver for UiT Norges arktiske universitet i Narvik.

– Det er en jobb jeg har gledet meg veldig til. Jeg skal jobbe med markedsføring og rekruttering av studenter til den fantastiske landsdelen vår. Kanskje vil det også være et steg i riktig retning for å en gang i fremtiden jobbe innenfor jakt, fiske, naturforvaltning, friluft eller noe i den sammenheng.

For et års tid siden startet han en egen YouTube-kanal, hvor han legger ut innhold fra sine jaktopplevelser, som han også har store planer for.

– Jeg skal tørre å gi gass og satse på videoproduksjonen. Til nå har det vært utelukkende en positiv opplevelse, og det som fascinerer meg mest er at folk ser hele videoer. I en tid med short attention span, er det interessant at folk har tålmodighet til det. Kanskje er det en anledning til å leve ut sin drøm om mer jakt og fiske gjennom å se slike klipp.

Han ser ikke bort ifra å legge trykket her slik at han en dag skal kunne leve av det.

Store drømmer

Hva er din største jaktdrøm?

– Jeg er veldig drevet av solojakt, altså det å jakte alene. Det er noe med urinstinktet, og at det er litt mann mot natur.

– Jeg liker å beskrive meg selv som en utadvendt introvert person. Jeg klarer meg godt med folk, men jeg får energi av å være alene.

Han utdyper at den klassiske lagsjakten er trivelig og spennende på sin måte, men at det ikke tiltaler han i nærheten på samme måten som å gå ut alene, uten å treffe et eneste menneske, og få drive med sin jakt.

Dette er dessverre ikke så lett å få til i Norge etter hans syn.

– Vi har ikke klart – og er enda ikke i stand til å ta skikkelig vare på villmarka vi har. Der vi har ordentlig villmark, per definisjon, er det ikke nødvendigvis så mye relevant å jakte av naturlige årsaker som klimaforhold. Så her til lands er det ikke størst mulighet for å oppleve det jeg drømmer om.

Misforstå han rett – han er skikkelig gira på å få prøve jakt på villrein, hjortejakt på Vestlandet, rådyrjakt på Helgeland, og seljakt i Lofoten, for å nevne noe. Og før han søker til utlandet, skal han ha vært rundt i Norge og prøvd de jaktformene han har lyst til.

– Det står sterkt å få oppleve villreinjakta. Det er kanskje den solojakta i Norge som ligger nærmest det jeg drømmer om. Også hjortejakta er der oppe. Men også her blir man å se andre folk, da det ligger forholdsvis nært infrastruktur og at det er mange om beinet.

Han har ikke en spesifikk art som han drømmer om å jakte på et eller annet sted, men drømmen er likevel ganske så konkret.

– Jeg drømmer om å være for meg selv i en reell villmark, og få sterke jaktopplevelser. Det kan være i Canada, Alaska eller i New Zealand for den saks skyld. Det spiller ikke så stor rolle, det viktigste er å kunne få være alene og gjøre min jakt, på en art som er fornuftig å jakte på og felle, forklarer han.

Det handler ikke om at det er eksotisk å reise til utenlands for å jakte, men for Torje er det å ha rom til å kunne være mutters alene og oppleve store uberørte jaktmarker.

– Vi har en sinnsykt variert og rå natur i Norge. Likevel er det fortsatt en stor sjanse for å møte mennesker i fjellet.

Fremtidens villmark

Han får en angstfølelse når han tenker på fremtiden for villmarka i Norge.

– Jeg får en liten følelse av at Norge er tapt, det går feil vei og at vi ikke klarer å snu. Noe av det beste som har skjedd i denne sammenhengen på lang tid, er NRKs serie «Oppsynsmannen», med Bård Tufte, som fikk hele Norge til å tenke på det samme samtidig.

Relevante foreninger og forbund er ikke nødvendigvis nok, Kari og Ola Nordmann må evne å heve stemmen sin, mener Torje.

– Uten kunnskap gjør ikke folk det, men nå har på sett og vis veldig mange fått den kunnskapen, og da kan man også gjøre seg opp en mening, om man er for eller imot. Skal vi bryte ned enda mer natur, eller skal vi spille på lag med naturen.

Han ønsker å avslutte med et sitat fra Stetinderklæringen, som en tankevekker.

“Det finnes ingen vei til naturvennlighet, naturvennlighet er veien.”

– Det handler rett og slett om å ikke ødelegge mer natur. Går det ikke an å bruke naturen som noe rått og eget som ingen andre har? Må vi virkelig gjøre det samme som alle andre bare fordi de gjør det? I Norge har vi hatt en tendens i lang tid til å på liv og død måtte tilgjengeliggjøre absolutt alt areal.

Kjappe fakta

• Torje Kosmo Karlsen

• 33 år, født, oppvokst og bosatt i Narvik.

• Jobber som markedsrådgiver i UiT. Tidligere Nordlandsambassadør.

• Lidenskapelig opptatt av jakt, fiske og friluftsliv. Aller helst i kombinasjon med kamera.

Er du nysgjerrig på det han lager av film, kan du sjekke ut hans YouTube-kanal @torjekosmo.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post: