Funn av syk og død sjøfugl etter fugleinfluensa (HPAI) gjør at Mattilsynet ber Veterinærinstituttet om ei risikovurdering. Den kan bli klar alt mens JEGER er i trykken. Jaktforbud drøftes igjen.
Store utbrudd har herja Europa, Vest-Afrika, Nord-Amerika og Asia siste halvår. Svalbardhekkende hvitkinngås som overvintrer samme steder som kortnebbgåsa i Storbritannia, har 25–40 prosent dødelighet. Tidsforløpbilder av havsule-kolonien Bass Rock ved Edinburgh, viser at fugleøya nær er lagt øde.
Utbrudd på Shetland forklarer trolig mange døde havsuler langs Norskekysten i sommer. I Nord-Norge er et titalls havørn døde av HPAI. Nylig ble to rødrevvalper avliva med fugleinfluensa ved Stad. I Europa er det påvist enkelte tilfeller hos rødrev, oter, grevling, gaupe og sel.
40-45 prosent redusert hekking på Svalbard
Kortnebbgåsa hekker ofte i vanskelig tilgjengelig terreng på Svalbard og overvåkes lite. Men hvitkinngåsa inngår i overvåkinga til Norsk Polarinstitutt (NP) ved Ny Ålesund, og seniorforsker Geir Wing Gabrielsen er bekymra:
– Vår dataserie viser at hekkebestanden har økt helt sia 2000-tallet. Årets hekking er redusert med 40–45 prosent. Det indikerer hvilken påvirkning fugleinfluensa har i vinterområdet.
– Hva tenker du om jakt i smittekampen?
– Jaktkvotene for kortnebbgås er satt på bakgrunn av ei enighet mellom myndighetene og
forskerne om hva som er en fornuftig bestand. Om fugleinfluensa reduserer bestanden med 20-30 prosent, tror jeg det iallfall ikke er en god strategi å øke jakta enda mer, sier Gabrielsen.
Redusert: Hvitkinngåsas hekking går 40-45% tilbake i Kongsfjorden, sier Geir Wing Gabrielsen. (Foto: Ann Kristin Balto/ Norsk Polarinstitutt)
Veterinærinstituttet overvåker hekking
Vilthelseansvarlig Knut Madslien ved Veterinærinstituttet er sjøl jeger. Han mener jegere flest ikke behøver å uroe seg.
– Vi veit foreløpig lite om hva dette betyr for jaktbare fuglebestander, men fugleinfluensa er i fokus der hekkeplassene overvåkes. Utbruddet er større enn noen gang før. Det er alvorlig når en fjerdedel av Svalbard-hekkende hvitkinngås dør, understreker Madslien.
– Virusvarianter som går på havørn er noe helt nytt. Vi har til og med tilfeller av død hubro. Men en nylig epidemi har jo lært oss en del om smittevern, sånn som at alt spres lettere jo tettere man lever. I fuglefjellene er det ikke mye fokus på å holde «meter’n», sier Madslien tørt.
Angriper hjernen på pattedyr
– Hva betyr det for anna vilt? Er ikke 2-3 døde rever lite sett opp mot antallet døde fugler?
– Ja, enig. Lite tyder på at HPAI over større områder vil true noe anna enn fugl. Men lokalt
på steder med mye død fugl, vil vi nok finne døde rovdyr. Imidlertid smitter det ikke mellom pattedyr og rødreven er uansett tallrik.
– Hvor farlig er fugleinfluensa for pattedyr?
– Det viser seg at viruset angriper hjernen. Dyra får balanseproblemer, går i ring og løfter på hodet. Noen forskere har lansert en tese om at smitten går via nesen og luktnerven, men dette er ikke bekrefta foreløpig.
– Som hundeeier er jeg likevel ikke bekymra,
sjøl med en jaktlabrador som er henfallen både til vann og sjøfugl: Unngår du at bikkja mesker seg i sjøldød fugl, tror jeg du er trygg. Skyter du villfugl som oppfører seg normalt, er dette en enkel kontroll på at fuglen trolig er frisk. Men apporterer hunden noe du ikke har skutt, ville jeg vært på vakt, sier Madslien.
Avlivet: De to revevalpene ble avliva av dyrevelferdshensyn, og viste seg å være smitta av fugleinfluensa. (Foto: Mattilsynet)
Mattilsynet vurderer
Fagdirektør Siri Løtvedt i Mattilsynets seksjon for dyrehelse bekrefter at Veterinærinstituttet blant anna er bedt om å vurdere jaktforbud.
– Hadde forrige jaktforbud noen effekt?
– Forrige gang ble jaktforbudet innført for å forsøksvis holde fugler mest mulig i ro i et avgrenset område for å redusere spredningsfaren. Ellers vil vi rette en stor takk til alle jegere som bidro og meldte fra om syke og døde fugler. Det var til stor nytte, sier Løtvedt.
– Hva tenker Mattilsynet om jaktforbud vs. bestandsreduksjon for å ta ned smitten?
– Dette er spørsmål som vi også er opptatt av. Vi har derfor bedt om kunnskapsstøtte fra Veterinærinstituttet. Deres tilbakemelding blir en del av grunnlaget for Mattilsynets vurdering, sier Løtvedt.
Gode råd om fugleinfluensa
Hva skal du se etter: Symptomer på fugleinfluensa hos rovdyr kan være sirkelgange, skeiv hodestilling og dårlig balanse. Fugl kan svømme i sirkel eller svaier med nebbet rett til værs.
Hva skal du ikke gjøre: Ikke få panikk, for fugleinfluensa smitter svært sjelden fra fugl til mennesker. Men ikke ta på døde fugler og ikke ta med syke fugler hjem for å stelle dem.
Hva skal du gjøre: Må du flytte død fugl, vreng en plastpose over fuglen (som med hundemøkk) og vask hendene godt etterpå. Varsle uansett Mattilsynet slik at de kan vurdere behovet for prøvetaking.
For fuglejegeren: Fuglevilt er trygt å spise, men sørg for god hygiene ved håndtering. Støv fra fjørdrakta kan virvle opp, så flåing er mer renslig enn plukking (fukt isåfall fjærdrakten). Bruk gjerne engangshansker og jobb utendørs, eller vurder støvmaske. Ha rene redskaper og dekk godt til sår på hendene.
