LESE HUNDEN: Noe som gjør bandhundjakta spesielt er det tette samarbeidet som må fungere mellom hund og fører. Her er Ann Helen Aabogen Haugaard med hunden Storm, han legger halen bakover når han kjenner godlukt. En av hennes andre hunder løfter på beinet og peker som en fuglehund når hun kjenner elglukt. Uten å kunne forstå hva hunden sier deg, vil du ikke fungere som hundefører på bandhundjakt.
Lesetid: 5 minutter
Rakkestad har hatt en utpreget løshundskultur, forteller Ann Helen, men hun ser en dreining mot bandhund.
– Det er mange små drev med trafikkerte veier her vi jakter, da egner det seg ikke med løshund. Ofte er det ulver som er på besøk i skogene her. Etter jeg begynte med bandhund har det ikke fristet å gå tilbake til løshund, sier hun mens vi tar fatt på et av de mange mindre drevene kommunen, en skogteig innimellom kulturlandskapet.
Hun er selv vokst opp med løshund og en ivrig morfar som var jeger. Jaktinteressen hoppet over en generasjon og traff Ann Helen med full kraft. For tiden har hun tre gråhunder, alle bandhunder.
Hektet på bandhund
– Jeg kjøpte min første hund for 24 år siden. Den hadde jeg tenkt å bruke både løs og i bånd. Dessverre ble hun blind, og vi måtte ta henne rett før elgjakta. Da hørte jeg om en som hadde en 7 måneder gammel hund han vurderte å selge. Jeg fikk kjøpe på én betingelse, at jeg skulle bruke den i bånd. Vel egentlig to, for jeg måtte love å stille på jaktprøver med den. Jeg slo til og siden har det blitt bandhund.
Selgeren var ingen ringere enn Ralf Campbell, en profil i elghundmiljøet i over 60 år. Ann Helen fikk mye hjelp av Ralf til opplæringen av sin første bandhund. – Hunden ble veldig god. Jeg deltok i to NM med den hunden. Etter det har det bare gått i bandhundjakt.
Hva er det som gjør bandhundjakt så interessant?
– Samarbeidet med hunden. Det å se alle tegnene på hunden og tyde dem. Da vet jeg hvor nær vi er elgen. Hundene kan stoppe opp og begynne å dirre. Ørene følger med. Da gjelder det å komme seg så nær elgen som mulig, og vurdere om det er skytbart eller ikke.
LIKE BRA SOM JULAFTEN: Ann Helen fikk jaktinteressen inn tidlig gjennom sin morfar. Hun og ektemannen Ole Asbjørn har lykkes med å få sine barn interessert i jakta. – Da de var yngre så de at elgjakta var nesten like bra som jula. Vi er heldige som har en ekstra høytid.
Viktig å kjenne hunden
Det er viktig å kjenne hver enkelt hund. Hund og hundefører danner en ekvipasje som sammen blir et team i skogen. Kjenner du ikke hunden, klarer du heller ikke å lese den. Når Storm finner noe interessant legger han halen bakover. Hedda, er den eldste hunden til Anne Helen, hun løfter på frambeinet og peker i retning godlukta, omtrent som en stående fuglehund.
Eira er den tredje og yngste hunden i flokken. Hun ble nummer to i NM for bandhund i august i år. Dessverre for Ann Helen har ikke de to andre hundene hennes vært noen “prøvehunder”, men på jakt fungerer de utmerket.
– Storm er seks år. Han er for hard i bandet. På bandhundprøve skal du ha et slakt og fint bånd, men han fungerer som bare det i praktisk jakt. Eldstemor Hedda er 14 år. Dessverre har hun litt skakk hale.
En hund med haleknekk faller gjennom på utstilling, og uten utstillingspremiering er det ikke mulig å stille på jaktprøve.
– Det er mye man kan gjøre feil med bandhund. Å være mest mulig sammen med valpen, og ikke minst å være mest mulig ute er viktig. I alt slags vær. Om det er dårlig vær eller pent vær, om det er mørkt eller lyst. Det er bare å komme i gang med hunden tidlig, og la den få utforske.
Det er viktig å få stimulert hundene ute i skogen tidlig, mener Ann Helen. Den første elgjakta til Eira fikk hun snuse på fall og være med på håndteringa av elg. Tilvenning til riktig vilt og jakt startet ved første mulighet.
Trening og innjaging av bandhund inkluderer en del lydighetstrening. Hundene må øve seg på å være stille. Eira har hatt mange økter med sitt og reis ute på jordet med elg i nærheten.
– Jeg trener mye blodspor og går blodsporprøver og fersksporprøver. Alle hundene mine er godkjente ettersøkshunder. Det blir også mye trening på momentene som er på bandhundprøver.
Der er det å finne elg kanskje det viktigste. Under en bandhundprøve skal det jaktes i minst seks timer. At den er i god kondisjon og jakter hele prøvetiden er også grunnleggende.
HELÅRSGESKJEFT: For Ann Helen er det å drive med jakthund en helårsgeskjeft. Tre hunder skal være i form til jaktsesongen og helst prestere på topp gjennom hvert eneste drev.
– Under jakt og på prøver ser jeg gjerne etter forhøyninger, og stopper opp på hogstflater. Steder der hunden kan få bra overvær. Det er viktig å få med deg mest mulig vind når du går med bandhund, sier hun mens vi stopper opp på ei hogstflate.
Storm er oppe med nesa i vinden og ørene er anspent mens han speider utover. Alle sansene til bandhunden brukes. Halen legges bakover. Nå har han godlukt i nesa.
– Det går saktere med bandhund. Du må følge med på og få med deg hvordan hunden jobber. Du skal gå sakte for å få med deg alt mulig, legger Ann Helen til og viser at nå må vi følge etter Storm.
Det blir mye trening av hunder gjennom hele året for Ann Helen. Nesten hver dag.
– En brukshund må brukes og stimuleres. Jeg går ikke lange turer i skauen hver dag, men jeg prøver så mye jeg kan. Det blir sykling, gåing og jogging, og skiturer på vinteren. Med tre hunder som skal mosjoneres blir det mye gåing eller jogging på vei når det er mørkt.
På bandhundjakt kan du ikke som hundefører bare lene deg på en god hund. Du må også være god. Sammen er dere et team som saumfarer skogen etter elg, sakte og metodisk.
– Du får søkt av et større område med en løshund, men jeg synes det her er mer spennende.
Storm har nå lukt i nesa og da er det bare å følge på gjennom skogen. De skal være i god form, både hunder og hundeførere som driver med bandhundjakt.
