Jakter med rullestol

Jakt for alle

Tidligere i høst var hun i Danmark i regi av Jakt for alle, et prosjekt som Søgne Jeger- og Fiskerforening står bak. Iversen hadde ingen bakgrunn fra jakt, men fikk mestringsfølelsen da hun var på skytebanen. 

– Jeg fikk høre at jeg fikk til skytingen bra, og ble oppfordret om å ta jegerprøven etterhvert.

– Jeg er ikke oppvokst med jakt og har ikke hatt noe forhold til det tidligere. Men jeg syns jo det er gøy å prøve nye ting, så jeg tenkte; hvorfor ikke? forteller hun. 

Vårt naboland i sør har ikke bare flatere terreng enn Norge. Like viktig er det at er lovlig å bruke elektrisk rullestol. Torfinn Petersen har lenge drømt om en slik mulighet.

– Familien min har jaktet bestandig, og jeg prøvde meg en gang på jakt med hagle, med krykker til hjelp. Det endte med at jeg datt på rumpa i skuddet, noe som ikke fristet spesielt til gjentagelse. For det er ingen enkel sak for oss som sitter i rullestol å kunne drive med jakt.

– Her til lands må vi bruke krykker eller manuell rullestol, og det sier seg selv at det er nærmest en umulig oppgave for oss å komme oss rundt i terrenget. En rullestol på asfalt er på ingen måte det samme som en rullestol i terrenget, forklarer Petersen.

– Vi er helt avhengige av elektrisk rullestol for i det hele tatt å ha sjanse til å komme oss på jakt. Slik sett lever vi i Norge med litt gammeldagse holdninger, hvis vi sammenligner med for eksempel Sverige eller Danmark. Der er  elektrisk rullestol tillatt under jakt, legger han til. 

Stort område

Petersen hadde alt av klær, våpen og annet utstyr liggende klart, så da han hørte at det ble organisert jakttur til Danmark for rullestolbrukere, var han ikke tung å be. 

– Det var en spesiell opplevelse å våkne på morgenen og titte ut på hjortene samtidig som man spiste frokost. Jeg tenkte først at det ville bli for enkelt, men jeg tok heldigvis grundig feil; Her måtte man sitte på post som ellers og følge nøye med på om det åpnet seg skuddsjanser, forteller han.

Jakta foregikk i store hegn der dåhjortene oppholdt seg. Området var stort, og de fikk hver sin post som utgangspunkt. For å holde seg oppdatert, hadde alle radioforbindelse. For Torfinn kom det raskt en mulighet, som han utnyttet fullt ut:

– Dyrene kom i en flokk, og det var dermed vanskelig å peke ut noen. Jeg fikk beskjed om hvilke dyr som var mulig å felle, og så meg ut ett av dem. Med is i magen og litt tålmodighet så stoppet plutselig den ene opp, som var akkurat den jeg hadde sett meg ut, og da gikk skuddet. Utrolig spennende og en flott spisbukk av dåhjort lå igjen da flokken dro avsted. Dette var min første dåhjort, og noe som vil huskes lenge, forteller Petersen.

Lillian Iversen har også deltatt på rådyrjakt og hjortejakt på Karmøy, tilrettelagt for rullestol. Men i Norge er ikke elektrisk rullestol en mulighet, noe hun stusser over. 

– Det er litt merkelig. Det er ikke akkurat lagt til rette for å jakte med rullestol, for du må ha med en manuell rullestol når du skal skyte, ettersom en elektrisk rullestol regnes som motorisert kjøretøy. Jeg har prøvd, men det er så tungvint at jeg lar heller være. Jeg synes det er synd at ikke loven kan endres, for vi har ikke så mange alternativer, forklarer Lillian.

LES OGSÅ: Vårjakt på råbukk i Sverige

– Wow, nå har jeg opplevd det også

I Danmark kom hun til jaktterreng der det meste var lagt til rette. Det var til og med rullestolramper opp til jakttårnene. 

Det var kjempespennende å se såpass mye når man satt på post. Jeg har jo sett så lite til dyr på tidligere turer, men det var ikke så enkelt som jeg kanskje trodde. Mye trening på skytebanen er en forutsetning, men disse dåhjortene var jo noe helt annet enn en pappblink på skytebanen. De gikk tett i lag, var mye i bevegelse og sto ofte i feil vinkel, så det gjaldt å følge nøye med i kikkerten, forteller hun.

LES OGSÅ: Dæven, det er elg!

Mens jaktturen til Karmøy endte uten felt vilt, fant hun jaktlykken og mestringsfølelsen i Danmark. 

– Skuddet gikk og dåhjorten falt rett i bakken. Mitt første felte vilt var dermed et faktum, en helt spesiell opplevelse. Der og da var jeg overraskende rolig. Jeg fikk ikke det adrenalinkicket som mange får ved en felling. Det var en fin opplevelse, og i ettertid har tanken slått meg: Wow, nå har jeg opplevd det også. Mestringsfølelsen var stor etterhvert som jeg fikk fordøyd opplevelsen. Det var flott å faktisk lykkes med å felle en dåhjort, selv for ei som bokstavelig talt er hjulbeint, avslutter Lillian med et glimt i øyet.