Elghunden som alltid finner elg

Kvotene på terrenget ved Blefjell i Telemark er ikke det de en gang var. Det er også en av grunnene til at det felles færre elger for Ero nå enn i starten av jaktkarrieren.  

– Jeg kunne skutt elg for han hver dag nesten i høst. Det er ikke ofte det ikke blir en skuddsjanse, sier Olav Willy mens vi trasker avgårde innover i fjellskogen ved Blefjell. Olav Willy har med seg eldstesønnen Halvor i tillegg til elghunden Ero og meg.

God på det meste

Resten av jaktlaget har dannet ei postrekke lenger nede i skogen, i retning mot innsjøen Follsjå. Ero skal slippes i nordenden av terrenget. Høyt oppe, der skogen er glissen og trærne gamle og krokete. Et fantastisk terreng å jakte elg i.

For en hund som er så bra som Ero er det vanskelig for Olav Willy å bare trekke frem tre gode egenskaper: – Søket, evnen til å finne elg, evnen til å stille elg i uttaket. Påhengelighet, i tillegg er samarbeidet bra. 

– Jeg får nok ikke en så bra hund igjen. Det skal litt til å toppe han. 

– Egentlig var jeg veldig fornøyd med den andre bikkja jeg har i hundegården også, men denne er hakket råere, sier han og sikter til halvbroren Aico av Gausbu. Aico er blitt 12 år og er nordisk jaktchampion og er “still going strong” denne høsten også. Kanskje hans siste. 

Begge de to hundene har deltatt i NM. Aico sin deltagelse endte i en grevlinglos. Men Ero har virkelig levert og har en NM seier fra 2020 og i fjor ble han nummer tre på like mange poeng som andreplassen.   

Det stemmer nok som Olav Willy sier at Ero er et unikt naturtalent, men ofte med folk som har gode hunder, så har de gjerne hatt flere. Det er en grunn til at akkurat de får frem gode hunder. Den første elghunden til Olav Willy ble også jaktchampion, og hund nummer to ble dessverre påkjørt før den kom så langt. Aico og Ero er den tredje og fjerde gråhunden han har hatt. 

Neste hund blir også en gråhund. Om det ikke passer seg med en parring etter Ero håper Olav Willy at det kan bli en valp etter en av tispevalpene han har etter seg. Så langt har han 33 avkom, så det er noen å velge mellom. 

Drar rett ut

Ero slippes oppe i fjellskogen og tar seg en skikkelig søksrunde på flere kilometer og før han finner et interessant spor. Det går umiddelbart sørover og rett mot postrekka. Over radioen hører vi at en av postjegerne fikk en piggogkse på post med Ero etter, men den hadde rast forbi i høy fart. Alt for fort til at jegeren ville skyte.

Elgen vil sørover og den stopper ikke før den er noen hundre meter unna Bolkesjøvegen. Flere kilometer fra slippstedet og godt utenfor det 45.000 mål store elgterrenget. 

Etter en kjapp rådslagning på jaktradioen blir det bestemt at hundeføreren tar med seg fotografen for å snike seg innpå elgen. Resten av jaktlaget omposterer og gir jaktleders gråhund sjansen til et slipp. 

Vi parkerer nede ved Bolkesjøvegen, ved et nedlagt skitrekk, og tar fatt på lia opp fra skitrekket. Ero loser på elgen i kanten av ei myr der oppe i høyden. Skal vi få fatt på elgen er det ingenting annet å gjøre enn å starte klatringen!

Sky elg

Elgen viser seg snart å være ekstremt sky. Med Olav Willy, Halvor og undertegnede er vi tre som forsøker å snike oss innpå. Etter flere forsøk der vi støkker elgen videre og videre fra oss oppdager jeg noe stort og mørkt inne i skogen. En rotvelt? Eller elg? Jeg tar opp kameraet med gigazoomen og finner elgen. Inne i buskaset får jeg såvidt et glimt av den, det samme gjør Olav Willy med riflekikkerten. Men vi ser ingen horn, dette ser ut som ei kvige. Kvige får vi ikke skyte på i naboterrenget, så det faller ikke noe skudd. 

Ero må ha byttet dyr på et tidspunkt. Kanskje like greit for den piggoksen han var etter først viste ingen tegn til å stoppe, men denne kviga var heller ikke lett å ha med å gjøre.

Nå blir det fart på sakene og kviga vil lenger unna. Det drar igjen sørover og over Bolkesjøvegen. Her får jeg igjen flere sjanser til å snike meg innpå losen. Det blir forsøk etter forsøk, uten at jeg får et lite glimt av kviga. Denne blir nok gammel. Hun unngår myrene og åpne flater. Den gamle, grove furuskogen unngår hun, den tette småskogen er hennes beste venn. Nærmere 16:00 får jeg endelig støkket elg og hund i retning Olav Willy og Ero lar seg koble. Han har gjort et solid hundearbeid over en hel jaktdag, og ville ikke hatt noe imot å drive på lenger.

Fra valp til jakthund

– Han pleier som regel å gi seg når det begynner å mørkne, sier Olav Willy. 

Han har trent mye innkalling med Ero og når det begynner å mørkne så har han blitt fløytet inn. Rutinen har heldigvis satt seg. 

I tillegg til innkalling blir det også en del fysisk trening utenom jaktsesong. Olav Willy sverger til motbakkekjøring med ATV. – Jeg har ikke mange slipp på hundene før elgjakta begynner. Det bruker å bli et eller to slipp for å sjekke at de funker. Jeg har bra erfaring med bare å drive med kondisjonstrening. 

Hver gang Ero slippes så tar han ut elg. Nesten. – Han kan være innom en tur, og så dra ut igjen, men som oftest så tar han seg bare en lang runde og finner elg. 

– Det er bare å slippe han ut av bilen så reiser han avgårde og finner elg. Jeg trenger ikke gå bikkja ut. 

Det å gå for mye med hunden i skogen, er en av feilene du kan gjøre under innjagingen, ifølge Olav Willy. 

– Det er viktig å ha valpen med seg mye fra dag en, for å få dem sosialisert. Også må du være mye ute i skogen med dem fra de er små. Bare sitte ute med dem, så reiser de lenger og lenger fra deg. Jeg har alltid hatt bra søk i hundene mine, og det tror jeg kommer av at jeg ikke går rundt med dem i skogen. 

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Han startet opprinnelig med fuglejakt, og har vært innom mange forskjellige jaktformer, men de siste årene er det elgjakt og rådyrjakt med hund som har opptatt mest av hans tid.