Predatorjakt hjelper

Viktige vommer

Da prosjektet starta, hadde man tett dialog med Jakt i Stjørdal (seinere Jakt i Værnesregionen). Ikke alt var overførbart (blant anna befolknings- vs. vilttetthet og ekstern mattilgang), men det ble raskt fastslått behov for å samle inn slakteavfall fra elgjakta.

– Elgvommene er omtrent den eneste menneskeskapte «matpakka» som kan berge revevalpene i Lierne når de må greie seg sjøl om høsten. Redusert tilgang gir stor effekt, sier prosjektleder Nils Vidar Bratlandsmo fra fjellstyrene i Lierne.

Prosjektet samla inn 4,8 tonn i 2015, som tilsvarer halvparten av slakteavfallet. I tillegg samler en del jegere også til egne reveåter.

ELGVOM: Atskillige tonn med elgvom er blitt kjørt ut av skogene, både for å redusere mattilgangen for reven og for å skaffe åte til vinterens gluggjakt. (Foto: Jakt i Lierne)

Doblet antall jegere

I forkant av prosjektet var reven langt på vei noe man bare slengte et skudd etter på elgjakta, mens noen i beste fall tok ei natt med gluggjakt om vinteren.

– Innmelding til kommunal skuddpremie tilsier at det var 40-50 revejegere på det jevne. De siste årene har vi har 80-90 jegere i vår nettbaserte fellingsbørs, altså ei dobling, sier Arne Otto Sandmo. Som nettansvarlig for www.jaktilierne.no trekker han fram aktiv bruk av Facebook som en suksessfaktor for å motivere og samle jegerne.

Et anna suksesskriterium var å samle hele Lierne på to smårovvilt-kort, der grunneierne avstår jakta gratis til inntekt for prosjektet. Prosjektet har kjøpt inn frysekontainere for slakteavfall, det organiseres åteskjøtsel og utleie av åtebuer, feller kan lånes ut, og det arrangeres fellesøkter for både jakt og pelsing.

Nytt hundemiljø

Alt har bidratt til høyna status og interesse for rev- og annen smårovviltjakt:

– Vi begynner få et miljø for jakt med hund, både på rev og mår. Dedikerte jegere er viktig i perioder med lite rev og færre dyr på åtene. Bare i år har vi fått to nye støvereiere som vil jakte rev, sier grendekontakt Jens Martin Ness som er primus motor for hundejakta.

Men i fjor gikk fellingstallene ned.

– Dette hadde vi forutsett: Når reven beskattes hardt og matfatet blir redusert, er det klart at bestanden også blir mindre. Det bekreftes av takseringslinjer etter revespor, der vi kjører faste snøskuter-ruter på et par hundre km årlig, sier Bratlandsmo.

Forventninga om bestandsnedgang gjorde for øvrig at man tok et smart grep ved prosjektstart: Lierne kommune har over hundre års tradisjoner for skuddpremie, så det ville være et dårlig signal å starte rovviltprosjektet med å avvikle dette. Men man endra til en årlig totalpott, dog med en «minstepris» for rev. I år med lite rev, får man følgelig mer betalt pr felling.

POPULÆRE JAKTHELGER: Den årvisse revejakta samler 90-100 jegere i Lierne. Ikke dårlig i en kommune med 1300 innbyggere. (Foto: Jakt i Lierne)

Bonus til rypejegerne

Et anna smart grep er gjort for å engasjere rypejegerne, innabygds som utabygds: Hvis du melder inn felt smårovvilt på fellingsbørsen til jaktilierne.no, får du ei «bonusrype» på den daglige bag limiten.

–  Det betyr nok mer å øke dagskvoten fra to til tre ryper enn 300 kr i skuddpremie for en ihuga rypejeger. Tilreisende jegere har valgt å støtte prosjektet økonomisk fordi de forståelig nok har liten mulighet til å delta sjøl, mens de samtidig ser hvor verdifull innsatsen til de lokale jegerne er, sier Bratlandsmo.

Ny viten

Det har vært mye forskning på vilt i Lierne, både smågnagertellinger, radiomerking av ryper, reirovervåkning for hønsefugl og store rovdyr. Det gjør det etter hvert mulig å se noen store og interessante linjer i viltforvaltninga.

Lierne er første sted man kartlegger bestandstetthet for rev: Norsk instistutt for naturforskning og jegerne samler hår og skit i et område på 15 x 15 km. Kombinert med vintersporing og kameraovervåkning får man tre metoder som sjekkes mot hverandre. Første estimat er 1 rev pr 6 km2.

Prosjektet skal gi nyttig kunnskap som andre kan dra nytte av. En av de viktigste erfaringene er at systematisk jakt nytter:

– Vi ser det på skogsfuglen. Dessverre har vi ikke like god statistikk og kan tallfeste som for rypa. Men til tross for at siste smågnagertopp ikke har slått til her, var skogsfugljakta i fjor «all time high». Ingen kan minnes å ha sett så mye fugl, sier Bratlandsmo.