Rypejakt i regnvær - Vått eventyr i Namdalen

Når det regner i Ytre Namdalen, er det gjerne alvor – og det er det ofte. Det regner sammenhengende hele kvelden og natta. Først på morgensiden går det over i byger. Vi legger i vei. En god time etter avfart krysser vi Bjørelva. Foran oss ligger kremterrenget.

– Nå får i alle fall hundene noe å jobbe med. Den evige optimisten Olav Rakbjørg (50) sjekker vinden, mens samboer Marthe Strand (32) nøkternt parerer:

– Om nå bare rypene er hjemme.

Nye muligheter

Rypene er ofte medgjørlige i finvær. Men i går var de nervøse og følte lavtrykket som var på vei. I tillegg ble det håpløst tørt for hundene utover dagen; en dårlig miks for dem som er mer opptatt av jakt enn friluftsliv. 

Nå småregner det, og været kan best karakteriseres som småhustrig. I dag vil det i alle fall ikke mangle på lukter: Våt vegetasjon og våt rype vil rive godt i ei veltrent hundenese. Så spørs det bare hvor rypa ligger og hvilket humør den er i.

Vi rekker ikke langt før vi får første hint. Drevne Langlandsmoen Black Duo (3,5) får æren av å starte ballet. Pointeren revierer bra og slippet er ikke mange minuttene gammelt før han tar stand i åpent landskap. 

Duo tar sjelden blindstand. Når Marthe går opp bak hunden, er hun rimelig sikker på at det fremdeles ligger noe der fremme.

LES OGSÅ: Sein høst på Seiland

Katapult på kommando

Duo har aldri vært spesielt trang i reisen, men denne gangen blir han stående på stedet hvil til skytteren er klar. Et lite «jahh» og Duo spurter inn i et lavt kjerr. Opp fyker ei enslig rype 3–4 meter foran ham. 

Les også: Gode råd for å jakte rype på Hardangervidda

Marthe gir fuglen noen meter ekstra før skuddet går og rypa nærmest eksploderer i en fjørdunge og går rett i bakken.

Om Duo gikk i skuddet? Han ventet til han fikk reisingsordre – og så var det som en katapult! Selv om rypa fikk noen ekstra meter, rakk han ikke å stoppe helt opp innen skuddet gikk. Men han bremset der de fleste ville akselerert.

– Du holdt igjen, og rypa eksploderte i en fulltreffer! 

Olav har holdt seg i bakgrunnen i situasjonen, men er minst like oppglødd som samboeren. Selv er Olav meget erfaren både som jeger og hundefører, men han er også veldig innstilt på å få frem andre. Og i dag er det Marthe som skal skinne.

«Verre er det med Flåttådalselva, som har steget en god halvmeter pluss moms. Riktignok er vi for lengst gjennomvåte, men det skjer likevel noe når vannkant og trusekant møtes. Det blir så j….. k-k-kaldt.»

Ivrig ungdom

Den kjappe apporten etterfølges av en lengre utredning som ikke åpenbarer flere bevingede. Det er tid for hundebytte. 14 måneder unge Rakbjørglias Amigo Bam Bam svarer for tilliten med å gå ut både fort og stort, og revierer fint ut på sidene. 

Les også: Rypejakt på eventyrlige Sørøya

Vi jakter hele gradienten fra granskogen til de øverste toppene og får mest rypekontakt i nærheten av de øverste bjørkekrullene.

– Han får i alle fall med seg mye terreng, sier Olav og følger ham med blikket. – Men han kunne gjerne sjekket ut nærområdene først. Det er fort gjort å gå inn i ubrukt terreng om hunden bruker mye tid på sidene og mindre fremover. 

Vi stopper derfor opp i perioder for ikke å komme foran hunden, før vi fortsetter rolig videre. Så lenge hunden er ute i søk, har det ingenting for seg å haste av gårde.

Guide: Slik jakter du inn den unge hunden

– Inngangen til en stand forteller mye. Det er én av årsakene til at jeg helst vil se hunden med egne øyne og ikke bare som et plott på en skjerm, framholder Olav.

Lukt og fordamping

Alt vilt gir fra seg lukt. Selv ei trykkende rype med hjertefrekvensen redusert til et minimum, er ikke luktfri. Det lukter av rypas pust, og den avsetter en duftsignatur når den beveger seg på bakken.

For at hunden skal oppfatte vitringen, må luktpartiklene være flyktige og kunne «suges inn» i hundens nese. Jo kraftigere fordampingen er, desto tydeligere kjenner hunden lukta. Men der fordampingen er kraftig, forsvinner også duftsporet raskere.

Luktmengden tilgjengelig for hundens nese avhenger dermed av temperatur: Om bakken er varmere enn lufta, fordamper luktpartiklene og blir «hengende» nær bakken. Det gir høy tetthet nær bakken. 

Det kan illustreres med ei kokeplate: Om du legger en dråpe vann på plata, blir vannet liggende. Setter du på plata, fordamper vannet fort, selv om varmen er svak. 

Derfor er det enklest å følge rypas beitespor når det er varmere på bakken enn i lufta, slik det gjerne er om morgenen tidlig på høsten. Når lufta varmes opp utover dagen, fordamper duftstoffene og er ikke lenger tilgjengelige for hundenesa. 

Derfor er det viktig å starte jakta fra morgenen om det meldes solskinn, så kan man heller ta siesta når forholdene blir «umulige» for hunden senere på dagen. I overskyet vær blir dagstemperaturen lavere og fordampingen skjer over lengre tidsrom. Da kan hundene få gode luktforhold også lengre utover dagen.

Burger King sikrer lunsjen

Små regnbyger kommet i ett, avbrutt av oppholdsperioder hvor sola halvhjertet prøver å trenge gjennom. Trenden er imidlertid klar: Regnet er i ferd med å komme på defensiven. Men alt er bløtt, temperaturen moderat og føret blytungt for oss alle.

Guide: Vinnertips for vinterjakt på rype

Rypene trykker stort sett bra, men resultatene kan kort oppsummeres som «fortapte sjanser». Da kan det være greit med en lunsj for å roe ned litt og nullstille.

Det blir en hustrig lunsj, sponset av Red Bull og inntyllet i plastfrakker fra Burger King. Medbrakte tennbriketter sørger likevel for at det blir bålkaffe mot alle odds. Lunsjen blir dog ikke overdreven lang; det er tross alt grenser for hvor lenge vi orker å sitte klissvåte. Da er det bedre å bevege seg.

Bom-bom for Bam Bam

Som sagt så gjort. Straks etter får Bam Bam frie tøyler. Det har alltid en tendens til å skje noe rett etter lunsj. Så også denne gang:

Skylaget er i ferd med å sprekke opp, men alt er fremdeles vått idet Bam Bam tar stand foran et stort kratt 150 meter borte. Når vi nærmer oss, ser Olav rypehalser i bevegelse. Om hunden begynner å avansere, kan situasjonen fort bli utløst. Det småhaster med å komme seg opp i situasjonen.

Men Bam Bam ser ikke fuglene. Han blir stående helt i ro, og rypene ser ut til å roe seg. Marthe smyger forsiktig opp bak unghunden med rolig stemme. Sammen avanserer de sakte noen meter. 

Så blir det blir full stopp. Bam Bam vil ikke følge på lengre. 

Et tydelig «JA» og han spurter frem. 12 ryper letter i spredt formasjon, hagla er allerede ved kinnet og alle venter første smell. Og venter. Og venter.

– F…., jeg fikk ikke av sikringa! stønner Marthe. Hun var så opptatt av hunden at selve skytinga kom i bakleksa. Og nå som hun kunne ha skutt si første rype for egen hund! Jaja, sånn kan det gå.

Dagens Dobbel

Men løpet er langt fra kjørt: Vi så rypene lande. Både fugl og jegere har likevel godt av å ro ned litt før neste framrykk. 

Så prøver vi. Setteren skuffer ikke: Etter noen minutter har han tatt stand omtrent der de 10-12 rypene slo seg ned. Denne gangen blir Olav med opp som ren back-up.

Med forrige blunder friskt i minne, kommer Marthe rolig opp bak hunden og tar en dobbeltsjekk på at sikringen er av. I mellomtiden har Olav parkert pointeren og funnet plass på flanken. 

Gjensidige nikk. Noen meter frem. Hunden følger på, og det stopper opp. En kjapp reisingsordre, og Bam Bam stuper inn i storkullet som letter spredt. 

Denne gangen følger hagla den ene rypa på ytterste flanke. Førsteskuddet går, rypa tilter nedover, andreskuddet går, og neste rype slår følge mens Bam Bam står børr!

– Double! jubler Olav tydelig stolt over samboerens skyteferdigheter, og har ikke engang hevet hagla. Skytterne gliser om kapp mens Bam Bam får utrede setet. Men det ligger ikke flere her, og etter tydelige oppfordringer henter han dem én etter én, pent levert til rettmessig eier.

– Og så du hvor rolig Bam Bam var? memorerer jeger-duoen samstemt fornøyde.

Ei hand å holde i

Etter hvert får Olav også flere muligheter, og sjansene utnyttes. Til og med sola glimter frem i perioder. Kan det bli bedre?

– Dette er noe annet enn i går, sier Marthe og snur seg strålende mot Olav.

– I går ble det ikke noen ordentlig jakt. Men i dag… repliserer han, og tar et sikrere grep om hagla bare for å understreke at i dag er det JAKT som gjelder.

Myrene har en metningsgrad som kraftselskapene drømmer om, og regngudene byr på påfyll. Hvem bryr seg om det? Ikke nå nei, men bare vent… 

For også denne dagen har en ende. Returen begynner relativt greit. Der vi i morges tok Bjørelva i to steg, leter vi litt før vi finner vadeplass. 

Verre er det med Flåttådalselva, som har steget en god halvmeter pluss moms. Riktignok er vi for lengst gjennomvåte, men det skjer likevel noe når vannkant og trusekant møtes. Det blir så j….. k-k-kaldt. Med tiltakende strøm blir det en utrygg ferd. Man må for all del unngå småsteinene på bunnen som har begynt å rulle i den tiltakende strømmen, ellers får man en svømmetur av det ugilde slaget. 

Men alt går så lenge foten finner fast grunn og man har ei hånd å holde. Og én ting er både to- og firbeinte jegerne enige om: Heller ei gjennomvåt jakt enn en topptur i trykkende varme.