Kvotefri hjortekalv: Fin ordning, men ingen fulltreffer

Bremanger i Vestland fylke er én av kommunene som har søkt direktoratet og fått velsignelse.   Viltforvalter i kommunen, Bjørn Henry Marthinussen, opplyser at det er fjerde året på rad kommunen har slik kvotefri jakt.      

– Fra naturens side det er mest avgang på kalv, da må vi forsøke å kopiere naturen, sier han.  

Marthinussen skryter av ordningen, men påpeker at det er mange vald i Bremanger som ikke vet å benytte seg av den. Det skytes nå færre kvotefrie hjortekalver enn tidligere år. 

Ingen braksuksess 

– Det er beklagelig at det ikke tas ut flere kalver. Jeg tror mange ikke er klar over hvor stor kalveproduksjonen vitterlig er, sier viltforvalteren, som håper ordningen vil videreføres neste år.

På Voss, lenger sør i Vestland, har det tidligere vært kvotefri jakt på hjortekalv, men i år lot viltforvalter Ingmar Slettemark være å søke. Årsaken er en nedadgående hjortebestand.  

– Noe av forklaringen kan være at mange jegere bruker termiske sikter, som gjør det enklere å legge flere dyr i bakken.

Slettemark mener det er positivt at grunneiere som har utfordringer med hjorten får anledning å ta ut ekstradyr, men ordningen har langt fra vært noen braksuksess på Voss:

Ingen krise

Når kommunen tildeler kvotefri hjortekalv til valdene, vil det gjelde for samtlige grunneiere i valdet, noe som fort kan føre til innbyrdes gnisninger: Noen grunneiere vil benytte seg av muligheten, andre ikke.  

– Det kontroversielle med den kvotefrie kalveavskytningen er at kalvene tilfaller grunneieren og ikke valdet.  

Slettemark sier også at noen jegere/grunneiere vet å benyttes seg av muligheten til fulle, med økt kjøreaktivitet langs skogsbilveier og bruk av termiske sikter – kanskje ikke den mest etiske jakta. 

– For oss er det ingen krise med ett år uten kvotefri jakt på hjortekalv. Hvis ordningen videreføres og det er stemning for det, kan vi søke igjen neste år. 

LES OGSÅ

Tommel opp for viltressursloven 

Snart blir det tillatt å bruke drone til ettersøk av storvilt, og hjortejegerne kan fortsette jakta med termiske sikter og spottere. – Alt i alt tror jeg jegerne kan være fornøyde, sier JEGERs jusekspert, Håvard H. Holdø. 

Strihåret vorsteh – mer enn bare en fuglehund

Vorstehhund-linjene her til lands er litt splittet i to. Det er hunder som er spisset mot fuglehundsporten og de som fortsatt vil ha en fullbrukshund slik vorsteheren brukes i rasens hjemland.

Kan vi velge mellom ville og tamme svin?

LESERINNLEGG: Hensynet til norsk husdyrhold styrer det meste av vår viltforvaltning. Villsvinet er en naturlig del av svensk fauna, men i Norge bekjempes den med alle midler. I første rekke av hensyn til et uverdig grisehold.

Hjortens beiteskader: Avlingstapet størst på øyer

Forskere har undersøkt hvordan vestlandshjorten bruker inn- og utmarka. Det er store geografiske forskjeller, de gårdbrukerne er utsatt for beiteskader kan tape store summer. 

Ønsker å få etablert flere viltmottak

Haugen Gardsmat i Flåm er en av flere aktører som nå går sammen om en næringsklynge for hjortekjøtt på Vestlandet. Målet er å gjøre det lettere for jegere å få levert inn hjorteslakt og at det skal bli lettere å få norsk hjort ut på markedet.