"Panser"-Ponto på elgjakt

Både hundeførere og jegere fortviler i ulvesonen. Mindre elg og økt fare for angrep på hund er blitt hverdagen. Noen har sluttet å slippe hundene, mens andre utstyrer hundene med verneutstyr.

Sist oppdatert: 8. november 2022 kl 07.00

PANSRET: Kevlarvesten har pigger, og er hard for en ulv å bite gjennom. Men den er ikke noe behagelig ”plagg” for bikkja.

Lesetid: 7 minutter

I et par år har jeg fulgt jegere på elgjakt i ulvesonen Aurskog Høland i Akershus. Dagen før første jakthelg i 2016 gikk tre ulver inn i terrenget vårt og vi så ikke antydning til elg. En av hundeførerne opplevde under jakta at hunden ikke ville jage.

Den ellers så ivrige løshunden gikk fot og virket nervøs. Den visste hva som var i terrenget og tok ingen sjanser.

Da vi etter lunsj jaktet i en annen del av terrenget jaget hunden som normalt. Dette er ikke uvanlig for hunder som har vært borti ulv. Verre er det med hunder som møter ulv for første gang. Mange vil bort til dyret som de tror er en annen hund. Det kan bli deres livs tabbe.

JEGERE: Roar Stokkebekk (t.v) og Jon Syver Sundby bor og jakter i ulvesonen. Stokkebekk tør ikke lengre slippe løshund på elg, mens Sundby setter vernevest på hunden før han slipper.

Ulike valg

Jon Syver Sundby og Roar Stokkebekk er ivrige hundeførere. Begge bor og jakter i ulvesonen. Den ene slipper hunden under løshundjakt, den andre tar ikke sjansen. Sundby er hundeføreren som fortsatt jakter med løshund.

– Den dagen jeg ikke kan slippe hunden, da har vi tapt. Tapt for ulven. Da blir livsgleden redusert både for hund og hundefører. Derfor velger jeg å slippe og heller bruke de midlene jeg har for å verne hunden. Men noen ganger slipper jeg med hjertet i halsen, sier han.

Før han slipper elghunden Ponto setter han på ham en vernevest. Vesten har pigger og består av flere lag med kevlar. Dette er hundens livsforsikring, i fall han skulle komme i kontakt med gråbein.

– Jeg er slettes ikke overbevist om at vesten kommer til å hindre ulven fra å ta livet av hunden. Men jeg håper den gjør det, og at den i alle fall gir oss mer tid til å komme hunden til unnsetning. Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg kjenner til ulveangrep på hund med vest hvor hundeføreren har hørt både hund og ulv hyle, og hvor det er åpenbart at ulven har fått kjenne piggene når han har bitt, forteller Sundby.

FAMILIEN: Familien er glade i hundene, og Roar Stokkebekk vil ikke tilgi seg selv om han må fortelle barna Sara og Benjamin at hunden Niklas er tatt av ulv.

Forberedt på nødverge

I ulvesonen kalles losende hund med litt galgenhumor for «ulvewobbler».

Frykten er at harehunder og rådyrhunder skal bli forfulgt og drept av ulv mens de loser. For elgjegerne er frykten at ulven skal angripe hunden i en stålos. For når man jakter i et område som ulven har definert som sitt revir, da må man være forberedt. Både på at hunden kan bli tatt og at man må skyte i nødverge.

Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg kjenner til ulveangrep på hund med vest hvor hundeføreren har hørt både hund og ulv hyle, og hvor det er åpenbart at ulven har fått kjenne piggene når han har bitt.

– Nødretten gjelder også når ulv angriper hund. Jeg er mentalt forberedt på at den dagen kan komme hvor jeg eller en annen jeger er nødt til å skyte ulven for å berge hunden. Det kommer til å bli tøft med mye spetakkel i etterkant. Jeg bare håper at den som skyter er sterk og klar i sin avgjørelse og sine vurderinger. Gjør man noe feil er det mye som står på spill for en ivrig jeger. Man kan både miste jaktrett og få inndratt skytevåpen, sier Sundby. Nødvergerett for jakthunder ble innført i 2012 og gir eier, eller den som opptrer på vegne av eier, lov til å avlive ulv under direkte angrep på hund.

ULV: Skaper problemer for jegere i ulvesonen.

Ulv på nært hold

Roar Stokkebekk bor og driver Sagbråten gård som ligger midt i ulvesonen. Han har jaktet siden han var barn, og familien hans har i flere generasjoner jaktet med løshund. Men nå er det slutt på å slippe hundene på jakt.

–Jeg elsker å høre elghundlosen og hjertet mitt banker for løshundjakt. Men nå tør jeg ikke slippe lengre. Nå blir det bare jakt med båndhund. Jeg bestemte meg for snart tre år siden. På grunn av ulven. Og det er jeg glad for i dag, sier han.

For i høst opplevde han noe som satte en støkk i ham. – Vi skulle på elgjakt. Til sammen var vi fire mann. Vi fikk øye på ku og kalv som lå på jordet nedenfor gården min. Kua var svært vaktsom på noe som åpenbart var i skogen.

SPOR: Når man finner slike spor i jaktterrenget er det ikke hyggelig med løshundjakt.

Her er det storokse, tenker jeg, og hentet elghunden Niklas, forteller Stokkebekk.

Han tok den to år gamle elghunden i bånd og gikk ned mot skogen for å drive ut det han trodde var en storokse.

I stedet kom noe annet ut av skogen.

– Plutselig kom ulven rett mot oss. Han stoppet først da han var 35 meter unna. Niklas ble helt vill og slet i båndet for å komme bort til ulven. Så ble ulven oppmerksom på dreveren Bobby som stod i hundegården. Den satte kursen mot Bobby, men heldigvis vinklet den av og stakk til skogs.

– Hadde jeg brukt løshund den dagen, da er jeg redd det hadde gått galt, sier Stokkebekk ettertenksomt, og legger til:

– Det ville jeg aldri ha tilgitt meg selv. Hunden er et familiemedlem, og jeg tør ikke tenke på hvordan ungene hadde reagert om jeg hadde kommet hjem og fortalt at en av hundene hadde blitt tatt av ulv.

JAKT: Sundby har koblet Ponto og kan puste lettet ut etter en dag med løshundjakt uten ulvemøte.

Lite sky

Han synes det er merkelig at ulven ikke er mer sky.

– Jeg har møtt ulv før under jakt ved svenskegrensen og de har vært svært sky. Mens de jeg møter her hjemme oppsøker folk, og det virker ikke som de er så alt for redd mennesker. Det liker jeg ikke. Jeg blir engstelig for både hunder og folk. Vi har to barn på 8 og 5 år, og vi må holde et våkent øye med dem når de leker ute. Husdyrhold har folk gitt opp på disse trakter. Det er ikke greit. Men slik er det blitt for oss som bor i ulvesonen, sier han. Stokkebekk er ikke tvil om at det er mye ulv, og at løsningen er jakt. -Ulv som oppsøker folk må vekk! De må skytes!

Også Jon Syver Sundby har opplevd ulv på nært hold, og den lot seg ikke skremme.

– Kvelden etter en elgfelling dro jeg opp til stedet hvor vi vommet ut for å sette opp et viltkamera for å få bilder dersom det kom ulv på slakteavfallet. Jeg kjørte innover skogsbilveien, og hadde bare 50 meter å gå fra veien til slakteplassen. Jeg hadde bare en enkelt hodelykt på meg, og det var mørkt i skogen. Da jeg nærmet meg slakteplassen ble jeg møtt av dyp knurring. Jeg stoppet, tok en kjepp og hoiet og skrek mens jeg forsiktig gikk tilbake mot bilen. Jeg kjente hvordan frykten og redselen slo inn, mens jeg gikk mot bilen. Jeg kjørte ut av terrenget. Senere fikk jeg se på et annet viltkamera to voksne ulver. Bildet var tatt like etter at min bil passerte. Jeg hadde ikke klart å skremme dem bort!

ANGREP: - Her kom ulven mot oss, forteller Roar Stokkebekk. Ulven lå i skogen og gikk mot Stokkebekk da han og hunden Niklas gikk mot det de trodde var en elgokse i skogen.

Krevende elgjakt

Å drive jaktlag midt i ulvesonen er krevende. Jakten er blitt vanskeligere. Det skyldes ikke bare at det er mindre elg, men også at dyrene er blitt mer lettskremte og velger andre fluktruter enn når de blir jaget av hund. Stålos er blitt uvanlig. Hele tiden ligger risikoen der for at en hund skal bli tatt av ulv.

Flere jegere vi har snakket med har gitt opp. Noen søker jakt i andre deler av landet. Andre setter børsa i skapet og hunden i bånd. Gleden er borte. Heller ikke hundene blir glade av å gå med vernevest.

Når Ponto får av seg vesten etter en elgjakt i desember så ruller han rundt i snøen og klør seg over hele kroppen. Vesten lukter heller ikke så godt, for når Ponto letter på foten tisser han i vesten. Men når alternativet for løshunden er å bli koblet, så er hundeføreren sikker på at Ponto synes det er greit. Så er det bare å håpe at det går bra dersom ulven skulle dukke opp. For det har man ingen garantier for. Selv ikke med vernevest.