Dette avgjør om du og hunden blir godkjent for ettersøk

Som dommer har jeg eller en kjentmann lagt sporet dagen før og satt av tid til dere. Da er det demotiverende å møte deltakere som verken har satt seg inn i regelverk, vet hva prøven går ut på og som stiller totalt uforberedt.

Jeg har opplevd noen som tilsynelatende kommer rett fra fest. Det er uhøflig og stjeler min tid og plass fra andre som står på venteliste for å ta prøven.

Det betyr ikke at du skal stille med klump i magen. Vi aksepterer at dagsform og forstyrrende moment underveis spiller inn. Men som til enhver eksamen så er det viktig å forberede seg:

Tren slik at du vet at dere kan klare momentene i NKKs prøveregelverket. Få andre til å legge spor, slik at du er komfortabel med å gå ukjente spor og leser hunden din godt nok. For det er her det ofte går galt: Føreren tolker ikke hva hunden gjør i sporet.

Her får du tipsene som hjelper deg dersom du vil trene hunden på blodspor.

Er du i tvil om regelverket, kan du lese deg opp her på siste revisjon av reglene for blodsporprøver og fersksporprøver.

Moment som blir vurdert under prøven

Så hva ser vi etter? Vi skal danne oss et inntrykk av dere her og nå – hvordan dere i samarbeid løser oppgaven. Et kunstig blodspor kan sjølsagt aldri sammenlignes med et ordentlig ettersøk, men det er denne prøveformen vi har å forholde oss til.

Vi dommere er også mennesker med egne preferanser, noe som gir litt ulik vektlegging. Vi vurderer faste moment underveis som grunnlag for et helhetsinntrykk. Disse momentene skal jeg nå si litt om. 

Sporstart

Her er hunder svært ulike. Noen tar et sniff på oppsparket med blod og starter direkte med sporing. Andre bruker tid på virkelig å få dufta fra jord, vegetasjon og blod i nesen før de begynner å følge sporet. 

Les også: Vi gir deg gode råd for å få en god ettersøkshund

Men oppi dette kommer også dagsformen: Iblant er ikke hunden «på» og virker uinteressert. Husk da at dommeren bedømmer det vedkommende ser der og da, ikke hvordan hunden pleier å oppføre seg.

Tempo

Tenk deg at dommeren er skytter under ettersøket. Dersom du og hunden har en rakett i baken, er det ikke lett å følge etter for å komme til skudd.

Dessuten er det vanskelig for fører å vurdere sportegn underveis. Hunden kan miste viktig informasjon hvis den løper forbi en vinkel med avhopp, og kan få problemer med å hente seg inn. Ekvipasjen lager dessuten mer støy på jakt etter et skada dyr. 

For lavt tempo er heller ikke bra, hvis hunden dobbelsjekker og virrer att og fram. Med forbehold om terreng, utfordrende arbeidsforhold (mye vær, vind, masse ferskspor osv.), så er 15–30 minutter rimelig innafor på 600 m prøvespor.

Tapsarbeid

To steder i sporet er det laget avhopp, med 10 meter uten blod i vinkel eller på en rett strekning. Her vil vi se hva hunden gjør når den mister sporet. Sporet er jo fortsatt der, for beina til sporlegger har satt av lukt, men blodkomponenten mangler.

Hvordan utreder hunden? Erfarne hunder jobber effektivt med å «ringe» inn sporet. En mer uerfaren hund bruker lengre tid og er mer rotete i sitt tapsarbeid. Noen gir opp, og stoler på at fører ordner opp – slik han pleier gjøre når han har lagt sporet sjøl. 

Konsentrasjon og vilje

Her kan mye spille inn på resultatet. En hund i god fysisk form som har trent variert på spor og med motivasjon for oppgaven, har større sannsynlighet for å lykkes med oppgaven.

Hunder som ikke klarer å holde fokus og konsentrasjon i 600 meter, vil også slite på et ettersøk. 

Noen hundeeiere trener på samme opplegg hele tiden. Hunder er jo ikke dummere enn at de lærer seg når sporet nærmer seg slutten.

Jeg har dømt hunder som legger seg ned og plent nekter å gå videre, for i deres hode har de gått sine 600 meter og er følgelig ferdige med jobben.

Vilje til å jobbe på et kunstig blodspor kan også variere. Friske spor av vilt kan være mye kjekkere. Svært ofte må prøver brytes nettopp fordi hunden skifter til et ferskspor.

Arbeidsmåte

Ulike raser har ulike arbeidsmåter, og innad i en rase er det også individforskjeller. Heldigvis, for det er jo meningen!

Så lenge hunden jobber for å finne ut av ting, spiller arbeidsmåten mindre rolle, forutsatt at det ligger en tanke bak.

Dommeren skal ta hensyn til hva slags type hund som bedømmes. En lavbeint hund som dachs vil jobbe annerledes enn en svart elghund eller en springer spaniel. 

Samarbeid hund/fører

Tidligere var det hunden man primært vurderte. Nå er teamarbeidet vektlagt mer, og det er egentlig en selvfølge, ikke sant?

Det er dere to i fellesskap som skal komme til mål. Som fører må du kunne lese hundens signaler og stole på at den tar de riktige avgjørelsene. Samtidig må du vite når du skal gripe inn hvis du tror hunden er på vei av sporet, og hjelpe den til å finne tilbake.

På ettersøk må dette gå automatisk, for der finnes det ingen fasit og dere må samarbeide. Jo mer dere trener, jo bedre tolker du hunden – og jo flinkere blir hunden til å fortelle deg hva den finner. 

Iblant har føreren en oppfatning av hvilken retning sporet går og er ikke enig med hunden. Da ser jeg innimellom at hunden blir dratt av sporet og tvunget inn på en ny retning. Hunden gjør det han kan for å si «staaaans – snu!», men til slutt gir han opp og går på måfå den veien føreren har staka ut.

Helhetsinntrykk

Når alle disse momentene er vurdert, skal resultatet munne ut i et helhetsinntrykk. Vi dommere stiller oss spørsmålet «Ville jeg tatt denne ekvipasjen med på et ettersøk»? Enkelt og greit.

Dersom dommer føler at det er for usikker sporing, der hundeføreren verken stoler på hunden eller seg selv, skal man ikke godkjenne ekvipasjen – denne dagen. For som sagt er det alt vi observerer der og da som avgjør godkjenningen, ikke hvordan dere har prestert tidligere eller håndtert reelle ettersøk.

Ofte er det kun små justeringer som skal til for at ekvipasjen vil lykkes neste gang. Ikke gi opp dersom hunden ikke ble godkjent for ettersøk. Ta kritikkskjemaet som en konstruktiv tilbakemelding om hva dere må jobbe videre med!

Husk at du må trene for å holde blodteften ved like.