Slik blir du buejeger

For å komme i gang og bli en fullfjæret bue-jeger, kan man gå et IBEP-kurs.  IBEP står for International Bowhunting Eudcation Program, og faktisk den eneste jaktopplæringen som er felles internasjonalt.

I løpet av to hele dager skal vi få en kombinasjon av praktisk og teoretisk kunnskap som avsluttes med en teoriprøve og oppskyting mot viltmål.

Og der er vi nå: Frokostsamtalen har kjørt seg fast i den sørgelige saken rundt løven Cecil. Epler og pærer er blandet akkurat som i medierapportene – til en salig røre. Nå tar kursleder Anders Gejer ordet og prøver å rydde litt opp.

Han påpeker at altfor mange har meninger om jakt med pil og bue på feilaktig grunnlag: Cecil ble skadeskutt med armbrøst og media la vekt på årsaken skyldtes bruk av feil jaktvåpen, og ikke det enkle faktum at et dårlig skudd er et dårlig skudd. Bilder av dyr fulle av piler har blitt brukt for alt de er verdt og spredt i spaltemeter på spaltemeter. 

Les også: Bli med på buejakt på hjort og muflon i Sverige

Anders forteller at det ikke stikker piler ut av et dyr skutt med en moderne jaktbue og piler med jaktspisser. Det skjer veldig sjelden selv ved dårlige treff. Pilen går så godt som alltid gjennom kroppen.

Treffer den der den skal, kutter pilen av blodkar i lungene og hjertet, slik at dyret dør av sirkulasjonskollaps i løpet av sekunder, for øvrig omtrent på samme tid som det tar dersom det felles med skytevåpen.

– Men jeg tror det beste er om vi går litt tilbake i tid og begynner med begynnelsen. Tilbake omtrent 30 000 år siden. Minst!

Mye statistikk – lite skadeskyting

Kursdeltakerne er en broket forsamling: En lærerstudent, en deltids yrkesjeger, en jurist som også arbeider for Svenske Jägarefôrbundet, en svært jaktinteressert pilot og kursleder Anders' 14-årige sønn – som selvfølgelig har jaktet med bue siden han lærte å gå.

Selv går jeg på kurset for å skaffe meg en klarere oppfatning av hva buejakt egentlig er. Foreløpig har jeg ikke gjort meg opp noen mening om jaktformen. Det jeg imidlertid vet, er at jaktformen er økende internasjonalt.

Test: Kikkert fra Vortex med avstandsmåler

Eksempelvis velger 25 prosent av alle amerikanske jegere å jakte med bil og bue, og disse fire millioner jegerne feller årlig blant annet 1,2 millioner hvithalehjort. De fleste amerikanske delstatene har også åpnet en egen buejaktsesong før den ordinære jaktsesongen starter.

På internett, ikke minst gjennom Youtube, kan du se tusentalls buejaktklipp. For dem som heller foretrekker statistikk og underbygd faktakunnskap om pil og bue som jaktvåpen, finnes det flere vitenskapelige studier.

De grundigste er gjort på hvithalehjort i USA. Statistikken er så omfattende at den ikke kan avvises. Eksempelvis er skadeskytingsfrekvensen omtrent den samme som ved bruk av konvensjonelle skytevåpen eller noe lavere. 

I Danmark ble det gjennomført en sjuårig studie fra 1999, hvor man samlet inn data fra alle rådyr felt med pil og bue. Til sammen omfattet studien mer enn 1000 rådyr. Skadeskytingsprosenten lå på om lag fire prosent.

I Sverige ble det under testjakt i hegn felt et 30-talls vilt med bue på begynnelsen av 2000-tallet. Av disse ble det skadeskutt kun ett. 

Med andre ord tyder alt på at det fungerer bra å jakte med pil og bue. I EUs jakt- og viltforvaltningsdirektiv ser man da heller ingen problemer ved å tillate jakt med pil og bue.

Buens historie

Anders forteller at pil og bue er våpen fra menneskehetens begynnelse. Selv om det er effektivisert mye i løpet av de årtusener som er gått, ikke minst i løpet de siste 50 årene, bygger dagens moderne compondbuer på akkurat de samme prinsippene som steinalderjegerens bue.

De eldste buene som er funnet, er omkring 12 000 år gamle, men trolig har slike vært i bruk i 30 000 – 50 000 år. Buene varierte i styrke, avhengig av valg av treslag, lengde og hvordan de var konstruert.

Test: Leica Rangemaster CRF 2700-B

For rundt 8000 år siden ble det utviklet recurvebuer på steppene i Sentral-Asia. De besto av sammensatte materialer som horn og tre, noe som ga bedre styrke og rekkevidde.

I mange deler av verden overlevde buen som det vanligste jaktvåpenet i mange årtusener, selv etter at kruttvåpen ble introdusert. Da kruttvåpen ble bedre og billigere i løpet av 1700- og 1800-tallet, ble pil og bue stadig mindre benyttet til jakt. 

Men i kjølvannet av den amerikanske borgerkrigen hadde tidligere sydstatssoldater ikke lenger lov til å eie våpen. Til jakt for vanlige husholdninger ble pil og bue dermed nok en gang løsningen. 

Brødrene Willow og Maurice Thomson interesserte seg også for buejakt som sport. Maurice skrev boken The Witchery of Archery (1878), som ble svært populær. For å møte den økende etterspørselen etter jaktbuer, begynte amerikanerne nå en kommersiell produksjon.

På 1900-tallet ble tre først erstattet med glassfiberlaminat, noe som ga sterkere buer. På begynnelsen av 70-tallet ble den moderne compondbuen introdusert på markedet. Componden var både enklere å bruke, sterkere og ga helt nye muligheter til jakt.

Mens interessen for buejakt stadig økte på andre siden av Atlanteren, ble det sett på som foreldet her hjemme. Sverige var først ute med forbud i 1938, etterfulgt av Danmark i 1967, mens Norge drøyde det helt til 1973. I Danmark ble forbudet opphevet i 2005. I Finland har buejakt aldri vært forbudt.

Teknikk og anatomi

Etter buejaktens historie, er neste post på programmet en nyttig leksjon i skuddvinkler, skuddvirkning og viltets anatomi. Anbefalingen er å holde skuddavstanden til maksimalt 25 meter, altså haglehold. De fleste viltarter som felles med pil og bue, skytes på omkring 15 meter.

Vi fortsetter med viltsporing og ettersøk. Dette likner i mangt og mye det man lærer seg under Jegerprøven, men mer konkret og detaljert.

Dag en er snart over, men noen av oss er ivrige etter å kjøre en treningsøkt med buene for å varme opp til testen i morgen. Vi har på forhånd vært tvunget til å hardtrene for å klare skytekravene og gjøre oss kjent med utstyret.

Skyting med pil og bue handler omtrent like mye om å bli kjent med sine egne begrensninger, som sine evner.

Les også: Indremedisin for storviltjegere

Det er en pågående prosess for å eliminere feil og finne en skytestilling som fungerer – og ikke minst lære seg å bruke denne konsekvent. Med hver pil som slippes, vokser selvtilliten. Og hvis ikke, ja, da er det nødvendig å trene enda mer.

Vi går gjennom teknikker og hjelpemidler i jakten. Fordi buen er et kortholdsvåpen og du må komme nær viltet, brukes ofte kamuflasjeklær. Også skjul, jaktstiger og treestands (jaktplattformer) er svært aktuelle hjelpemidler som settes opp nær viltstier. Ved bruk av treestands sitter jegeren over viltets normale synsfelt, samtidig som faren for skremmende jegerlukt reduseres betraktelig. 

Jakt eller slakt?

– Så, sier Anders litt underfundig, – hvorfor skal man jakte med bil og bue?

– Eller hvorfor skal man ikke? følger han opp før noen rekker å  svare.

Vi kommer fram til at den mest vanlige kritikken må være: Hvorfor skal man ikke benytte det mest effektive jaktvåpen som finnes?

– Men det gjør vi jo heller ikke, innvender Anders. – Vi jakter ikke rådyr med bøffelkaliber eller kanon, av flere grunner. Vi ønsker ikke å ødelegge kjøttet mer enn nødvendig. Vi bruker et kaliber som er tilstrekkelig og som gjør jobben.

Guide: Slik gjemmer du deg for viltet

En jaktpil gjør jobben og det blir minimale kjøttødeleggelser. En pil inneholder ikke stoffer som er skadelige for naturen eller mennesker. Pilen faller raskt og er da ikke farlig for omgivelsene. 

Og fremfor alt: Å jakte på en slik måte gir viltet en ærlig sjanse, fordi du jakter i oppmerksomhetsradiusen til vilt med mye skarpere sanser enn det vi har. "Fair chase" er prinsippet som all moderne jakt er basert på. Ellers er det ikke jakt, men slakt.

– Nå som dere lærer å jakte med pil og bue, betyr ikke det at dere må legge vekk jaktgeværet for godt. Pil og bue er bare en annen jaktform – en mulighet og en utfordring, konkluderer Anders. 

Så er det eksamenstid! Det blir en teoritest og en skyteprøve. Alle klarer seg, noe som er ganske uvanlig ifølge Anders. Vi er nesten litt sjokkerte: Alt gikk jo så kjapt! Det var mange spørsmål og rådyret på prøveskivene så veldig lite ut. Men tydeligvis er vi blitt buejegere nå. Vi får iallfall en gul lapp som bevis på det.

De fleste av oss nyfødte buejegere feirer med å skyte noen runder på den provisoriske banen. Det er faktisk svært morsomt!

Naturens blikk

I løpet av året som går, jakter jeg ikke med bue. Men jeg trener likevel. Jeg drømmer om det. 

Og jeg begynner forstå at det ikke handler om å gjøre det, men tvert imot. For å lykkes med små ressurser, som å kaste flue ut i strømvirvlene for å lure fisk til at det er dens favorittmåltid som driver forbi.

Å ta den vanskelige veien opp i fjellet, presse på videre kun av ren og skjær vilje når musklene allerede har gitt opp kampen.

Test: Sitka Kelvin Lite Hoody

Det er en større utfordring, som gir en større opplevelse når du lykkes. Det handler også om hvordan du oppfører deg i naturen; blir en del av den, istedenfor å være en gjest. Og om de fantastiske øyeblikkene når du er så nær at du kan høre et vilt dyr puste, føle lukten. Møte dets blikk. Møte viltet – på naturens vilkår.