Strihåret vorsteh – en hardfør og allsidig fuglehund

Av de europeiske landene er det kun i Norge at kontinentale stående fuglehunder som vorsteh, weimaraner, münsterlander med flere stilles og bedømmes etter samme prøveregler som setterrasene og pointeren. Hunder som er utpregede fuglespesialister.

I utlandet dømmes og avles vorsteheren etter egen rasestandard hvor hundene i utgangspunktet skal arbeide tett med fører, de skal både gå ettersøk og apportere hårvilt i tillegg til å jakte fugl. Det er derfor variasjoner i både viltskarphet, format på søk og varierende interesse for hårvilt basert på linjene man velger. 

Les også

Strihåret vorsteh – mer enn bare en fuglehund

Vorstehhund-linjene her til lands er litt splittet i to. Det er hunder som er spisset mot fuglehundsporten og de som fortsatt vil ha en fullbrukshund slik vorsteheren brukes i rasens hjemland.

Hvem passer rasen til?

Vorsteh egner seg godt til aktive familier som verdsetter en sporty og robust treningskamerat. De fungerer ypperlig som både trekk- og kløvhunder ved siden av jakt. 

Rasen er avlet for å samarbeide godt med fører og er en typisk hund som vil gjøre deg til lags – så fremt du legger ned dressur i hunden. De egner seg som stående fuglehund i alle biotoper samt som ettersøk- og sporhunder og som støtende hund på mindre jaktterreng. De har ofte korte uttak og en god evne til å veksle mellom spor og overværssøk.

De kan være ypperlige høyfjellshunder, men fra gammelt av er de best kjent for gode egenskaper i skogen. Vorsteh har som regel noe trangere søk og lavere fart enn setterne. Det ene utelukker ikke det andre, men linjene du velger hund fra spiller en stor rolle på alle hundens egenskaper og arbeidsmåte.

Turkompis året rundt

– Den største forskjellen på vorsteher og setter er at setteren er en mer ferdigprogrammert rypehund. En vorsteh kan jakte alt mulig så du må prege dem på det viltet du ønsker de skal jakte for at de skal bli gode. Til gjengjeld blir de veldig gode når de blir gode, forteller Torgeir Dahl. 

Torgeir er på sin 12. strihåra vorsteh. Han har hatt nesten alle sine hunder i VK-klasse på jaktprøver og jakter primært rype med sine hunder. I tillegg er han en velkjent fjellmann som vandrer, fisker og telter i alle kriker og kroker av både Troms og Finnmark. 

Hundene er selvsagte arbeidsverktøy for ham året rundt. For Torgeir er det ingen annen rase som gjelder: 

– Vorsteheren er sterk, smart og en skikkelig tøffing på fjellet. Jeg er mye på vidda og trenger hunder som både kan bære kløv, trekke foran ski, pulk og slede, i tillegg til å jaktes med. 

– Dette er hunder jeg vet gjør jobben de blir satt til, de kan gå løs med meg med kløven på og fungerer ypperlig på jakt uansett forhold. Jeg har aldri fått parkering på noen av mine hunder. Så lenge jeg går, så går hunden – selv om vi er dødsslitne. Dette er stødige hunder jeg kan stole på, de gir seg aldri, sier Torgeir.

Vorstehforhold

På jakt og jaktprøver er «vorstehforhold» et uttrykk flere kjenner til. Når forholdene er vanskelige, er ofte vorsteheren på sitt beste. 

– Vi var på jaktprøve i 25 varmegrader. Forholdene var naturlig vanskelige på grunn av dårlig vitring. Det var mye fugl, men tispa mi var eneste som ble premiert både lørdagen og søndagen. Vi fikk 1. AK begge dagene mens de andre hundene sleit med å finne og spikre fuglen. Vorsteheren er intelligente hunder som ser an forholdene. De roer ofte ned når det er vanskelig og har evnen til å spikre fugl under vanskelige forhold.

Mange talenter

Her til lands er det flere strihår som gjør det godt på høyfjellsprøver, men kanskje spesielt på skogsfuglprøver. Med god vannpasjon og godt apportinteresse gjør dem det ofte bra på apportprøver. Det er til og med en strihåret vorsteh som har vært godkjent ettersøkshund i Norske Redningshunder. 

Noen bruker rasen både innen bruks- og lydighet – det er en svært lærevillig og treningsglad rase. 

I fjor fikk Stian Stende 3. plass i Norges tøffeste brukshundkonkurranse «The Challenge» med sin strihåra vorsteh Odin vom Düwelsbarg. Her konkurrerte de blant ivrige brukshundfolk, politi- og tjenestehunder innen grenene lydighet, feltsøk, tapt apport og spor. 

Rune Fossum har vunnet tittelen «Årets Jakthund» (innen alle jakthundrasene hos NJFF) med hunden sin, Speldragets J-The Boss. De har formidable resultater og hele tre NM titler på jaktprøver.

Ida Sollie har med Tjuvskyttens Hasse som eneste norskeide hund fått fullbrukschampionat i Sverige. En krevende prøve med mange momenter som går over to dager. Her bedømmes hunden innen feltarbeid (hunden skal ta stand på alt av trykkende vilt), smygjakt, vanndirigering, apport i forskjellige former, reveslep, blodspor, være rolig under posteringsjakt og bringselrapport. 

Det er ingen tvil om at det er en rase med mange talenter – du må rett og slett velge linjer etter hva du primært ønsker å bruke hunden til. 

Før og etter skuddet

Vorstehhhunden er ikke kjent for å være puslete i sin opptreden. 

– Min første strihår het Grums. Han var en god, gammel tysker. En skikkelig tøffing. Han var ekstremt sterk og arbeidssom, men hadde mye hårviltbegjær. Jeg fikk ham aldri sauerein og han hadde et litt for tøft gemytt. 

– Den uønska tøffheten de hadde før er så godt som borte nå. Nå må du heller passe på at hundene ikke blir for myke eller usikre. Vorstehhunder skal være trygge hunder som tør å gå på, men de skal også være vennlige med alt av folk og andre hunder. Alle mine hunder i senere tid har vært fine å dressere; jeg har heller aldri hatt problemer med å få dem sauereine, sier Torgeir.

En strihåra vorsteh har vært avlet frem som en jeger som ikke skygger banen for kaldt vann eller skadeskutt vilt som flakser og gjør motstand. Det er nettopp dette som gjør dem til upåklagelige apportører både til lands og til vanns. 

Flere bruker dem til apport på både rev, mår og grevlig ved siden av fugleapport. Viltskarpheten er en annen grunn til at flere foretrekker rasen som ettersøkshund. De er ikke redde for å gå på viltet og avlive kjapt dersom det trengs. De skal jobbe like godt før skuddet som etter skuddet. 

– Jeg har hatt mange utrolige apportsøk med denne rasen, forteller Torgeir.

– Vi hadde skadeskutt ei rype og gikk ettersøk etter fuglen i 45 minutter uten hell. Det begynte å bli mørkt så vi gikk mot leir. Bikkja nekta å gi seg, ble igjen og søkte. Når vi var kommet frem til leir, kom jaggu bikkja med fuglen i kjeften. Det sier litt om deres arbeidskapasitet og engasjement. 

Gemytt og mentalitet

Dette er i hovedsak en familiekjær rase som skal ha et vennlig og stabilt gemytt ovenfor både folk og andre hunder. De er ofte glad i barn og har godt anlegg for å fungere i barnefamilier. 

At vorsteh er kjent for å være en kattedreper kan ikke feies under en stol. De har nemlig tidligere blitt brukt til å drepe villkatter. De kan ofte leve i samme hus som en katt, men utendørs med fremmede katter kan de være nådeløse. Ellers er de sosiale og glade hunder som knytter seg sterkt til sin familie. Som på alle fuglehundraser er stress og lyd noe man vil unngå. Her må man se på linjene og hvordan foreldrene oppfører seg.

Les også

The Boss - fra valp til norgesmester

JEGER ble med vorsteheren The Boss på skogsfugljakt i Ogndal. På jaktturen fikk vår reporter et innblikk i hvordan Rune Fossum får frem så gode fuglehunder.

Kjente sykdommer

Strihåra vorsteh er generelt en frisk rase. Som hos andre jakthunder kan de være utsatt for korsbåndsskader og hofteleddsdysplasi.  Det er også noen tilfeller av epilepsi og allergi. Von Willebrand Disease er en blødersykdom som er påvist på utenlanske hunder. I Norge er det noen hunder som er bærere, men ingen syke hunder. For å få godkjent paring i Norsk Vorstehhundklubb skal begge foreldrene være fri for vWD. 

Hårlag

Vorsteheren kommer i fire hårvarianter: Strihåra vorsteh, korthåret vorsteh, langhåret vorsteh og stikkelhåret vorsteh. 

Strihårsvarianten har et tykkere hårlag enn den korthårede vorsteh. Pelsen skal være stri og kort med god underull. 

I dag er det store variasjoner i pelskvaliteten til rasen. Noen har svært kort pels, mens andre har mye og lengre pels som bør nappes. Ønsker du en godt pelset hund bør du se etter foreldredyr med god pels på magen som er jevnt dekket over hele kroppen med passelig lengde. 

Den bør ha tjukk underull og ikke være for lang, uten å være for kort. Er pelsen for lang kan den kladde i snøen. Det er også store variasjoner i bartene på rasen. Dette er mulig å genteste hundene for før en paring gjennomføres. 

Les også

Med vorsteh etter vanskelig skogsfugl

Tiur, røy, orrhane, orrhøne og liryper – det meste var på vingene under denne turen et sted langt inn i de dype skogene i Trøndelag, men ble utfordringen for stor til å lykkes med fugl i sekken?

Kloke hunder

– En kommer ikke unna å ta opp vorsteherens intelligens. Det finnes alltid unntak, men generelt er det en klok hunderase. Det gjør at når du først har lært den noe, så sitter det. Apporten er for eksempel noe som jeg aldri må repetere når det er lært inn. Bakdelen er at de raskt lærer seg unoter. Hvis de først har lært at det lønner seg å tygge over et bånd, fortsetter de med det. De lærer fort, på godt og vondt, sier Torgeir. 

– Jeg hadde og en god jaktkamerat som brukte sin vorsteh på harejakt. Hunden ringet inn haren og jagde den mot sin eier så de fikk skutt. På jaktlaget fikk de skutt mange flere harer for vorsteheren enn for harehunden som også var med, forteller Torgeir lattermildt. 

LES OGSÅ

Lett tilgjengelig lirypeparadis

Virvassdalen er et av landets mest attraktive rypeterreng – lett tilgjengelig, vilt og vakkert. Bli med på lirypejakt med stående fuglehund etter skrattende nordlandsryper.

Rørosviddas Ante serverer ryper og skogsfugler på sølvfat

Steinar Einvik fra Stjørdal har en egen evne til å få fram gode og meriterte stående fuglehunder. Gordon setteren Rørosviddas Ante er ikke noe unntakt. Vår reporter fikk mulighet til å bli med dem på jakt. 

En lojal jeger og ultimat jaktprøvehund

Ivar Rødsjø (65) fra Fosen er en av tre brødre som har vunnet NM for stående fuglehunder. I fjor vant han NM-vinter med engelsk setteren Turbekken’s Bianca (8). Den definitivt beste jaktprøvehunden han noensinne har hatt. 

Skuddtrening – en viktig del av jakthunddressuren

En skuddredd hund vil som oftest føre til at det blir problemer med jaktutførelsen.

Tiuren som forsvant 

Når du endelig, etter mange dager, får sjans på tiuren, ja da bør skuddet sitte. Det eneste som er verre enn en bom – er følelsen av treff uten å finne fugl.