Innhenter mer kunnskap om fjellrypa

Hvor oppholder fjellrypa seg?

Isak Karlstrøm studerer utmarksforvaltning, med studiested på Evenstad. Han har skrevet bachelor om fjellrypa, og er godt i gang med videre studier. Han kommer fra Finnmark, og fjellrypejakta har vært en naturlig del av oppveksten. Han har stor begeistring for fjellrypa og måten den lever på, og nå jobber han for at fuglen som har levd i skyggen bak lirypa skal få mer fokus.

STUDERER FJELLRYPE: Isak har vært mye i felten med blant annet merking av fjellryper. (Foto: Maria Hörnell-Willebrand)

– Jeg har jo vokst opp med fjellrypejakt nord i landet, og det var på mange måter der det hele startet. Så lenge jeg kan huske har fjellrypa fascinert meg. Det er interessant hvordan den klarer å overleve oppå den forblåste knausen hele året, mens andre arter trekker bort, forteller Isak.

For studenten på Evenstad er det lite som slår synet av en fjellrype i vinterdrakt i februarsolen i hjemfjellene, og derfor ble valget enkelt når det kom til studievalg:

– Det som jeg har vektlagt til nå er habitatsanalyser, for å bedre kunne kartlegge hvilke fjellområder som fjellrypa oppholder seg i. Det er interessant å se hvordan bevegelsesmønsteret endrer seg ettersom klimaendringene gir kortere vintre og mindre snødekke. I og med at rypa skifter til vinterdrakt uavhengig av snø eller ikke, så kan man se for seg hvilke vanskeligheter en hvit rype har for å skjule seg for rovfugler og rev på bar mark, forklarer Karlstrøm.

LES OGSÅ: Færre ryper i fjellet i Sør- og Midt-Norge

Bruker svenske fjellområder

Prosjektet som Isak er en del av, er et samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet, med Maria Hörnell-Willebrand og Marius Kjønsberg i spissen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og det Svenska Jägareforbundet. Prosjektet fikk i 2021 en finansiering på tre år, fra Naturvärdsverkets viltfondsmidler i Sverige. For det er på svensk jord studiet foregår:

– Vi har fått tillatelse til å gjennomføre studie i et fjellområde relativt langt sør i Sverige, ett av de sørligste fjellområdene som har en fjellrypebestand. Her har vi i år merket totalt 17 voksne fjellryper, med sendere som bruker 4G-nett, altså det samme nettet som på mobilen. Det har gjort at vi kan innhente daglige posisjoner på de merkede rypene, og over tid får man innblikk i bevegelsesmønsteret til fjellrypa, forklarer Isak.

TRACKING: Gul strek viser en fjellrypesteggs bevegelsesmønster siden den ble merket i sommer. Slike data kan være nyttige i kartleggingsprosessen. (Foto: Skjermbilde / Isak Karlstrøm)

Høyteknologiske sendere med daglige oppdateringer 

Senderne som blir brukt er av topp moderne teknologi, som veier fattige 10 gram, benytter 4G-nett og i tillegg lades opp av lyset gjennom solceller. Og prisen, den faller på 12 000 kroner per stykk. Senderne kan i praksis sende daglige posisjoner til en rype gjennom flere år, dersom fuglen skulle overleve så lenge, som kan være til stor nytte i kartleggingen av habitatet til fjellrypa. Men X-faktoren her er den store dødeligheten som rypene har.

– Av alle fjellrypene vi merket i sommer er det kun 8 voksne fjellryper som fortsatt sender posisjoner per i dag. Det vil si at en stor andel allerede har blitt tatt av rovfugl og rev. Dødeligheten er overraskende høy, og vi vet at det ikke skyldes jakt, da området ikke har åpent for jakt. Alle senderne vi har funnet igjen i år har rypene vært tatt av rovfugl, forklarer han videre.

LES OGSÅ: Skytebanen er en evig byggeplass

SAMLER INN VIKTIGE DATA: Fjellrypene som nå er merket kan potensielt sende daglige oppdateringer gjennom flere år. (foto: Isak Karlstrøm)

Med fiskegarn som metode

Og prosessen for å få satt en sender på en rype er kanskje ikke slik du hadde trodd. For et småmasket ørretgarn kan brukes til mer enn bare fiskefangst; til rypeforskning er det et tidvis godt og effektivt verktøy for å få merket flest mulige fjellryper.

– Fjellrypa er glad i å springe på bakken. Spesielt om sommeren skal det mye til for at fuglen tar til vingene. Derfor har vi brukt småmaskede garn sammen med påler under merkingen for å fange rypene. Metoden er også skånsom for rypene.

– Det foregår på den måten at man gjerne er fire stykker som jobber sammen. Noen skal ha oversikt over hvor rypene beveger seg, mens de andre får satt opp nettet, før det så gjelder å presse rypene mot- og inn i nettet; litt som å jage kyr. Metoden har tidvis vært veldig effektiv, og på det meste hadde vi nesten et helt kull samtidig inne i nettet. Andre ganger var det verre å få det til, men samlet sett har metoden vært mye bedre enn for eksempel bruk av håv, forteller studenten.

VIKTIG: Senderne blir skånsomt plassert på fuglen, som gir forskerne et viktig innblikk i hvordan fjellrypa bruker fjellområdene. (Foto: Isak Karlstrøm)

Et behov for bedre forvaltning

Fjellrypa er en viktig art i Norge, og prosjektet er et steg i riktig retning når det kommer til forvaltningen av fjellryper. Her til lands er forvaltningen per i dag i all hovedsak basert på takseringer av lirype og tidligere uttak. Det er alltids rom for forbedringer:

– Det er mye man ikke vet enda, spesielt i forhold til de raske klimaforandringene som vi opplever nå. Derfor er det viktig at man hever kunnskapsnivået for å kunne drive forvaltningen på best mulige tilgjengelige grunnlag. Rypa er en viktig art, fjellrypa som lirypa, og det forskes mye på dette sammenlignet med veldig mange andre arter. Årsaken til at lirypa har vært høyest prioritert, kan ligge i at den historisk sett har hatt mest betydning. Den gjennomsnittlige rypejeger har tradisjonelt sett gjerne hatt en fuglehund og jaktet liryper, men nå er også fjellrypa i fullt fokus, og det blir spennende å følge med utviklingen fremover, avslutter Karlstrøm.

LES MER: Med jakthund på fjellrypejakt