I flere år har forskere ved Høgskolen i Innlandet utstyrt både bjørn og elg med temperaturmålere og pulsmålere i samarbeid med kollegaer i både Sverige og USA. Totalt har omtrent 150 blitt utstyrt med slike sensorer.
Målet har vært tredelt; teste utstyr på markedet, finne fram til normale referanseverdier for dyrene, og til sist å kunne måle forandringer i både elg og bjørn ved stressende situasjoner som jakt, forskningsmerking og lignende.
– Vi ser at både elg og bjørn blir stresset av en jaktsituasjon. Men elgen takler påkjenningen mye bedre enn bjørnen, sier Jon Martin Arnemo, professor ved fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet.
Høyere puls og temperatur
Dette fant forskerne ut av:
Kroppstemperaturen til både elg og bjørn gikk opp da de ble jaget av hund
Hjerterytmen økte hos begge arter
Elgene beveget seg over fire kilometer lengre og med større hastighet enn de gjorde dagen etter at de ble jaktet på
Elgen hvilte halvannen time lengre enn normalt i dagen etter jakten.
Bjørnen får vesentlig høyere kroppstemperatur enn elgen, men viser ikke endret adferd i døgnene etter en jaktsituasjon
Begge arter fikk en pulsmåler under huden. I tillegg fikk bjørnene operert inn en temperaturmåler i bukhulen, mens elgene svelget en måler som ble liggende i vomma.
Sammen med et GPS-halsbånd for å vise hvor langt dyrene flyttet seg, kunne forskerne måle stress i dyret.
– Stress er litt et moteord, det kan være litt uklart hva man mener med. Litt stress er gunstig, det øker overlevelsesevnen din. Er du litt stresset går det litt mer blod til hjernen, hjertet og muskulaturen. Det er et adrenalinkick som øker overlevelsen i naturen, sier Arnemo.
Han utdyper at det er viktig å skille mellom én enkelt stressende situasjon og intensitet og varighet over en lengre periode.
– Om det stressmomentet er vedvarende, kan man se for seg at dyret blir utmattet eller overopphetet. Og da inntrer det potensielt skadelige effekter i muskulatur, overbelastninger, blod i urinen osv, sier han.
Elgen får økt kroppstemperatur og puls ved jakt ved løshund. Men den roer seg raskt ned, med mindre den utsettes for gjentatt stress over lengre tid. Illustrasjon: Juliana Spahr/Høgskolen i Innlandet
Kan påvirke kjøttkvaliteten
Slik langvarig belastning på dyret kan gå utover kjøttkvaliteten. Ifølge Arnemo kommer det neppe som en overraskelse på erfarne elgjegere.
– Mange hundeførere og jaktledere ved at langvarige drev på samme dyr kan ødelegge for utblødning og dødsstivhet om det kommer til fall. Men nå har vi forskning som underbygger dette.
Det er også verdt å merke seg at belastningen for dyrene i en jaktsituasjon ikke ser ut til å være høyere enn andre stressende situasjoner gjennom året utenfor jakta, som brunst, krangling om revir og lignende.
Dog skal det nevnes at kroppstemperaturen på flere av bjørnene i forskningen var klart høyest i og rett etter en simulert jaktsituasjon.
Elgen bedre rustet enn bjørnen
Både elgen og bjørnen er flinke til å regulere kroppstemperaturen etter en stressende situasjon.
– Bjørnen legger seg gjerne i et vått område som et vann eller en myr. Elgen drikker veldig mye. Det gir et raskt fall i kroppstemperatur. Dog har elgen sensoren i vomma, så faller er trolig litt drastigere der enn ellers i dyret, sier han.
Ifølge forskeren fikser elgen et slikt stressmoment bedre enn bjørnen av rent evolusjonsmessige årsaker.
– Elgen er vant til å være et byttedyr. Bjørnen er ikke det. Det er heller ikke sånn at en løshund på jakt, eller en ulv for den saks skyld, skaper voldsomt stress i resten av elgene i området. Vi ser at elg som ikke jaktes på egentlig er ganske avslappet og kul, sier Arnemo.
I tillegg til egen data, refererer forskeren til videoer fra Yellowstone nasjonalpark i USA der ulver jakter på hjort. Der fremgår det tydelig at hjortene som ikke jaktes på nærmest ikke enser ulven som løper gjennom hjortestammen på jakt etter det dyret de har plukket seg ut.
– Det er ikke noe av denne forskningen som tilsier at det bør bli forbud mot løshundjakt på elg. Fra et dyrevelferdsperspektiv ville jeg vært mer bekymret for treffpunkt ved skyting eller risikoen for skadeskyting enn akkurat stressmomentet knyttet til selve jaktformen med hund, sier Arnemo.
Forskjellig reaksjon avhengig av hundetype
Det er også interessant at bjørnen oppfører seg noe annerledes om den blir jaktet på av støvere eller spisshund. Spisshunder står mer i los med bjørnen, mens støvere jakter bjørnen over større avstander.
Forskerne målte også forandringene i bjørnen om det nærmet seg turgåere, og oppdaget da at dette gir en vesentlig mindre stressreaksjon enn en jaktsituasjon.
Generelt sett øker belastningen på bjørnen mer om den blir jaktet på av to støvere enn av én spisshund. Du kan laste ned den norske forskningsartikkelen om bjørn samt den engelske varianten her:
Støen et al 2018 Hund bjørn NINA Rapport 1501.pdf
Le Grand et al 2019 Bears dogs humans.pdf
Om du vil lese deg mer opp på forskningsresultatene på elgjakt med hund finner du en rapporten her:
Græsli et al 2020 Hunting moose dogs.pdf
Mer elgjakt
Her samler vi våre artikler om elgjakt. Har du for eksempel fått med deg hvordan du loser best på skogens konge?
