Strihåret vorsteh – mer enn bare en fuglehund

Hun er med andre ord svært aktiv med sine hunder på både jaktprøver, utstillinger, ettersøk og jakt. 

– Vi ønsker jakthunder som vi kan ha med på all slags jakt med godt samarbeid og høy jaktlyst. Det er kjedelig å måtte legge igjen hundene hjemme fordi vi skal på feil type jakt. For oss har det stor verdi å kunne ha hunder som kan dekke alle jaktbehovene våre, forteller Mari Galåen. 

Egne krav i Norge

I Norge skal strihåret vorsteh og de andre kontinentale fuglehundrasene som kleiner münsterlander, weimaraner, italiensk spinone, griffon korthals med fler stille på lik linje som svevende, lette, raske og grasiøse engelsk settere på fuglehundprøvene. 

Dette har resultert i vorstehhunder som søker både større, raskere og ofte avles ned i størrelse sammenlignet med avl i utlandet. 

I Sverige og andre land dømmes vorstehhunden etter egen jakt- og rasestandard som ivaretar rasens allsidige jaktegenskaper. Der legges det stor vekt på god kontakt og rasens iboende fullbruksegenskaper innen både apport, ettersøk og fuglearbeid. 

– God motor og jaktlyst er ikke nødvendig ensbetydende med hunder som forsvinner ut av rekkevidde. På de tyske prøvene legges det også mye vekt på lydighet, samarbeid og lavt stress- og lydnivå. Er det hunder som hyler og skriker eller som jakter ute av synet på en jaktprøve i Tyskland vil både helhet og samarbeid dømmes ned, forteller Mari.

I Sverige må rasen også gjennomføre apportprøve hvert år for å få utløst jaktprøvepremie. Der skal de bevise at de kan søke opp og apportere vilt både på land og i vann samt følge spor. Øvelsene blir vanskeligere for hver klasse hundene skal opp i. 

– Når vi snakker om dyrevelferd er dette veldig fornuftig. Mange hunder kan apportere tørka rype, men når det kommer til å plukke opp fersk rype er det flere som vegrer seg. I Sverige tvinger de jegerne til å opprettholde hundens lydighet og apportkunnskaper hvert år for å få premierte hunder. Tyskerne har også bevart egenskapen om at vorsteheren skal kunne apportere større dyr som for eksempel hare eller rev. Her i Norge holder det å hente en liten tørket rype. Jeg tror kanskje vi tar litt for lett på ettersøksbiten av småvilt her i Norge, mener Mari. 

Mye motstand

Mari mener ikke det er noe galt med vorstehere som går stort i høyfjellet eller hunder som avles etter den norske standarden på fuglehundprøver, men hun syns det er trist at de iboende egenskapene til vorsteheren avles mer vekk til fordel for fart og format. Enda verre at du blir sett ned på fordi du ønsker å bruke vorsteheren allsidig.

– Miljøet her til lands er litt splittet. Det er de som er spisset mot fuglehundsporten og de som fortsatt vil ha en fullbrukshund. Jeg har fått kjeft fordi vi bruker hundene til annet enn bare fugl. Folk mener vi ødelegger hundene våres og syns det er en skam at hundene får jakte både hårvilt og fugl, forteller Mari. 

Hun har møtt mye motstand for at hun bruker sin vorsteher allsidig selv om hundene hennes trolig får adskillig flere jaktdager enn de fleste andre jakthunder.  

Ikke fri jakt

Strihåra vorsteher er godt kjent for å være viltskarpe. Mange er notoriske kattedrepere og rasen har interesse for å jage langt mer enn bare fugl. 

Det betyr likevel ikke at du skal ha en hund som jakter hva som helst til enhver tid. Det krever god grunndressur, godt samarbeid og en god innkalling for å få til en allsidighetshund. Jaktformene bør settes i system og i riktig rekkefølge for et godt resultat til flere jaktformer. 

– Det er ikke slik at når vi er på fuglejakt, så begynner plutselig hundene å jakte rådyr. De forstår hva vi skal jakte i forhold til terreng og andre miljøsignaler. Selv om det har skjedd etter rådyrjakt at bikkja har stoppet på vei ut av terrenget i spikerstand på rugde. 

– Vorsteheren er en rase som er avlet for å ha interesse for flere typer vilt, noe du bør være klar over ved anskaffelse av rasen. Det kan være en enorm berikelse for mange, men en stor ergrelse for andre. 

Hvordan jobber hundene?

Mari bruker sine hunder støtende på rådyr. I Norge er det ikke lov å bruke vorsteher som løs, på drevet halsende hund på hjortevilt på grunn av mankehøyden. Men som støthund stiller klokka seg annerledes. 

Med en bekreftelse fra Miljødirektoratet informeres det om at hunder over 41 cm i boghøyde kan brukes løse på hjortevilt så fremt viltet støtes eller forfølges i et kort drev. Drevet må ikke være av en slik art at det forvolder dyret unødig lidelse. Miljødirektoratet tolker at fem minutter drevlengde er en fornuftig grense, og hunder med max drevtid på fem minutter kan brukes lovlig på hjortevilt selv om boghøyde overskrider 41 cm.

– Når vi slipper vorsteher på rådyrjakt er det én hundefører og resten sitter ute på post. Hundefører går i terrenget og hunden søker noen hundre meter ut. Finner de dyr setter de fart, loser og følger et stykke før de avbryter av seg selv. 

– Jakter du rådyr på små teiger er vorsteheren svært effektiv. Vi går ofte gjennom en liten teig på en til to timer med tre-fire rådyruttak. Du får mulighet til å få ut flere dyr på kortere tid fordi uttaket varer såpass kort, forteller Mari. 

Hun har alltid hatt hunder som automatisk kommer tilbake etter et lite drev, men her må du se an individet. Ikke alle hunder kan brukes til formålet fordi de henger på for lenge, men veldig mange vil automatisk slippe dyret etter kort tid. Noen hunder loser kort tid; noen tar også stand på både hare og rådyr. 

Starter alltid med fugl

Mari er veldig klar på at de første årene med valp og unghund er det kun trening på fugl som gjelder. 

– Vi slipper aldri hundene på hjortevilt før de er ferdig dressert i fugl. Vi fokuserer den første tiden på miljøtrening og sosialisering, skape trygge og velfungerende valper. Vi trener ro i mange situasjoner. Sitt med mange forstyrrelser må også på plass. 

– Vi tar med valpene på «kaostrening» hvor de vender seg til å koble ut og slappe av på større utstillinger og lærer dem til å jobbe rundt andre hunder med fullt fokus på oss. Vorsteheren er en veldig samarbeidsvillig rase. 

– Vorsteheren er en drøm å trene og er avlet for god kontakt med fører. De syns det er gøy å jobbe med deg og setter pris på kontakten dere har sammen, forteller hun. 

De første leveårene er det hovedfokus på å få frem en stabil og god fuglehund med godt søk, solid stand og ro i oppflukt av fugl.

– Jeg tror det er lettere å få en god hund på rådyrjakt dersom hunden er rolig og komplett i fugl. Når du også har opparbeidet et godt samarbeid med hunden, vil det å bruke hunden i flere jaktformer gå enklere. 

Sportrening?

Det diskuteres ofte om man bør la fuglehunden gå spor eller ikke. Har du en hund med  normalt gode jaktegenskaper, mener Mari dette sjeldent skaper problemer.

 – Vi begynner ganske tidlig med spor og ettersøk. For oss er det viktig å ha en god ettersøkshund både på små- og storvilt. Våre hunder har aldri hatt problemer med dette, de løfter nesa så fort de våkner i fugl likevel. I alle andre land klarer de å få frem hunder som både sporer og løfter nesa, så jeg kan ikke forstå hvorfor vi ikke skal få det til her heller. 

I Sverige må hunden kunne spore etter en kanin eller fugl som er trukket på bakken for deretter å apportere viltet. Først da får hunden lov til å starte i en UK klasse. 

Valg av linjer

Ønsker du helst en reinspikka fuglehund vil de fleste godkjente parringer i Norge være bedømt etter de norske fuglehundprøvene sin standard. 

Mange individer vil likevel ha «allsidighetsgenet» i seg. På grunn av forskjellige prøveform og kriterier avles hundene annerledes fra land til land. 

I utlandet er allsidigheten avgjørende for hvordan hunden bedømmes på prøve. Vannpasjon, apportegenskaper, ettersøksegenskaper, høy dresserbarhet og lavt stress er viktig. 

Vær oppmerksom på at i både Danmark og Tyskland er det vanlig at de kuperer halen. En hund med kupert hale får hverken offisielle utstilling-, apport- eller jaktprøveresultater i Norge. 

Avlen handler nødvendigvis ikke om hva som er rett eller galt, men hva en som oppdretter ønsker å tilføye rasen og hva en ny hundeeier foretrekker av egenskaper, mener Mari. 

 – Jeg kommer nok alltid til å ha en strihåra vorsteh. For meg er det den ultimate jakthunden.

– Det er en jakthund som kan være med på all slags jakt og alle deler av jakten. Både før skuddet og etter skuddet. Det er hunder som har et ønske om å samarbeide med meg og de blir som en slags forlengelse av en selv. Når du bare kan se på hunden din og den møter blikket ditt og så gjør den akkurat det du vil den skal gjøre uten at et ord er sagt – da har du virkelig jegerens ultimate jakthund, sier en engasjert Mari Galåen. 

LES OGSÅ

Tiuren som forsvant 

Når du endelig, etter mange dager, får sjans på tiuren, ja da bør skuddet sitte. Det eneste som er verre enn en bom – er følelsen av treff uten å finne fugl.

The Boss - fra valp til norgesmester

JEGER ble med vorsteheren The Boss på skogsfugljakt i Ogndal. På jaktturen fikk vår reporter et innblikk i hvordan Rune Fossum får frem så gode fuglehunder.

Med vorsteh etter vanskelig skogsfugl

Tiur, røy, orrhane, orrhøne og liryper – det meste var på vingene under denne turen et sted langt inn i de dype skogene i Trøndelag, men ble utfordringen for stor til å lykkes med fugl i sekken?

Vokste opp med settere, men valgte kleiner münsterländer

Norsk Münsterländerklubb opplever god rekruttering av damer til klubben. Veterinær Ada Skaftnesmo Løge-Hagen (27) fra Trondheim kjøpte sin første hund, en kleiner münsterländer, for knappe tre år siden. Hun trives veldig godt som hundeeier, både i hverdagen og på jakt.

På fuglejakt i Skottland

Vått, vrient og vindfullt – akkurat slik vi jegere vil ha ei utfordring, med andre ord. Skotsk fuglejakt byr både på variasjon og vanskeligheter.