NJFF mener selkvotene er altfor lave

– Vi har over ganske mange år prøvd å fortelle Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet at det er mye mer sel i Oslofjorden enn de hadde i sine beregninger. Til slutt gikk Havforskningsinstituttet med på å bli med oss ut i båt og telle selv, sier Øystein Cock Rønning, fylkessekretær i NJFF Vestfold.

Tellingen ble gjennomført i august 2014, når selen trekker opp av vannet og har hårfelling.

– Bare på ett skjær kunne vi se flere steinkobber enn det Havforskningsinstituttet hevdet var i hele Oslofjorden, sier han.

– Men alle skjønner at dette er minimumstall. Men hvor mange flere seler det er enn vi klarer å se, det vet vi ikke. Dette burde det vært forsket på. I all annen viltforvaltning legger man jo på et antall dyr for å kunne gi en mer reell bestandsanalyse. Men det gjør man ikke med selen, sier Cock Rønning.

Even Moland, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet (HI), tilbakeviser uttalelsen fra NJFF.

– I perioden 2011-2016 beregnet HI antallet steinkobber i Oslofjorden til 429. Så store grupper får sjelden plass på ett skjær. Når det gjelder bestandsberegningene, er det usikkerhet rundt disse som tas med i vurderingen. Når Fiskeridirektoratet fastsetter kvoter, tas det også hensyn til en viss dødelighet som skyldes at sel er sårbar for drukning i fiskeredskaper, sier han.

Forsiktig uttak

Nettopp argumentet om drukning i garn er ifølge Cock Rønning én av grunnene til at Fiskeridirektoratet setter det NJFF opplever som ei lav kvote.

– Nå er det forbud mot bruk av garn i hele Oslofjorden for å verne torsken – og kvota har likevel ikke økt, selv om daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik lovte å øke selkvota med 20 prosent som kompensasjon for torskefredningen. Men dette velger Fiskeridirektoratet å ignorere.

– Både steinkobben og skarven spiser også næringen til torsken. Med andre ord er det et stort press på torsken. Da må vi løse problemet fra flere hold, sier Cock Rønning.

Fiskeridirektoratet svarer at kvota ble økt med 20 prosent det året torskefredningen ble innført.

– Da kysttorsk-vernet ble innført i 2019, ble samtidig kvota økt på steinkobbe i Østfold, Vestfold og Telemark. Det gjaldt kun dette året, og det var en politisk beslutning, sier seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet Olav Løkved.

Han understreker av Fiskeridirektoratet som forvaltningsmyndighet forholder seg til kunnskapen om kystselbestander som de får fra Havforskningsinstituttet.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen bekrefter også kvoteøkningen i 2019:

– Det er riktig at det ble foretatt en ad hoc 20 prosent økning av kystselkvotene i Østfold, Vestfold og Telemark for året 2019, i forbindelse med fastsettelse av beskyttelsestiltak for kysttorsk, sier han til JEGER.

Ingebrigsten forklarer at kvotefastsettelsen skjer for ett år av gangen, på grunnlag av råd fra Havforskningsinstituttet, og man kan ikke vedta generelt at en viss kvoteøkning for ett år skal gjelde også for senere år.

Fiskeri- og sjømatministeren opplyser også om at Nærings- og fiskeridepartementet i oktober 2020 ba Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet om å gjennomføre revisjon av forvaltningsplanene for kystsel.

Det vil blant annet i løpet av 2021 samles inn genetiske prøver av steinkobber som grunnlag for en inndeling av bestanden i genetisk begrunnede forvaltningsenheter.

– Dette innebærer en prosess som sikrer at kvoterådene for kystsel står seg best mulig over tid. Vi er også opptatt av selbestandens betydning for fiskebestandene, ettersom kystsel og kysttorsk virker i stor grad å konkurrere om samme mat. Alt dette er med på å understreke prinsippet om at forvaltning av sjøpattedyr og deres bestandsstørrelse baseres på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen, sier han.

Ifølge Ingebrigsten vil departementet vurdere tiltak fortløpende dersom det skulle oppstå en særskilt situasjon som tilsier endringer i kvotene.

Beveger seg over store områder

Havforskningsinstituttets nyeste estimat anslår at det er omtrent 600 steinkobber med tilhold i ytre Oslofjord, og ytterligere 300 om man regner fra Agder til svenskegrensen. Forskere fra instituttet har GPS-merket et antall steinkobber som kan følges på sealtracker.hi.no.

Steinkobbene, som ble merket høsten 2020, beveger seg fra nasjonalparkene Jomfruland og Færder til Ytre-Hvaler og Kosterhavet nasjonalpark.

Mennesket har total dominans i kystøkosystemet. Likevel klorer selen seg fast langs kysten vår og opprettholder bestander mot alle odds. Det er ganske fascinerende, og et sunnhetstegn for økosystemet

– Sporingen viser at steinkobbene i indre Skagerrak har et stort hjemmeområde. Dyrene beveger seg gjennom to land, tre fylker og fire nasjonalparker. Disse store bevegelsene bidrar til å forklare at det i noen perioder er flere dyr i noen områder enn det var da tellingen ble utført, forklarer Moland.

Han mener den fylkesvise forvaltningen og den fylkesvise kvoteberegningen mildt sagt er mangelfullt fundert i lys av den kunnskapen som nå er tilgjengelig Moland ledet prosjektet «Krafttak for kysttorsken», der feltarbeidet pågikk fra 2017 til 2019.

– I dette prosjektet opplevde vi selv å finne druknet sel i våre ruser og teiner. Det forteller noe om hvor sårbar selen er for å drukne i fiskeredskap. Det er store mørketall, fordi yrkesfiskerne sjelden rapporterer inn bifangst av sel, sier han.

– Driver ikke predatorkontroll

Han viser til at yrkesfiskere har dispensjon fra både torskeforbudet og garnforbudet i Indre Skagerrak og ytre Oslofjord.

Havforskningsinstituttet har videre brukt stille droner for å fotografere sel som ligger på land under hårfellingen for å få så nøyaktige tellinger som mulig. Moland minner om at all høsting av jaktbart vilt reguleres etter prinsippet om et bærekraftig uttak over tid.

– Mennesket har total dominans i kystøkosystemet. Likevel klorer selen seg fast langs kysten vår og opprettholder bestander mot alle odds. Det er ganske fascinerende, og et sunnhetstegn for økosystemet. Hovedoppgaven vår nå er å bidra med kunnskap for å restaurere økosystemer, ikke å drive predatorkontroll, sier Moland.

Mer viltforvaltning

Hvordan jakta og viltet forvaltes i Norge er et viktig tema for oss i JEGER. Vi holder deg oppdatert på lovendringer, og fugleinfluensa og status på skrantesyke i Norge.

Vi skriver også om forskning på jakt og vilt, og bestander på sel og jakt på rovdyr som gaupe, bjørn og ulv.