Vokste opp med settere, men valgte kleiner münsterländer

Da Ada var liten hadde pappaen hennes både en engelsk- og en gordonsetter, men hun valgte imidlertid å ikke følge i farens fotspor, da hun skulle kjøpe seg sin aller første hund. De gode opplevelsene med nabohunden i ungdomsårene, hadde gjort at Ada hadde fått opp øynene for kleiner münsterländeren. 

– For tre år siden bestemte jeg meg for å skaffe meg min egen fuglehund. Dette året var det veldig stor interesse for å kjøpe valper, sier Ada.

Hunden hun kjøpte har fått navnet Guibekkens F-Ask. Som dyrlege er Ada veldig opptatt av at hunden skal være frisk og ha lite sykdommer: 

– Kleiner münsterländer er en rase med lite sykdommer, det har vært en veldig frisk rase over lang tid. Jeg hadde også lyst til å utforske en hund fra den kontinentale hunderasen. Dette hadde også betydning for at jeg valgte denne rasen. 

Hvordan reagerte faren din da du valgte å skaffe deg en münsterländer, og ikke en setter? 

– Hehe, nei pappa var egentlig veldig positiv, og han blir bare mer og mer positiv.  Samboeren min har vokst opp med vorsteher, og faren hans driver med vorsteher-oppdrett. Så da jeg bestemte meg for å skaffe meg kleiner münsterländer var de litt skeptiske. Men Ask skjemte seg ikke ut under høstjakta, så de har ikke sagt noe negativt enda, i alle fall. Ask er så enkel og behagelig å ha i huset, så det er ikke noe tema lenger at jeg skal få meg noen setter nå, sier Ada og flirer godt. 

KLEINER MÜNSTERLÄNDER: Økt interesse for rasen

Liten og godt lynne

Ada tror mange damer synes at dette er en rase som er håndterbar, på grunn av størrelsen og lynnet. 

– Münsterländeren er relativt lett å dressere, og jeg ser at mange lykkes veldig godt med å bruke positiv belønning. Denne metoden tror jeg appellerer mer til damer, enn tradisjonell dressur, som jeg har lært av pappa.  

Hvordan har det vært å være hundeeier siden du skaffet deg valp og fram til i dag? 

– Jeg har vært både heldig og bortskjemt. Ask har vært veldig rolig og enkel å ha med og gjøre, helt siden han var liten. I tillegg har han vært med rundt på jobb, så det har vært lite bekymringer. Det skal sies at andre jaktraser som settere kanskje har et litt høyere gir på høyfjellet, men jeg jakter uansett mest i skogen, og her synes jeg samarbeidet med hunden fungerer bra.

Tar sjelden blindstand

Hva vil du si er de beste egenskapene til hunden din?

– Ask er en god viltfinner, og tar sjelden blindstand. Han jakter ikke for stort, og er veldig enkel å føre, holde kontakt og samarbeide med – både i skogen og på fjellet. Generelt er han lett å samarbeide med. Men det aller mest positive er hvor enkel han er å ha med seg i hverdagen. Det er jo mest hverdager, så disse egenskapene betyr mye for meg. Hvis jeg skal bort og har behov for hundepass er det lett å få folk til å passe Ask, da han har et så trivelig og behagelig vesen. Dette gjør det enkelt å ha hund, sier hun tilfreds. 

Ada trekker fram at münsterländeren er en god apportør. I apportprøver har duoen fått en andrepremie i UK, og en tredjepremie i AK.  De har også deltatt på noen jaktprøver, men der har det ikke gått helt på skinner. 

– Jeg har deltatt på fire jaktprøver, men vi har ikke fått noen premier enda. Det er utfordrende å få han rolig i oppflukt. Han setter seg som regel innenfor 30 meter, men han er ikke rolig nok på jaktprøver. I tillegg tror jeg vi må jobbe litt med overgangen mellom hverdagsjakt og konkurransetrening. Det er vel som vanlig konkurransetrening hos mennesker. Øvelse gjør mester. 

KLEINER MÜNSTERLÄNDER: En stående fuglehund du ser

Trivelig og godt miljø

Ada er full av lovord om Norsk Münsterländerklubb: 

– Det er en veldig fin og støttende klubb, med et trivelig og godt miljø. En av mine beste venninner er også med i klubben, og vi har mye til felles med miljøet. På samlingene får vi mange gode råd og tips for hvordan vi skal gå fram for å få en god fuglehund. Det har vært til stor hjelp. Ikke minst er det sosialt og lærerikt, avslutter Ada.

Les også

Jaktcocker - Den lille jegeren med det store hjertet

I Norge havner jaktcockeren ofte i skyggen av de stående fuglehundene, men den kvikke og sjarmerende jaktspanielen får flere og flere forkjempere.

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.