Økning i rådyrpåkjørsler
Stort sett er folk flinke til å melde ifra, men det har vært litt så som så med rådyr i senere tid:
– Folk får det jo inn med teskje at de skal melde ifra, og at de ikke blir straffet! Men først dagen etter – når de ser skaden på bilen – sier de ifra. Hvis du ikke varsler når uhellet har skjedd, har du ingen bevis og kan miste forsikringserstatningen, påpeker han.
Ved elgpåkjørsler er det ikke mange tilfeller hvor det ikke blir varslet, siden det gjerne er snakk om store skader på bilen. Elgkuene er overrepresentert i statistikken, med en andel på 40–45 prosent. For det første er det flere av dem, og i tillegg beiter de oftere langs veier og jernbane.
Farlige trafikanter
Olbergsveen har jobbet mye med NSB og Statens Vegvesen omkring tiltak som skal forhindre påkjørsler. Det dreier seg blant annet om bedre belysning langs veiene og rydding av kratt.
Snømengden og når på høsten snøen kommer, påvirker sterkt antallet og hvor de fleste påkjørslene skjer. Månefasene har også en god del å si: Når det er sterkt lys fra månen, ser elgen bedre og er mer aktiv om natta, med flere ulykker som resultat. Litt snøvær rundt fullmåne er oppskriften på travle døgn:
– Kommer det mye snø i januar, kan jeg nesten sove med klærne på. Da har vi påkjørsel – opptil flere – hvert eneste døgn, sier han.
Ulv og elg
Men også innenfor jakta har Jan Erik et stort engasjement: Han har jaktet elg i 58 år og kun mistet to kalver fordi han skjøt regelrett bom.
– Jeg er kritisk til den nye måten å føre «sett elg»-skjema på: Hver observasjon skal føres som en elg. Passerer en elg hele postrekka, blir det jo observert like mange elger som det er jegere. Hvordan skal det gå an å forvalte elgstammen da, spør han.
Ulv og elg er også noe som opptar ham: Det var mye skogskader en periode og det ble besluttet å skyte ned elgstammen. Men da det kom reviretablering i en nedadgående elgstamme, måtte forvaltningen passe på:
– Vi har hatt Kynnaflokken i tjue år nå. Fra 2007 til 2014 hadde vi mye elg, og merket nesten ikke at ulven tok 120 elg. Men de som har ulvehiet på terrenget sitt, vil nok merke at det blir lite kalv. Med en fast flokk er det forholdvis greit å forvalte elgen når man får erfaring. Men enkeltulver gir en x-faktor i regnestykket, understreker han.
Merittert skytter
Ingen ettersøksjeger uten skyteferdigheter:
I gangen henger 400–500 medaljer. Han kan vise til 3. plass i kongelaget på Landsskytterstevnet, fire seiere i felthurtigskyting, og har blitt blant de 7–8 beste i flere nordiske mesterskap.
– De siste årene er det blitt få konkurranser. Jeg har en nakke som ikke er helt god, men jeg slenger meg med på jaktfelt innimellom.
Jan Erik bruker den vanlige jaktrifla i .308 som ettersøksvåpen. Den er bygd på ei Sauer-låskasse og foretrekker Barnes-kuler i embets medfør. Han understreker flere ganger viktigheten av å bruke lyddemper:
– Du kan jo tenke deg smellen når du står nedi veigrøfta og skyter! I tillegg står det gjerne folk og ser på.
Effektive ettersøk
Olbergsveen bruker løshunder som ettersøkshund.
– Det er kun et spørsmål om trening: Stort sett er dyrene skadd med blod og slikt i sporet, og det oppdager en hund. Er det flere dyr i følge, følger hunden alltid sporene etter dyret som er skadd. Som regel kan man konkludere med om dyret er livstruende skadd eller ikke etter å ha undersøkt skadestedet og deretter sporet i 7–800 meter, forteller Olbergsveen.
De fleste ettersøk varer et par timer, men det kan også ta atskillig lengre tid.
– Et år ble en elg påkjørt på julekvelden. Vi måtte ut. Den fortsatte vi etter både 1. og 2. juledag før vi lyktes, så det var den julefeiringa… Men heretter skal jeg nyte ribba med god samvittighet. Nå får andre dra ut i kulde og snø for å jakte påkjørt elg, sier Jan Erik.
