Furunes (Sp) er tidligere ordfører i Meråker kommune, og kjent for mange fra de såkalte ordføreroppropene mot rovdyrforvaltningen, som to ganger samlet over 200 ordførere i protest mot dagens rovdyrforvaltning.
Hun stod i spissen da daværende klima- og miljøvernminister Olav Elvestuen (V) bad Trøndelag om å rydde mer plass for bjørn for å nå bestandsmålet fra rovviltforliket fra 2011.
Furunes er fornøyd med rapporten fra NINA. Forskerne har konkludert med at arealet i forvaltningsområdet er stort nok til kunne få tre ungekull.
– Rapporten viser at vi kommer til å nå bestandsmålet ved å følge rovviltforliket til punkt å prikke. Men det kommer til å ta tid. Det åpner også forliket for, sier Furunes.
Hun mener det er viktig tenke på beitenæringens beste i prioriterte beiteområder og rovdyras beste i rovdyrprioriterte områder.
– De store konfliktene vi har hatt flere steder i Trøndelag tidligere og nå i Namdalen, handler om at vi opplever at forvaltningen beskytter rovdyrene, selv i beiteprioriterte områder, sier Furunes.
Hun sier at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har vært lite villige til å gi fellingstillatelse på bjørn i beiteprioriterte områder for å komme nærmere bestandsmålet.
– Grundig arbeid
– NINA har gjort et grundig arbeid med å svare på spørsmålene fra rovviltnemda i region 6. Rapporten fra NINA er god. Men vi trenger litt mer tid for å gå gjennom rapporten, sier seniorrådgiver i viltseksjonen i Miljødirektoratet Anders Braa.
Han sier at Miljødirektoratets utgangspunkt er at forvaltningsområdet for bjørn må være stort nok for å kunne nå målet om tre ynglinger i året.
– Sannsynligvis vil binner i økende grad benytte hjemmeområder som også overlapper med tilgrensende beiteprioriterte områder på norsk side når bjørnebestanden vokser. Det kan øke sannsynligheten for felling av flere binner utenfor forvaltningsområdet og dermed påvirke arealbehovet som er nødvendig for å oppnå bestandsmålet. Hvor stor betydning det har er foreløpig uklart, sier han.
Rovviltforvaltning
Rovviltforvaltning
Norsk rovviltforvaltning fungerer i korte trekk slik at partiene på Stortinget har inngått et rovviltforlik som beskriver hvordan bjørn, jerv, ulv og gaupe skal forvaltes i Norge.
Stortinget ønsker at rovdyrene forvaltes mest mulig lokalt. Derfor finnes det én rovviltnemd i hver av de åtte regionene forvaltningen er delt inn i. Nemdene oppnevnes Klima- og miljødepartementet og Sametinget.
Det er nemdenes oppgave å gjennomføre politikken til Stortinget. Nemdene velger også områder innenfor sin region der det skal være rovdyr, og der det ikke skal være rovdyr.
Bestandsmålene, altså et tall på hvor mange individer av et type rovdyr som er ønskelig i et område, bestemmes av Stortinget.
Minst ti år
Selv om det rovdyrprioriterte området i Region 6 er stort nok til å nå bestandsmålet, viser rapporten også at det beste habitatet er i grensetraktene mot Sverige, og den sørvestlige delen av Namdalen.
– Bjørnene som oppholder seg i de gode områdene tett inntil grensa har høyere risiko for å bli skutt om de krysser over til Sverige, sier Ole-Gunnar Støen, seniorforsker ved NINA.
I 2011 var det 11 binner i Region 6. Med en vanlig bestandsutvikling ville det i 2019 vært 29 binner om det ikke var felling hverken på norsk eller svensk side, og ikke 12 binner slik man estimerte for 2019, ifølge forskerne.
– Utfordringen er habitatfordelingen. Skal man nå bestandsmålet i nær fremtid må nok antallet binner øke mer vestover, sier Støen.
NINA estimerer at det vil ta minst ti år å før bestanden av binner er høy nok til å sikre tre årlige bjørnekull i regionen, dersom binnene forstetter å oppholde seg langs grensa og antall fellinger er tilsvarende som det har vært de siste årene.
Mer om viltforvaltning
Norge har den siste villreinstammen i Europa, og har derfor et særlig forvaltningsansvar.
JEGER.no holder deg oppdatert på skrantesjuka og hvordan viltet generelt i Norge forvaltes. Les mer om kvotejakt på gaupe og lisensjakt på ulv.
Hold deg oppdatert på fugleinfluensa i Norge og hvilke konsekvenser det får for jakt og fangst.
