Færre smågnagere og flere rovvilt

God rypeforvaltning

Rypa er en høyt prioritert art i Norge. Det forskes mye på liryper og fjellryper sammenlignet med mange andre arter. I dag overvåkes rypebestanden tett, med landsomfattende takseringer og forskningsprosjekter.

Takseringene er ikke dønn nøyaktige, fordi det er så store områder og lokale variasjoner, men de gir gode indikasjoner på hvordan produksjonen av ryper totalt sett er hvert år. Med det i bånn settes det kvoter, som kan variere i ulike deler av landet, alt etter hvor god produksjon det har vært.

Rypejakta er selve folkejakta og trekker til seg tusener av jegere hvert år. Man finner rypeterreng over store deler av landet, men spesielt i nordlige deler av landet er det enorme leveområder for både li- og fjellrype. I gode år har har man sett at det er bærekraftig med høyere kvoter, mens det i dårlige år bør reduseres til et minimum.

Når det gjelder dagens rypebestand, er de gode årene langt i fra hvordan toppårene så ut for 50-100 år siden. Selv om det ikke bugner over av fugl i fjellet, er det i dag ofte store forskjeller fra område til område på hvor stor tettheten er. Dette er noe som i senere tid har blitt enda tydeligere. Det betyr at det fortsatt er mulig å være en rypejeger å få ryper i sekken - med god samvittighet.

Men det er ikke bare rypa som har hatt en reduksjon de siste 100 årene. Smågnagerne har fulgt samme trenden som rypa, og er etter alle sannsynligheter en viktig faktor for rypa.

LES OGSÅ: Får du mer hare og skogsfugl av å jakte rev?

Rovvilt er den store, stygge ulven

Olav Hjeljord har sammen med professor Leif Egil Loe, tatt et dypdykk i langt over 100 år tilbake i tid med historiske data på lirype. Det er lirype som inntil nyere tid har hatt stort sett all fokus sammenlignet med fjellrypa.

Resultatene viser en kraftig reduksjon, og dagens kronår er ikke i nærheten av hva det var før i tiden- og det blir stadig lengre mellom de gode årene. Dette kommer fram i en artikkel på nmbu.no.

JEGER tok en prat med Olav Hjeljord, som er professor emeritus ved NMBU. Med sin utdannelse i viltbiologi fra Alaska har han arbeidet med et vidt spekter av viltarter; fra fjellgeit i Alaska, storfugl i Russland, til ryper, elg og ulv i Norge. Som rypejeger i en mannsalder har han vært spesielt interessert i rypa.

Er det utelukket at de rypebestanden kan komme tilbake til gamle høyder?

– Nå skal en vel aldri si aldri, men det kan virke som at selve økosystemet er endret i en retning som ikke er til rypas fordel. Ut fra storskala merking av rype med radiosendere, vet vi at den har et forholdsvis kort liv og at de alt overveiende dør en voldsom død.

– De tas av rovvilt- først og fremst rovfugl, men jegere har også en andel. Når det gjelder egg og kyllinger er rev, mårdyr og kråkefugl de største plyndrerne.

– I et hundre års perspektiv finner vi ingen sammenheng mellom tetthet av rype og endring i været. Vi står da igjen med rovviltet. At reven har betydning så vi under reveskabben, men vi mener altså at mangel på smågnagere som kan ta predasjonstrykket vekk fra rypene er en vesentlig faktor.

ROVVILT: Færre smågnagere går hardt ut over rypa. (Foto: Aina Bye / NINA)

Kronårene er blitt borte

– Siden utviklingen i smågnagerbestanden har gått gradvis nedover over en lang periode tror vi ikke systemet kommer tilbake til tidligere dynamikk; med regelmessige sykluser med klare bunnår og store toppår, uten at grunnleggende ting i systemet endrer seg.

– Hva det grunnleggende er, vet vi ikke enda. Det er et problem at det ikke er almen enighet om hva som driver smågnagersyklusen.

– Et viktig poeng skal understrekes; også i tidligere tider var det like lite rype som i dag, men disse periodene var av kort varighet og ble etterfulgt av kronår.

– Det er kronårene som er blitt borte, og samtidig er det blitt lengre mellom de årene som etter dagens målestokk kan karakteriseres som toppår. Bestandene i dag «småkoker» de fleste steder på et relativt lavt nivå.

LES OGSÅ: Fersk risikorapport: – Kommer ikke til å endre praksis nå

Fredning har lite hensikt

Når man ser på tidligere fangster, kan man si at det var en grov overbeskatning før, som dagens jegere tar konsekvensen av?

–Nei, vi tror ikke det. De store bestandene bygget seg opp og brøt sammen uavhengig av jakt. Går vi 100 år tilbake i tid var det få jegere, neppe mer enn et par tusen, mot ca 40 000 i dag.

– Det vesentlige av beskatningen den gang var snarefangst, som også ble drevet som næring. I gode år med store bestandsoverskudd ble ryper fanget i ti-tusenvis i fjellbygdene. I de dårlige årene var det ikke bryet vært. Rypene fikk dermed være i fred i år med lite overskudd av fugl.

– Det er ingen tvil om at hard jakt kan redusere bestanden av ryper. Særlig jakt i dårlige år. Problemet er at det er tungt å «frede en rypebestand opp igjen». Fredning er rett og slett ikke et særlig effektivt tiltak i rypeforvaltningen.

– Freder vi en bestand av elg dobles den på et par-tre år. Her har vi tatt bort de naturlige dødelighetsfaktorene, først og fremst store rovdyr. For rypene er disse faktorene med rovvilt fremdeles intakte og bestemmer det meste av dynamikken i en rypebestand.

DET VAR EN GANG: Slik kunne fangstene se ut under de beste rypeårene før i tiden. (Foto: Skjermdump / Hjeljord, O. (2015). Ryper før og nå. INA fagrapport 30, 28.)

Mengden ryper styres ikke av mengden rovfugl

Rovfuglene har mange steder blitt et normalt syn. Bør det innføres jakt på rovfugl i kontrollerte former for å hjelpe rypa?

– I Norge ble det utført en relativt intens jakt og saksefangst særlig av rovfugl fra slutten av 1800 og et godt stykke inn på 1900-tallet. Samtidig fikk man i årene fra 1903 - 1906 en voldsom vekst i bestanden av ryper over det meste av Sør-Norge. Noe som ble tatt til inntekt for uttaket av rovfugl. Men de gode rypebestandene brøt sammen i årene etter 1912 mens rovviltbekjempelsen ennå var intens.

– Selv om det ble tatt mye rovfugl i denne perioden, har grundige vitenskapelige analyser vist at uttaket av rovfugl varierte med bestanden av ryper. Altså var mengden rovfugl styrt av bestanden av ryper og ikke omvendt.

– Spesielt for denne perioden var ellers sammenhengende år med svært mye smågnagere, noe som støtter hypotesen om betydningen av smågnagerne som «predasjonsavledere» for rypa.

Vanskelig å nå gamle høyder

Hva må til for at rypebestanden kan nå gamle høyder igjen?

– Skal rypene ha sjans til å nærme seg gamle høyder, så må trykket fra rovviltet reduseres radikalt. Her er Skottland et godt eksempel. På godsene i de skotske rypeheiene startet man omkring forrige århundreskifte en svært intensiv rovviltbekjempelse. Helårsansatte, såkalte game keepers, benyttet omtrent alle midler for å redusere- og langt på veg utrydde rovviltet.

– Dette resulterte i en voldsom økning i bestanden av ryper. Mye av denne bekjempelsen er videreført til i dag. De som har besøkt de skotske heiene har sikkert blitt imponert av den store tettheten av revirhevdende stegger i terrenget. Men det er nok små utsikter til at vi kan drive en rovviltkontroll av slike dimensjoner i Norge.

Finnes terreng som har bra med fugl

Er det ikke feil å "svartmale" over hele linja når det stedvis er store mengder med ryper?

–Jo, det er en berettiget kritikk. Men ingen steder i dag har store mengder ryper dersom vi måler i historisk sammenheng. Det finnes ingen fjelltrakter i dag hvor vi kan felle fra 30 til 60 ryper og mer, i løpet av en dag. Men etter dagens målestokk er det terreng hvor det fremdeles er bra med fugl. Vår artikkel var ment som en påpekning av mulige endringer i fjellets økosystem- ikke som en diskusjon av forvaltning.

– Forøvrig må det kunne hevdes at rypeforvaltningen nå er i et forsvarlig spor med stor oppmerksomhet på arten. Det er viktig at rypejakta opprettholdes, for en langsiktig fredning blir lett en "sovepute" hvor arten rett og slett blir glemt, avslutter Hjeljord.

LES MER: Hva er grunnen til lave bestander av rype og skogsfugl?