Årets fellingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble felt 46.356 hjort, mens elgen nå er stabilt nede i rundt 30.000 årlige fellinger. Bare fra i fjor har hjortens fellingstall økt med 5,8 prosent, mens det har vært en økning på 37,5 prosent de siste fire åra.

Bare for å sette det ytterligere i perspektiv: Det var først i 1992 at hjortejakta ble liggende stabilt over 10.000 årlige fellinger. Allerede seks år seinere (1998) passerte hjorten 20.000 fellinger, mens 30.000-merket ble passert ytterligere 9 år seinere (2007). De siste tre årene har fellingstallene ligget over 40.000, med siste høst som all time high. Det er nå bare Oslo, Troms og Finnmark som ikke har hjortejakt. 

Annonse

– Er det mer å gå på, eller nærmer hjorten seg samme knekkpunkt som elgen?

– Min vurdering er nok at vi fortsatt skal litt opp på Vestlandet og i Trøndelag. Jeg ser imidlertid for meg at økningen ikke blir like stor de neste åra. Men når det er sagt, så har vel de fleste av oss som har prøvd å si noe om utviklingen, ikke alltid truffet like godt, sier forsker Erling Meisingset ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). 

– Jeg tror bestandsveksten på Sørlandet og Østlandet vil bli sterkere de neste årene. Tradisjonen for å jakte hjort er ikke så sterk, og uttaket er såpass lavt at vi kan forvente en bestandsøkning bare av den grunn. Det er nok her det er mest plass til mer hjort, både i områder der hjorten nå er fast innslag og i områder der det fortsatt kun er fåtallige bestander. Potensialet er størst i de kystnære områdene, sier Meisingset, og får støtte fra Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo:

– På Vestlandet vil ytterligere økning gi dyr i dårlig kondisjon, mens det i andre regioner er plass til mye mer hjort uten at vi nødvendigvis vil få betydelig kondisjonsnedgang. Noe makstall rent biologisk er slik sett ikke nådd, men dit vil vi nok helst ikke. Om bestanden går opp eller ned, skyldes i hovedsak hvordan vi legger opp avskytningen. Valget er å ha færre dyr i god kondisjon eller mange dyr i dårlig kondisjon. Klimamessig er hjorten en vinner: Den er tross alt på den nordlige utbredelsesgrensa i Norge, sier Mysterud.

Elg
Sliter mer: ...mens elgjegerne trolig har passert middagshøyden.

Mens hjorteavskytinga har økt med 4-5 ganger på tredve år, har elgen på samme tid gått tilbake etter å ha snust på 40.000-tallet ved to-tre anledninger. Er 30.000 felinger et resultat av hard nedskyting og en villet utvikling?

– Man har bevisst skutt ned stammen på grunn av overbeiting. Det starta på Sørlandet, men har blitt et problem for store deler av Østlandet. Dessverre responderer ikke elgens kondisjon raskt når bestanden går ned, slik man hadde håpa. Det har mest sannsynlig sammenheng med at elgen beiter mye på vedvekster som ikke henter seg inn raskt. Som kontrast: Skyter vi ned hjortestammen i et område, øker vektene ganske raskt.

– Jeg synes det er urovekkende med en del ekstremt lave kalvevekter i store deler av Sør-Norge. Det var lenge et fenomen kun på Sørlandet. Mest sannsynlig ser vi starten på klimaeffekter som ikke vil være gunstige for elgen på sikt. Tørkesommeren 2018 senket kalvevektene med rundt 10 prosent – og det er mye. Jeg tror situasjonen vil forverre seg framover, sier Mysterud.