Tommel opp for viltressursloven 

Samtidig ble regjeringen raskt bedt om å utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte til hjortejakt. To andre punkter var at det innføres krav om merking av feller ved bruk av jegernummer, samt at jegere har anledning til å benytte drone ved ettersøk av påskutt storvilt.                

Saksordfører Nils T. Bjørke (Sp) mener lovgiverne har landet en god lov.   

– Viltressursloven er tilpasset både grunneiere, jegere og andre naturbrukere. Jeg har også fått svært mange tilbakemeldinger fra fornøyde jegere, sier han til JEGER.  

Forbeholdt hjortejegerne  

Da forslaget til ny lov var på høring i fjor, kom det inn rundt 1.000 innspill. Hovedtyngden av innspillene handlet om et eventuelt forbud mot bruk av termisk sikte under hjortejakt. 

For eksempel fikk NJFF gehør for noen høringsinnspill, men forbundet mener det fortsatt er lovbestemmelser som burde hatt en annen utforming: 

«Vi mener at viltressurslovens formålsparagraf bør omfatte både viltet og viltets leveområder, slik det er i dagens viltlov», heter det blant annet på NJFFs hjemmeside.    

JEGER har tidligere skrevet om flere hjortejegere på Vestlandet som ønsker termiske siktemidler velkommen, mens andre hjortejegere i vest har vært innbitte motstandere.   

Nå blir det altså tillatt å bruke termisk utstyr i hjorteliene.  

Modernisert lov

Bjørke tror imidlertid ikke det vil bli aktuelt å tillate termiske sikter til andre jaktformer, selv om det generelt kan vurderes unntak.     

– Det er først og fremst hjorten vi har hatt i tankene. En del områder sliter med beiteskader, og der kan også være krevende å regulere bestanden, sier han.    

JEGERS jusekspert, Håvard H. Holdø, forteller at viltloven i utgangspunktet bare skulle oppdateres, men at det etter hvert endte med en helt ny lov – viltressursloven.    

Han synes det er positivt at vi får en ny og modernisert lov. 

– Jeg mener den nye loven ikke fører til nevneverdige endringer for jegerne. Alt i alt tror jeg jegerne kan være fornøyde. 

Ingen buejakt

Holdø fremhever at det ikke er gjort store endringer i de konkrete reglene, og han synes det er fint at det ryddes opp i loven slik at det blir enklere å finne frem i reglene.   

Verken små- eller storviltjegerne kommer til å merke store endringer i den daglige jakta, mener han. 

Ved at loven i større grad gjøres teknologinøytral, kan det i fremtiden bli endringer knyttet til hvilke våpen som kan benyttes under jakt. 

– Foreløpig er det imidlertid ikke noen revolusjonerende endringer. Det ser for eksempel ikke ut til at buejakt vil bli tillatt.   

Et omdiskutert spørsmål de siste årene er i alle fall blitt avklart, påpeker Holdø: Det åpnes for termiske spottere under jakt. 

Lokkeapper forbys

I det kommende forskriftsarbeidet vil det nok også åpnes for bruk av termiske sikter i flere jaktformer enn det tidligere har vært, tror juseksperten.  

– Til nå er det bare på villsvinjakt og ettersøk på hjortevilt at termiske sikter har vært uttrykkelig tillatt. Et annet forhold å merke seg, er forbudet mot å spille av lokkelyder ved lokkejakt. De som har brukt apper, får nå øve seg på lokkefløyter.              

Noen har satt spørsmåltegn ved at mange regler flyttes til forskrift. Holdø minner om at en del av detaljreguleringen ligger i utøvelsesforskriften også i dagens lov, så dette er ikke noe nytt.  

Samtidig er det sentrale regler som nå flyttes fra utøvelsesforskriften til loven. Dette gjelder for eksempel ettersøksreglene ved storviltjakt, noe som vil gjøre disse reglene lettere tilgjengelige. 

Skuffende dårlig 

Den praktiske konsekvensen av at enkelte regler flyttes til forskriften, er først og fremst at man må gjøre seg kjent med den nye forskriften når den er vedtatt. 

– Det kan være positivt at enkelte regler flyttes til forskriften. Skulle det bli behov for nye regelendringer, er det raskere og enklere å få endret en forskrift enn en lov, understreker Holdø.        

Bladet Jakts jusekspert, Pål S. Jensen synes imidlertid ikke overvettes begeistret for loven, skal vi tro en kommentar i magasinet med tittelen: Utkastet til ny vilt(ressurslov) – skuffende dårlig.    

I kommentaren anfører Jensen at fordi svært mange regler flyttes til forskrift, vil det medføre liten påvirkningsmulighet og demokratisk kontroll av reglene.   

Lov for alle 

Stortingsrepresentant Nils T. Bjørke forstår bekymringen, men fremhever samtidig at det er vanskelig å legge alt inn i en lov. 

– Forskriftene er ment å tydeliggjøre intensjonen med loven. Vi får ha såpass tillit til forvaltningen at de følger opp intensjonen med loven. Jeg tror dette skal gå bra. 

Jensen skriver også at arbeidsgruppa som har stått for lovrevisjonen har vært for ensidig sammensatt: Arbeidsgruppa har svak jegerfaglig kompetanse, noe som medfører en svak utredning med lite faglig bredde og tyngde.    

– Det er nettopp derfor vi har hatt høringer og har gjort endringer underveis i prosessen. Viltressursloven er en lov for alle naturbrukere, ikke bare for jegerne, kommenterer Bjørke.         

Den nye viltressursloven kan tre i kraft allerede i løpet av året, og regjeringen vil følge opp med nødvendige forskrifter og tilpasninger.  

LES OGSÅ

Hvorfor kom ikke haren?

Harelosen forsvinner i det fjerne og du følger etter. Det blir gåing fra post til post, prating og latter med jaktkompiser. Til slutt finner du igjen losen, men ser ikke snurten av haren. Hvorfor ikke?

Ny jaktlov på vei

Vår jussekspert går gjennom de viktigste forslagene til endringer i den nye viltressursloven. Hva vil den nye loven få å si for jakta?

Stortinget har stemt: Termisk kan fortsatt bli tillatt på hjortejakt – forskrift på vei

Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil ha åpne for bruk av termiske sikter på hjortejakt i forskrift.

– Vi klarer ikke få hjortestammen under kontroll uten termisk

Det felles stadig flere hjort i Sunnfjord, Norges desidert største hjortekommune. Veksten kommer på innmark. Uten termisk ville det neppe vært mulig, mener kommunen, som ikke ønsker noe forbud mot termiske siktemidler.

Foreningslederen vil inkludere alle 

– Ungdommen må selvsagt få slippe til i jaktlagene, men vi må også huske å ta vare på den eldre garde, fremhever Roger Lagård, leder av Eigersund JFF i Rogaland.