Snøfattig vinter – hvordan påvirker det rypa?

Finske studier viser at nedgangen i antall snødøgn om våren akselererer bestandsnedgangen for ryper, fordi rovdyr lettere oppdager hvite ryper på bar bakke. Liknende erfaringer har forskere i Finnmark gjort seg, når snøen kommer sent på høsten. Forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Eivind Flittie Kleiven, forteller at sent snøfall om høsten ser ut til å være ugunstig for rypenes overlevelse.

– I Finnmark, som jeg kjenner best, ser vi tydelig at når snøen kommer sent på høsten, blir det mindre ryper året etter, sier rypeforsker Kleiven.

Snøfallets betydning

Lasse Frost Eriksen, som også er rypeforsker hos NINA, forteller at nyere forskning fra Trøndelag, har vist at sent snøfall om høsten ikke gir større dødeligheten hos liryper i Trøndelag, slik det ser ut som i Finnmark.

– I Trøndelag merket vi liryper om vinteren og så at de unge rypene, de som var kyllinger sist sommer, fikk dårligere overlevelse utover våren, hvis snøen kom tidlig foregående høst.

Store geografiske variasjoner

Eriksen understreker at han støtter kollega Kleiven i at det er logisk at hvite ryper er mer utsatt for predasjon på snøfri bakke. Hvor stor effekt dette vil ha på populasjonsstørrelse vil avhenge av flere faktorer, og kan variere mellom ulike områder og landsdeler, mener rypeforskeren.

– Hvordan vegetasjonen i et område er påvirker hvor stor effekt manglende kamuflasje mot snøfri bakke kan ha. Mange områder lenger sør i landet kan ha flekker med tett vegetasjon i større grad enn det man finner i mange områder i Finnmark, understreker Eriksen.

Snøsesongen om våren

I Finland har de sett at rypebestanden har gått mest tilbake i de områdene hvor snøsesongen har endret seg mest om våren.

– De tolker også dette som at det handler om økt sjanse for å bli spist av rovdyr, sier Kleiven.

Forskerne i Trøndelag fant ut at både unge og voksne ryper fikk bedre vår-overlevelse når snøen forsvant tidlig om våren, og større dødelighet hvis snøen ble liggende lengre. Eriksen mener dette har sammenheng med at det er lettere å finne næringsrik mat for rypene på høsten og våren, når det er lite snø.

– Det er nok grenser for hvor kort vinteren kan være før det blir en stor ulempe for rypene, ettersom de ikke får kamuflert seg i snøen, eller gått i dokk for bedre isolasjon.

Ryper gjemmer seg

Hvis rypene er hvite og bakken snøfri er det vanlig at rypene sitter godt skjult i områder der vi finner tett vegetasjon, for eksempel tette grankjerr. 

– Dette vil mest sannsynlig påvirke hvor stor effekt den manglende kamuflasjen vil ha, sier Eriksen. 

Smågnagerne sliter

En annen indirekte og negativ effekt av kortere og mildere vintre, som Eriksen og Kleiven påpeker, er at smågnagerårene blir dårligere. Mus og lemen har bestandssykluser hvor de hvert 3. eller 4. år har en topp, hvor det kryr av dem i fjellet. Dette er viktig for rypa, fordi rovdyrene i slike år kan fråtse i mus og lemen, og la rypeeggene og kyllingene være i fred.

– I slike år har vi sett at rypebestanden kan tredoble seg fra et år til et annet. Mus og lemen er imidlertid ikke glad i mildvær og korte vintre. De lever under snøen, som gir dem beskyttelse mot kulde og rovdyr, men de trenger å grave ganger i snøen for å komme fram til matplantene sine, sier Kleiven.

Spesielt lemen, som spiser mye mose på vinteren ser ut til å ha kjempeproblemer hvis det blir islag i snøen.

– Vi ser tydelig at hvis man får en mild vinter med mange hardpakka snølag og is, før et forventet mus og lemenår, blir det færre mus og lemen enn man ville fått med gode snøforhold. Da blir ikke like mange rypeegg og kyllinger spart påfølgende år, forklarer Kleiven.

Gode rypeår

De gode rypeårene de har hatt i Finnmark de to siste årene kan forklares av gode snøforhold og smågnagerår, ifølge Kleiven.  

– Snøen kom tidlig både høsten 2022 og 2023, mens 2022 var et oppgangsår for mus og lemen med påfølgende topp i 2023. 

Les også

Mus og lemen kan få toppår i Sør-Norge – hvis vinteren holder seg kald

Forskere følger nå smågnagernes utvikling med kamerafeller og kunstig intelligens.

Neste år er det forventet et mus- og lemenår fra Saltfjellet i nord til Hardangervidda i sør. Men de milde og snøfattige vintrene kan gjøre at vi ikke får de mengdene med smågnagere som vi kunne fått. Det gjør nok at en etterlengtet oppsving i rypebestanden i disse områdene blir mindre, enn vi kunne håpet på.

– Det er altså grunn til å være frustrert over den milde vinteren man har flere steder, sier Kleiven.  

Mer rødrev i fjellet

En annen utfordring klimaendringene kan medføre, er en oppblomstring av generalistiske rovdyr i leveområdene til rypene, ikke minst rødrev, ifølge Kleiven og Eriksen.

– De fleste planteetere på fjellet sliter med milde vintre, fordi det betyr harde snølag og ofte is på bakken som dekker til matplantene. Dette gjelder spesielt reinsdyr som er avhengig av å komme seg ned til laven om vinteren. Flere reinsdyr dør på grunn av de milde vintrene. Kadavrene som ligger igjen er ypperlig mat for rødreven, som da får enda bedre fotfeste i ellers næringsfattige områder, sier Kleiven.

– Dette kan føre til endringer i predatorsamfunnet, og påvirker rypenes overlevelse. Fjelløkosystemet er komplekst og mange faktorer påvirker hverandre, sier Eriksen.

Grunn til bekymring

Både Eriksen og Kleiven anser klimaendringene som en betydelig trussel mot rypene i fremtiden.

– Rypene tilpasser fjærdraktskiftet etter hvor lang dagen er og ikke etter hva de ser rundt seg. Hvis det blir raske endringer i lengden på snøsesongen er det ikke sikkert at rypene klarer å tilpasse seg dette. Vi jobber nå sammen med populasjonsgenetikkere i Sverige for å undersøke hvilket potensial rypene har til å tilpasse seg, når snøsesongen endrer seg, sier Kleiven.

– Klimaendringene påvirker rypenes kamuflasjeevne etter at de har blitt hvite, som kan påvirke hvor utsatt de er for predasjon. Samtidig kan klimaendringene også endre predasjonstrykket gjennom påvirkningene på smågnagere, eller på antallet rødrev og andre rovdyr som får lettere tilgang til fjellet, fortsetter Eriksen.

– I et langtidsperspektiv er det med andre ord grunn til bekymring for mange nordlige fjellarter, istemmer forskerne.

Skogsharen sliter også

Det er ikke bare rypa som sliter med de raske klimaendringene. Skogsharen sliter også med å tilpasse seg de raske klimaendringene, milde vintre og mangel på snø. I likhet med rypa gjør dette at haren får en lite egnet kamuflasje, forteller førsteamanuensis på Institutt for skog- og utmarksfag på Universitetet Innlandet, og hareforsker Simen Pedersen.

– De største utfordringene for skogsharen i forhold til klimaendringer, er draktskifte og feil farge i forhold til bakgrunnen. Dette er primært et større problem i kystnære områder i sør, hvor vinteren generelt sett har gått fra å være hvit til at den nå er snøfri med enkelte snøfall som smelter raskt.

Viser evne for tilpasning

Pedersen understreker at alt ikke bare dystert for skogsharen. Gjennom samarbeid med NINA og deres SCANDCAM-prosjekt med viltkamera har de funnet ut at haren har en viss evne til å tilpasse seg de snøfattige vintrene.

– Haren tilpasser seg ved å være mindre dagaktiv, når den har "feil" farge, sammenlignet med når den har "riktig" farge. Antakelig for å unngå å bli oppdaget av dagaktive rovfugler som jo utelukkende bruker synet for å oppdage byttet.

– Det kan hende at haren kan endre tidspunkt for når den skifter pels, men det vi har funnet ut så langt, er at haren ikke klarer å tilpasse seg like raskt som klimaet endrer seg og vinteren blir kortere, avslutter Pedersen.

LES OGSÅ

– Kronårene i rypefjellet er blitt borte

Er du en gjennomsnitlig rypejeger har du sannsynligvis hørt at det var bedre i gamle dager, i en eller annen anledning. Den eldste generasjonen med rypejegere har sett utviklingen med egne øyne gjennom en mannsalder, men kan kronårene komme tilbake?

Slik lykkes du med støkkjakt på rype

10. september kunne ikke komme raskt nok i år, akkurat som i fjor. Bli med på støkkjakt i ukjent rypeterreng, få med deg jakthistorien og rådene for å lykkes med støkkjakta på fjellets fugl.

Vi dro nordover for å vasse i ryper

Vi endte opp med å vasse i snø i stedet – og i minner for livet. La meg ta deg med til eventyrøya i nord.

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.