Ny rapport samler data fra 40 år med bjørneforskning

Skogbrann og blåbær

I etterkant av skogbrannene i Gävleborg og Dalarna i 2018 oppdaget forskerne en kraftig økning i bærproduksjon. Brannene gjødslet jordsmonnet, og særlig blåbær – som utgjør rundt 45 % av bjørnens årlige energiinntak – trivdes i askerik jord. Dette gir et unikt eksempel på at naturkatastrofer kan skape kortsiktig økologisk gevinst for bjørnen, selv i en tid med usikkerhet rundt fremtidig bærtilgang.

Komplekse samspill mellom rovdyr

Et nytt underprosjekt med SLU og Skandulv følger samspillet mellom bjørn, ulv, elg og kronhjort. GPS-data viser at bjørner ofte overtar byttedyr drept av ulv – en indikasjon på at bjørnen ikke bare konkurrerer med, men dominerer andre rovdyr i enkelte situasjoner. I tillegg viser studier at der ulv og bjørn overlapper, kan ulvens predasjonstakt reduseres – en overraskende effekt av rovdyrinteraksjoner.

Elgkalver under press 

I brandområder ved Ljusdal i 2022 ble hele 85 % av elgkalvene drept – hovedsakelig av bjørn. Samtidig ble 33 % av GPS-merkede bjørner skutt under jakt samme høst, ifølge forsker Jonas Kindberg. Det er over tre ganger så høyt som bærekraftig nivå (10 %). Han advarer mot at stammen kan "knekkes" om jakttrykket vedvarer.

Jakt endrer ikke bare antall bjørner, men også deres atferd og reproduksjonsmønstre. Studier viser at bjørner blir mer nattaktive, får lengre kullintervaller og endrer bevegelsesmønster – og dermed også sin rolle i økosystemet.

Bjørnen som medisinsk modell

Ikke bare naturforvaltningen, men også medisinen har fått øynene opp for bjørnen. Dens evne til å unngå blodpropp, beinskjørhet og muskelatrofi under seks måneder i ro, gjør den til et forbilde for behandling av hjertesykdommer og nyresvikt. Serum fra vinterdvalende bjørner har allerede vist seg å beskytte hjerteceller i laboratoriet.

Et fremtidsblikk

Skandinaviska björnprojektet står foran en ny fase. Med 3G-nettet på vei ut og høy avgang i merkede individer, blir framtidens overvåking mer krevende. Samtidig satser prosjektet på mer samarbeid med lokal forvaltning, utvikling av 3D-modeller og ny genetisk sporing.

I et landskap der klima, konflikt og kunnskap veves sammen, står brunbjørnen fortsatt som et symbol – ikke bare på villmark, men på vår evne til å forstå og sameksistere med rovdyrene.

Last ned forskningsrapporten her

LES OGSÅ

Kystkommunene i nord oversvømmes av elg

– Uansett hvor mye vi tar ut, klarer vi ikke å redusere bestanden vesentlig, sier Harald Andersen, elgjeger og viltforvalter i Hadsel kommune i Vesterålen.     

Slik trener du hund for bjørnejakt

Det er fort gjort å gjøre unghunden en bjørnetjeneste når du trener med tanke på fremtidig bjørnejakt. Her er de beste tipsene fra tre hundeeiere med dedikerte bjørnehunder.

Dette har 30 års elgforskning i havgapet lært oss

Elgen trives i barskogbeltet, men hvordan tilpasser «skogens konge» seg livet på øyene ut mot storhavet?

Droner revolusjonerer elgforskning i Norge

Forskere har funnet at droner forstyrrer elgen mindre enn mennesker og gir presise data om bestanden.

Elgen tåler å bli jaktet på bedre enn bjørnen

For første gang har forskere analysert hva som skjer med både elg og bjørn når de blir jaktet på. Men det er ikke grunnlag for å forby løshundjakt på elg, sier forsker.

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.