MDG ønsker seg jaktfrie nasjonalparker, men forskere JEGER har snakket med mener klimaendringer, overdreven utbygging og bruk av naturen i nasjonalparkene er en større trussel enn jakt.
I en kronikk i Nationen 13. januar skriver Rasmus Hansson i MDG at «naturen forvaltes på premissene» til jegerne, og hevder at jakt i nasjonalparker ødelegger mulighetene for andre å komme tett på ville dyr og fugler.
– Det er ikke primært et jaktforbud vi trenger, sier Stein Joar Hegland, professor i økologi ved Høgskolen på Vestlandet.
I slutten av januar leverte stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg i MDG et representantforslag til Stortinget om å utrede jaktfrie områder i nasjonalparker i Norge. Forslaget er nå til behandling i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Politikerne i MDG skriver at formålet med dette forslaget «er å gi nordmenn mulighet til å oppleve et mest mulig urørt og opprinnelig norsk dyreliv i Fastlands-Norge.» De understreker at «hensikten med jaktfrie områder i nasjonalparker er at de skal kunne oppleves og studeres, ikke at de skal stenges.»
Jaktforbud – ikke løsningen
Professor i økologi og forskningsgruppeleder for landskap, økologi og klima ved Høgskolen på Vestlandet, Stein Joar Hegland, mener at jakt skal reguleres strengt. Han er ikke fremmed for å opprette jaktfrie soner, men tror ikke et generelt jaktforbud i verneområder er løsningen.
– Det er jo ikke regulert jakt, slik den har vært drevet i Norge etter andre verdenskrig, som er trusselen mot våre ville dyrebestander i dag. Det er hyttebygging, friluftsliv og turisme, vei- og energiutbygginger som først og fremst er problemet, sammen med klimaendringene, sier Hegland.
– Sånn sett er det ikke primært et jaktforbud vi trenger, men kanskje heller et ferdsels- og utbyggingsforbud i og rundt våre nasjonalparker. Dette er nok ikke like salgbart i opinionen, men for arter som sliter med dagens klima- og arealbruksendringer, slik som villreinen, så ville dette vært mye viktigere å ta tak i på nasjonalt politisk nivå, understreker Hegland.
JAKT: Professor i økologi, Stein Joar Hegland, sier jegerne kan være de fremste naturvernerne, da de har en egeninteresse i å forvalte bestandene godt.
Hyttebygging og ferdsel
Oddgeir Andersen, seniorforsker i økologi ved Norsk institutt for naturforvaltning (NINA), mener i likhet med Hegland at mye hyttebygging og ferdsel i fjellet og randsonen av nasjonalparkene, er en stor utfordring.
– Det bygges mye hytter i fjellskog. Dette utgjør et vesentlig arealtap for ryper. Hyttebygging medfører også forstyrrelser i områdene rundt hyttefeltene. Folk går tur, gjerne med hund sommer som vinter. Dyrene er utsatt for ekstra forstyrrelser, mot det de normalt ville oppleve uten hyttebygging. Med folk i fjellet gjennom året har vi et mye større forstyrrelsesregime sammenlignet med tidligere. Rypene holder seg gjerne i fjellskogen vår, sommer, høst og vinter. Jeg vil nok tro at vi bør unngå å bruke disse områdene mindre nå, særlig hvor det er hyttefelt.
– Vi bygger ned naturen og forstyrrer. Det er de to viktigste forholdene man må unngå for å redusere eller unngå tap av biologisk mangfold. Vi må ta vare på leveområdene til dyrene – det er det aller viktigste, sier Andersen
Andersen forteller at forskningen peker i retning av at klimaendringene overstyrer jaktas påvirkning i forhold til småviltet.
– Det indikerer sammenhengene, men vi får ikke gjort så mye med det, sier professoren.
BEGRENSE FERDSEL: Andersen og Hegland er enige om at hvis dyr skal få tilbake sin naturlige atferd, må også ferdselen i nasjonalparkene begrenses. Ikke bare jakta slik MDG tar til orde for.
Jegerne – de fremste naturvernerne
I leserinnlegget i Nationen skriver Rasmus Hansson «at natur hvor det ikke jaktes, er annerledes, og at du kan oppleve ting, som jaktet natur ikke gir deg.» Han mener at «dyrene blir mindre sky» uten jakt, og at jaktfrie områder vil gjøre at «naturen, naturopplevelsen og selvfølgelig reiselivet, blir beriket».
– Hegland, hva tenker du om disse uttalelsene til Hansson?
– Vi vet at bestander som det blir drevet regulert jakt på klarer seg bedre enn dyrebestander som det ikke blir jaktet på, og som bare er til for turisme o.l. Dette kan være fordi jegerne kan være de fremste naturvernerne, siden de har en egeninteresse av å forvalte bestandene godt.
– Ved god og streng regulering, for å motvirke negative effekter av for eksempel ny teknologi og kommersialisering av jakt, så kan aktiv jaktforvaltning være et godt verktøy for å ta vare på våre viltbestander.
– At jakt kan påvirke bestander, både strukturelt og atferdsmessig, vet vi. At jakt skulle medføre mer skyhet hos dyr og fugler, enn annet friluftsliv og arealbruk, tror jeg ikke vi kan slå fast, sier Hegland.
SÅRBAR: For arter som sliter med dagens klima- og arealbruksendringer, slik som villreinen, så er det mye viktigere å ta tak i dette på nasjonalt politisk nivå, enn jaktfrie nasjonalparker, mener Hegland.
Hakkebakkeskogen-situasjon
Oddgeir Andersen forteller at habituering er et sentralt begrep i denne sammenhengen. Habituering er et dyrs eller menneskets evne til å tilpasse seg til omgivelsene, som for eksempel å venne seg til lyd eller lukt.
– Dyr kan venne seg til ulike stimuli, men de kan også bli reddere og reddere, hvis de blir skremt hver gang noe skjer. Da kan de velge å flykte, og vil da sannsynligvis bli mer sensitive for påvirkningen. Dyr kan reagere ulikt, og jeg tror ikke det er mulig å sette to streker under svaret. Eksempelvis har flere dyrearter tilvennet seg et liv i byer.
– Det er ikke slik at hvis du stopper all jakt i nasjonalparkene, vil dyrene få leve stille og fredelig og ikke bli redd for mennesker. At du nærmest vil oppnå en «hakkebakkeskogen»-situasjon, sier Andersen.
Verken seniorforsker Andersen eller professor Hegland mener altså at det nødvendigvis er slik at dyrene blir mindre sky om du fjerner jakta. De er enige om at hvis dyr skal få tilbake sin naturlige atferd, må også ferdselen i fjellet begrenses, ikke bare jakta slik MDG tar til orde for.
– Nasjonalparkene i Norge ligger i fjellområder, der har vi vill- og tamrein. Det er i dag en stor diskusjon om villrein i forhold til ferdsel. DNT og villreinfolket er ikke alltid på bølgelengde i forhold til turstier og hensyn til dyrene. Hvis dette skal ha en effekt, kan du ikke bare fjerne jakta, men også ferdselen, sier Andersen.
IKKE HAKKEBAKKESKOGEN: Det er ikke slik at hvis du stopper all jakt i nasjonalparkene, vil dyrene få leve stille og fredelig og ikke bli redd for mennesker, sier seniorforsker i økologi ved NINA, Oddgeir Andersen.
God forvaltning
Andersen mener vi har en god forvaltning av rypebestanden og jakta generelt i nasjonalparkene i dag.
– Jeg tenker at forvaltningen i dag er god. Vi har bestandsovervåkning med rypetakseringen. En stor folkedugnad med frivillige som er ute og takserer rypa hvert år i enormt mange områder i Norge. Vi har god oversikt både av produksjonen og bestanden. Sånn sett har vi god kontroll. Jaktrettighetshaverne begrenser uttaket i dårlige år, slik det er anbefalt.
– Samtidig vil jeg også si, at jeg tror ikke vi gjør noen skade hvis vi freder noen av arealene for jakt. La oss si om for eksempel Rondane nasjonalpark i Gudbrandsdalen, hadde hatt et areal det ikke skulle jaktes i. Det hadde ikke hatt så mye å si i prinsippet. Skal man gjøre noen nasjonalparker jaktfrie for å ta vare på dyre- og fuglelivet, må man også begrense ferdselen, understreker Andersen.
TETT PÅ: Det er fullt mulig å komme tett på dyre- og fuglelivet i dagens nasjonalparker, hvor det utøves jakt. Her fra Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
Alternative løsninger
Hegland er også positiv til å prøve ut jaktfrie soner, men istedenfor å innføre et jaktforbud mener han at politikerne heller bør gå i dialog med jegerinteressene, og finne fram til gode løsninger.
– Alle parter ønsker å ta vare på naturen og viltet. Jaktfrie soner kan være et mulig tiltak, men da bør man ha jegerne med seg og ikke mot seg. Som sagt tror jeg vel egentlig ikke at et jaktforbud er veien å gå, men at man bør lage større og flere soner der ferdsel av alle typer ikke blir fremmet. Det kan man gjøre ved å stenge veier, stier, hytter m.m. Det tror jeg ville vært bra for å redusere både hvordan moderne friluftsliv og jakt kan påvirke dyrelivet, sier Hegland.
Andersen forteller at den gamle øvre delen av Pasvik nasjonalpark er fredet, og at det er lovfestet at det skal være jaktfritt. I Anarjohka nasjonalpark er det kun reindriftsutøverne som har lov til å jakte, og er i praksis et jaktfritt område.
– Kan det være aktuelt å forske på slike områder, som allerede er jaktfrie?
– Ja, absolutt. Vi har ikke etablert jaktfrie referanseområder for rypeforskning per i dag, avslutter Andersen.
Det kan bli mindre jakt på villrein om Miljødirektoratet og NINA får viljen sin. De foreslår flere drastiske tiltak for å redde villreinen i Sør- Norge.
Hvor galt kan det gå når to fjellvante Tromsø-væringer skal på rypejakt på flate Hardangervidda? Kloke av skade gir vi deg tipsene du trenger for å lykkes.
Den stille septembermorgenen har åpnet seg til en vakker høstdag på rypejakt i fjellet. Allerede på veg opp de første bakkene i Forollhogna brenner sola i nakken.
Reinen i Rondane er kjent for å være notorisk vanskelig å jakte på. Lettstøkt og lettbeint er den generelle holdningen, likevel er det noen som har suksess her år etter år.
Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
